Nordea har sett på hva som skjer med torsken før eksport i Norden

Det antyder at faktorer som nærhet til fiskefeltet, avstand til markedet, sesongvariasjoner i fisket og lokalt lønnsnivå påvirker mulighetsrommet til den lokale foredlingsindustrien.

Nordea Bank har sett nærmere på hva som har skjedd og hva som skjer med torsken før eksport i de nordiske landene Norge, Island, Grønland og Færøyene. Det gir oss kunnskap om hvordan lokal fiskeindustri utnytter torsken og hvilke faktorer som påvirker foredlingsgraden når industribedriftene er lokalisert nær ressursen.

• Les også: Torskeprisene presses opp

Norge

I Norge foredles torsken til en rekke produkter, men det siste tiåret har eksporten av sløyd og hodekappet torsk - både ferskt og fryst - økt på bekostning av filet og redusert antall norske filetbedrifter. Andelen torsk som foredles til konvensjonelle produkter (klippfisk, saltfisk og tørrfisk) har vært relativ stabil på rundt 45 prosent av norsk kvote, men øker i perioden med lavere kvoter. Det illustrerer at det er kostbart for fiskeindustrien å tilpasse produksjonskapasiteten til perioder med høye kvoter og at konvensjonell sektor har hatt høyest betalingsvilje for torsken i perioder med lave kvoter.

Hvis vi ser på konvensjonell sektor gikk det i fjor rundt 25.000 tonn torsk til produksjon av tørrfisk, 50.000 tonn til saltfisk og 100.000 tonn til klippfisk. De siste ti årene har eksportert mengde saltfisk falt, og stadig mer av torsken som saltes blir tørket før eksport.

Island

Slik som i Norge foredles også torsken til en rekke produkter på Island. Produktmangfoldet er imidlertid enda større der. Filet er den viktigst produktkategorien og de siste årene har det vært en økning i andelen fersk filet. 

Likeledes har vi observert en økning i eksporten av lettsaltet filet, et relativt nytt produkt av torsk. Veksten til filet har gått på bekostning av eksporten av fersk og fryst hel torsk.

Færøyene

På Færøyene foredles torsken til færre produkter enn på Island og i Norge. På Færøyene har fryst filet og saltfisk (filet og splittet) vært de dominerende produktkategoriene. I perioden 2014-2016 stod de for 65 prosent av den totale torskeeksporten fra Færøyene. 

Eksportstatistikken viser at kun mindre mengder fersk hel torsk og tørrfisk av torsk har vært eksportert de siste 15 årene. De siste årene har eksporten av fryst torsk (hg) økt, fordi færre fartøy produserer fileter om bord. Flere næringsaktørene antyder imidlertid at det er av midlertidig karakter og at andelen fryst filet trolig vil øke igjen.

Grønland

Siden år 2000 er det kun tre produkter av torsk som er eksportert fra Grønland: fryst filet, fryst hel (hg) og saltet torsk. Andelen fryst filet har imidlertid falt og er i økende grad erstattet av fryst hel torsk. I 2016 var to-tredjedeler av torskeeksporten fryst hel torsk (hg), en fjerdedel fryst filet, mens eksporten av saltet torsk har vært stabil på rund 10 prosent av eksporten. Det forteller at fryste produkter dominerer eksporten fra Grønland.

Funn

Vår gjennomgang viser at torsken foredles ulikt i de nordiske landene. En trend er imidlertid økt eksport av sløyd og hodekappet torsk. Denne torsken går enten til foredling i lavkostland eller nær forbruker. Lave lønnskostnader gir muligheter for manuell prosessering, noe som øker utbyttet og reduserer investeringene i kapitalkrevende utstyr. Foredling nær markedet gir større produktfleksibilitet, kortere leveringstid og lengre holdbarhet for både ferske og tinte produkter.

Framover må vi akseptere en global arbeidsfordeling i foredling av torsk hvor størrelsen på kvotene, kapitaltilgang, lønnskostnader og nærhet til markedene er like styrende som nærhet til ressursen

Hvilke produkter er det så relevant å foredle nær ressursen? De største produktkategoriene av foredlet torsk på Grønland og Færøyene er saltet og fryst filet, mens klippfisk er den viktigste produktkategorien i Norge. Det antyder at det er hensiktsmessig å produsere produkter med lang holdbarhet nær ressursen. I høykostland som Norge er det likeledes fordelaktig at lønnskostnadene utgjør en begrenset andel av totalkostnadene. Island har et jevnere torskefiske med mindre sesongvariasjoner, et godt utbygd logistikknett til særlig Storbritannia og lavere lønnskostnader enn i Norge. Likeledes har Island vertikalt integrerte selskaper der industrien har større muligheter til å påvirke fangstmønsteret enn i for eksempel Norge. Alle disse forholdene gir bedre forutsetninger for fersk fileteksport enn for andre nasjoner i eller rundt Nord-Atlanteren.

Salget av ferdigretter eller «ready to eat-produkter» har økt de siste årene. Mange av disse rettene inneholder både fisk og flere andre ingredienser. Fordi disse produktene består av ulike ingredienser, holdbarheten er begrenset og produktene gjerne tilpasset hvert markedssegment, er det hensiktsmessig å produsere disse produktene nær markedet. Et annet viktig poeng er at de ulike nasjonene over tid har utviklet kunnskap om produksjon av de ulike produktene, relasjoner til kjøperne av de ulike produktene og investert i produksjonsteknologi. Dermed vil det ta tid å endre produktsammensetningen på kort tid.

Framover må vi akseptere en global arbeidsfordeling i foredling av torsk hvor størrelsen på kvotene, kapitaltilgang, lønnskostnader og nærhet til markedene er like styrende som nærhet til ressursen.