FORSKNING: Det står stort sett bra til med fiskebestandene er budskapet fra Havforskningsinstituttet. Her fra prøvetaking av NVG-sild.Arkivfoto: Havforskningsinstituttet
FORSKNING: Det står stort sett bra til med fiskebestandene er budskapet fra Havforskningsinstituttet. Her fra prøvetaking av NVG-sild.Arkivfoto: Havforskningsinstituttet

Forskningsdirektør: Det står ganske bra til med fiskebestandene

Det står stort sett ganske bra til med fiskebestanden i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Kommentar

Havforskningsinstituttet gjør i disse dager opp status for de kommersielt viktigste bestandene våre. «Ressursoversikten» (tidligere ressursdelen i Havforskningsrapporten) gir et kompakt og nyttig bilde av tilstanden til totalt 57 bestander. Hver bestand har en side, der vi sier litt om status, utbredelsesområde, fordeling, biologi og fiskeri. Det generelle bildet er at det står ganske bra til med bestandene.

zoomGeir Huse, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet
Geir Huse, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet

I Nordsjøen har fiskedødeligheten gått ned de siste ti årene. For de fleste bestandene ligger den nær den optimale fiskedødeligheten som gir det høyeste langtidsutbyttet. Men selv om man høster ut en optimal andel fra bestanden, vil selvsagt kvoten avhenge av bestandsstørrelsen.

Bestandene i Nordsjøen har også økt de siste årene. Dette henger sammen med reduksjonen i fiskedødeligheten, men også miljøforholdene påvirker utviklingen. De siste årene har vi sett at ansjoslarvene har vært tallrike langs kysten av Danmark og inn i Skagerrak. Dette er en mer sydlig art som profitterer på oppvarmingen i Nordsjøen. Tiden vil vise om sydlige arter blir mer tallrike i Nordsjøen slik vi har sett episoder av ved tidligere oppvarminger.

Selv om man høster ut en optimal andel fra bestanden, vil selvsagt kvoten avhenge av bestandsstørrelsen

I Norskehavet står det bra til med kolmule og makrell, mens NVG-silda har hatt en nedadgående trend siden 2009. Makrellen har som kjent også flyttet seg nordover. For snaue ti år siden begynte makrellen å opptre på vårt årlige mai-tokt i Norskehavet. I 2017 fant vi store mengder ettårig makrell på de mest kystnære trålhalene på julitoktet. 

Dette viser at det har vært suksessfull gyting i våre nærområder i 2016. Endringene i makrellbestanden er knyttet både til at Norskehavet fremdeles er varmere enn «normalt», men minst like mye til at det har kommet inn flere tallrike årsklasser som har gitt vekst i bestanden og dermed behov for økte beiteområder.

Silda har en nedadgående trend på grunn av dårlig rekruttering siden 2004. Det har som kjent overvintret ungsild av 2013-årsklassen i Kvænangen og nærliggende fjorder. Denne årsklassen er middels, og forventes å gi litt påfyll til bestanden.

Barentshavet har vært preget av oppvarming og stor reduksjon av is de siste 15 årene, og mye større deler er blitt tilgjengelig for torsk og andre atlantiske arter. Sammen med reduksjon i fiskedødeligheten førte dette til en stor økning i torskebestanden frem til 2015. De siste årene er bestanden noe redusert fordi rekrutteringen har normalisert seg, men torsken er fortsatt i god forfatning. Det samme gjelder for hyse og sei.

I år er det åpnet for loddefiske etter tre år uten fiskeri. Dermed ble loddekollapsen kortvarig sammenlignet med de tre foregående kollapsene.

Snøkrabben sprer seg i Barentshavet, og i fjor fant vi for første gang snøkrabbe på vestsiden av Svalbard. Det var snakk om tre små individer som trolig er født i nærområdet. Vi jobber med å forbedre overvåkningen av snøkrabbebestanden. Det gjøres blant annet med bruk av våre standard trålhal fra økosystemtoktet og bilder fra bunnkartleggingsprogrammet Mareano.

Tilstanden for disse bestandene er altså oppsummert i Ressursoversikten sammen med en rekke andre bestander som vi høster av. Generelt prioriterer vi innsatsen etter hvor viktig bestandene er kommersielt sett, og bruker mest ressurser på å overvåke torsk, makrell, sild, sei og hyse. 

For mange av de kystnære bestandene er innsatsen mye mindre, og uten egne tokt. Da må vi bruke den beste tilgjengelige kunnskapen fra våre egne forskningstokt og fra data fra fiskeriene inkludert referanseflåten. Havforskningsinstituttet utvidet i fjor høst kystressurstoktet med tre uker for å styrke overvåkningen av våre kystnære arter.

Kronikken er et sammendrag av noen av innleggene til HIs delegasjon på Fiskebåts årsmøte i Oslo onsdag.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Plast: et søppel- og klimaproblem

Leserinnlegg
15. august 2018 10:21

Tyrkisk valutakrise

Kronikk
15. august 2018 05:00

Plast til glede og besvær

Kommentar
12. august 2018 11:03

MDG: - Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er uansvarlig

Leserinnlegg
10. august 2018 08:50

Myter om oppdrettsnæringen

Leserinnlegg
9. august 2018 09:00

Seieren i sikte, men motkreftene mobiliserer

Leserinnlegg
8. august 2018 21:00

Stengning av leppefisk-fisket og konsekvensene av dette

Leserinnlegg
2 kommentarer7. august 2018 09:00

Fiskeskrøner og dårlig ledelse

Leserinnlegg
6. august 2018 19:30

- Vår motstandsjobb er ikke avslutta

Leserinnlegg
6. august 2018 09:50

Sviktende  forvaltning av  sjøørretbekkene

Leserinnlegg
5. august 2018 16:58

Snøballen ruller i sommervarmen

Leserinnlegg
4. august 2018 19:50
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies Fiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...