KVALITET: Reguleringer i hvitfisknæringn er til hinder for kvalitet, mener Torbjørn Trondsen og Arne Luther. Her vurderer forsker Torbjørn Tobiassen fangstskader på torsk. Illustrasjonsfoto: Nofima
KVALITET: Reguleringer i hvitfisknæringn er til hinder for kvalitet, mener Torbjørn Trondsen og Arne Luther. Her vurderer forsker Torbjørn Tobiassen fangstskader på torsk. Illustrasjonsfoto: Nofima

- Kvaliteten på norsk torskefisk må heves

Lovregulerte offentlige fiskerireguleringer bidrar til mindre produksjon av den mest etterspurte sjømatkvaliteten. Regjeringen bør snarlig sette ned et hurtigarbeidende utvalg for å gjennomgå praktiseringen av dette lovverket.

Det gjelder særlig reguleringer fra Deltakerloven, Havressursloven, Fiskesalgslagsloven og Matloven. Det gjelder også manglende utdannelsestilbud innen sjømatproduksjon.

Rekordhøye eksportverdier

Eksport av sjømat er en suksess. Etterspørselen etter sunn velsmakende fisk har aldri vært større. Norges kontroll med knapt tilgjengelige fiskebestander og oppdrettslokaliteter, har bidratt til rekordhøye eksportverdier. Den mest etterspurte fisken er den som har beholdt de ferske kvalitetsegenskapene og som oppnår de høyeste prisene i forbrukermarkedene. Dette utnytter oppdrettsnæringen til fulle ved å eksportere 90 prosent av laksen fersk hver dag hele året.

I villfisknæringen står det verre til. Kun 20-30 prosent av torskelandingene eksporteres fersk. Resten eksporteres som produkter med mindre verdi per kilo.

Island viser vei. De får høyere snittpriser i markedet på sine torskeprodukter enn Norge, med leveranser av en jevnt over høyere kvalitet enn den norske. Denne kvalitetsforskjellen betaler seg i alle markeder, både som fersk, saltet og frosne produkter.

Noe av årsaken finner vi i de naturgitte norske forholdene hvor fisken fanges i korte sesonger på vandringer inn til kysten i større mengder enn det fangst-, mottaks- og distribusjonsapparatet kan markedsføre som høykvalitets fersk vare på en god måte. Men det paradoksale er at fiskerireguleringene i Norge gir føringer som reduserer leveransene av den beste råstoffkvaliteten som gir høyest verdiskaping i markedene.

Det paradoksale er at fiskerireguleringene i Norge gir føringer som reduserer leveransene av den beste råstoffkvaliteten som gir høyest verdiskaping i markedene

Ond sirkel

Et hovedproblem er at omsetningen av fisk i Norge går gjennom flere omsetningsledd uten en overgripende vertikal kvalitetskontroll. Dårlig kvalitetsbehandling og verdireduksjon i fangstleddet, er uopprettelig og påvirker verdiskapingen i de øvrige leddene. Gjentagende lav kvalitetsbehandling over tid i ett ledd preger derfor kvalitetskulturen i de øvrige leddene med den følge at de samlede markedsverdiene av våre fiskeressurser er mindre enn det potensialet råvaren representerer.

En viktig årsak til manglende prioritering av kvalitet, er at prissignaler fra konsumentene i liten grad trenger gjennom verdikjeden tilbake til produksjon og fangst. Slik tilbakemelding kunne motivert til leveranser av kvalitet som gir best markedspris. Dette er annerledes i de fleste land i Europa, Island og Færøyene. Her får fiskerne markedspris etter kvalitet for sin kystfanget, ferske fisk, formidlet gjennom ferskfiskauksjonene. I Norge derimot - særlig i Nord-Norge, finnes det ikke slike ferskfiskauksjoner som formidler prissignaler for kvalitet fra forbrukermarkedene. Derimot har Norges Råfisklag med hjemmel i fiskesalgslagsloven innført auksjoner på frossenfisk som favoriserer landinger av ombordfrossen fisk på bekostning av ferskfiskleveranser, mens all fiskeråstoff på Island landes fersk motivert av deres ferskfiskauksjoner.

Minstemål

Norges Råfisklag garanterer derimot fiskerne en minstepris for fangsten bare den holder minimumskravene til menneskemat, definert etter Matloven. Fiskerne blir derfor i liten grad honorert for å lande høykvalitetsfisk ut over minimumskravet til menneskemat som forbrukerne er villige til å betale en merpris for. Når kvalitet ikke lønner seg, blir derfor fangstkvantum den viktigste faktor som bestemmer fiskernes inntekter. Fangstkvantumet blir på den andre siden bestemt av de tildelte kvotene som myndighetene tildeler etter Deltakerloven og Havressursloven. Disse lovene har imidlertid ikke paragrafer som vektlegger kvalitet som verdiskapingsfaktor.

Når kvalitet ikke lønner seg, blir derfor fangstkvantum den viktigste faktor som bestemmer fiskernes inntekter

Fiskekvotene blir i stor grad fordelt på fartøytyper og driftsformer som motiverer fiskerne til å lande et størst mulig kvantum på kortest mulig tid og gjerne med fangstredskaper som ikke tilfører markedet den beste fiskekvaliteten. Så lenge fiskerne oppnår salgslagenes minstepriser for menneskemat, sikrer de sine inntekter uten å måtte bry seg så mye om å levere best mulig markedskvalitet.

Matlovens paragraf 9 gir detaljerte spesifikasjoner om hvilke kvalitetskrav som gjelder for ulike fiskeprodukter. Kravene til fersk fisk er for eksempel mye høyere enn fisk til salting og frysing. Men disse bestemmelsene forblir papirbestemmelser av mangel på en offentlig kvalitetskontroll, som er blitt betydelig svekket etter at Mattilsynets overtok kontrolloppgavene. Tidligere hadde Fiskeridirektoratets kontrollverk kvalitetsinspektører langs hele kysten.

Ansvar

Fiskesalgslagene har et kvalitetsansvar. Men som fiskerstyrte institusjoner, ligger det i sakens natur at dette blir et veiledningsansvar og ikke et reelt kontrollansvar på vegne av fellesskapet. Salgslagene har også fullmakter til å regulere markedstilførslene fra fisket gjennom dirigering og turkvoter. Men igjen skjer dette helst for å ta unna et stort sesongkvantum, og i liten grad for å fremme høyest mulig kvalitet og verdier. 

Kjøperne har også en rettighet til redusere prisen under minstepris om kvaliteten til menneskemat er for dårlig. Men i praksis skjer dette sjelden på grunn av stor konkurranse om råstoffet. For kjøperne blir det også viktigere å selge kvantum av lavere kvalitetsfisk med en liten margin, eller å stå uten fisk på kaia. Fiskerne kan på sin side leve med lavere priser enn det som markedet er villig til å betale for så lenge de kan sikre sin økonomi med oppkjøp av enda større kvoter (og dessverre i mange tilfeller med overfiske av kvoter). Resultatet er en nedadgående spiral i kvalitetsarbeidet og et samlet verditap for samfunnet som av eier av fiskeressursene.

Manglende kompetansekrav

Kompetansen om fiskekvalitet i fiskeindustrien er også blitt svekket de senere årene med det økende innslaget av utenlandsk arbeidskraft uten fagopplæring. Mens det stilles krav til formell kompetanse til å drifte fiskefartøy, oppdrettsanlegg eller bilverksteder, er det ingen formelle krav til å drive fiskeproduksjon hverken på sjø eller på land. Kompetansekravet er opp til Mattilsynets skjønn. 

Dette har igjen svekket etterspørselen etter utdannelse innen fiskeforedlingsfag for en av Norges viktigste eksportnæringer med den følge av at fiskeindustrilinjer på videregående skoler legges ned (f.eks. i Vardø).

Vi mener at situasjonen er såpass alvorlig at om regjeringen mener alvor i å videreutvikle sjømatnæringen til en av en av landets viktigste, bør det settes ned et hurtigarbeidende utvalg som kan fremme forslag om endringer i alle de reguleringene som hver på sin måte virker negativt sjømatkvaliteten.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Ingen ringvirkninger uten aktivitet

Kronikk
22. september 2018 15:37

Forsker-skeptikeren

Kommentar
3 kommentarer22. september 2018 13:13

Sjømat Norge: Forskning på miljøeffekter er viktig

Leserinnlegg
21. september 2018 08:20

Forskjellsbehandling - ja, takk

Kommentar
19. september 2018 05:00

Forskjellsbehandling av kyst- og fiskerikommuner

Leserinnlegg
4 kommentarer17. september 2018 15:11

Mye vil ha mer

Kronikk
16. september 2018 12:04

Ny kunnskap om hydrogenperoksid og forventning om handling

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2018 13:20

En næring på ville veier

Kommentar
12. september 2018 10:13

Kystfiskarlaget: Krever øyeblikkelig stopp i kjemikaliebruk

Leserinnlegg
3 kommentarer11. september 2018 10:26

Stopp ørkenvandringen og se framover!

Leserinnlegg
9. september 2018 15:23

Frp: - Vi gir ikke opp åpning av Lofoten for oljeutvinning

Leserinnlegg
1 kommentar9. september 2018 09:29

Kan sjømatsalg over nett gi et løft?

Kommentar
8. september 2018 08:53
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...