MÅLER FOR LITE: Forskerne underestimerer makrellbestanden, mener Jens Christian Holst. På bildet klargjør mannskapet på ringnotfartøyet «Eros» fartøyet til makrelltokt sommeren 2015. Foto: Kjersti Kvile
MÅLER FOR LITE: Forskerne underestimerer makrellbestanden, mener Jens Christian Holst. På bildet klargjør mannskapet på ringnotfartøyet «Eros» fartøyet til makrelltokt sommeren 2015. Foto: Kjersti Kvile

Gale for sild, verre for makrell

Makrellen er alvorlig underestimert mener frittstående havforsker Jens Christian Holst.

Leserinnlegg

Sist mandag dokumenterte jeg i Fiskeribladet hvordan sildestimene i Vendlaområdet reagerte på fartøy på en måte som gjør at ekkolodd- og sonarmålingene fra området må regnes som store underestimater, helt i tråd med hva fiskerne har hevdet lenge.

I beregningen av makrellbestanden mener jeg at underestimeringen er enda mer alvorlig. Det er flere årsaker til dette, her vil jeg fokusere på måten den nye elektroniske RFID merkeserien behandles i bestandsberegningsmodellen.

RFID merkeforsøket i makrellbestanden som startet i 2011 gir veldig få gjenfangster i forhold til hva en skulle forvente i forhold til antallet merker satt ut, antall fisk sortert og den offisielle gytebestandsstørrelsen. Populært sagt kan få gjenfangster i et merkeforsøk bety en stor bestand, stor merkedødelighet, lite fisk sortert, lav merkedeteksjon eller en blanding av de fire faktorene.

Benchmark i 2017

ICES Mackerel benchmark i 2017 undersøkte hvordan RFID dataserien påvirker bestandsestimatet på makrell. Da det ble satt inn en merkedødelighet på 39%, som bestandsberegningsmodellen beregner for de gamle stålmerkene, estimerte modellen en gytebestand på ca 20 millioner tonn. Benchmark karakteriserer dette resultatet slik: «.was clearly not appropriate, estimating unrealistic SSB.» (ICES WKWIDE, 2017, side 41). Det kommenteres ikke hvorfor 20 millioner tonn er «ikke passende» og «urealistisk».

zoomJens Christian Holst, vitenskapelig rådgiver Ecosystembased.
Jens Christian Holst, vitenskapelig rådgiver Ecosystembased.

RFID merkene antydet altså en gytebestand som er cirka 4-6 ganger større enn det offisielle estimatet for gytebestanden avhengig av om vi bruker ICES rådet for 2017 eller 2018.

Fordi Benchmark forskerne vurderer at et gytebestandsestimat på 20 millioner tonn er urealistisk stort og 39% merkedødelighet urealistisk lavt beregnes i stedet RFID merkedødeligheten separat fra stålmerkene i bestandsberegningsmodellen. For at RFID merkedataene skal passe til de andre dataene i modellen estimerer modellen i Benchmark at merkedødeligheten må ha vært 92%. Tilsvarende ble merkedødeligheten estimert til 91% i bestandsberegningsmodellen som beregnet kvoterådet på makrell for 2018. Dette betyr at modellen estimerer at 91-92 av 100 merkete makrell døde som en følge av merkingen!

Forsøk gjort

Hva vet vi om merkedødelighet ved makrellmerking? To forsøk «i laboratoriet» viste omkring 10-15% merkedødelighet (Hamre, 1970 og Lockwood, 1983). Disse resultatene er urealistisk lave fordi det ikke var predatorer tilstede. I en artikkel av Tenningen, Slotte og Skagen fra 2011 benyttes merkedødeligheter på 30, 40 og 50 % for de gamle stålmerkene til å utføre alternative merke bestandsberegninger på makrellbestanden.

En merkedødelighet på 50% er altså det høyeste vi finner i litteraturen. Men i Benchmark på makrell i 2017 og i bestandsberegningen for 2018 aksepteres en merkedødelighet på 91-92%. I praksis nulles derved RFID merkedataene ut av bestandsberegningen.

Oppstarten av RFID merkeforsøket i 2011 ble etter søknad fra HI finansiert som et spleiselag mellom Sildelaget, FHF og HI. Budsjettet for de to første årene var 11.6 millioner. Dersom vi beregner en gjennomsnittkostnad så langt på 5-6 millioner per år er totalkostnaden nå kommet opp i 35-42 millioner kroner for RFID merkeforsøket på makrell.

For en tidligere HI-forvaltningsforsker med lang erfaring fra fiskemerking og bestandsberegninger blir dette totalt absurd. Det er bekostet et forsøk som har kostet tosifrete millionbeløp og resultatet av investeringen er at dataene i praksis nøytraliseres i bestandsberegningsmodellen, uten videre diskusjon. Kan det forsvares at det er innført en ny merkemetode som ifølge bestandsberegningsmodellen tar livet av det aller meste av makrellen som merkes? Og hvordan kan HI bifalle et slikt resultat uten annen kommentar enn at «Havforskningsinstituttet støtter rådgivningen fra ICES»?

Hadde man for eksempel satt inn en merkedødelighet på 50% i modellen, som altså er det høyeste brukt tidligere i denne bestanden, ville bestandsestimatet blitt rundt 17 millioner tonn. En slik gytebestand ville stemt mye bedre både i forhold til dagens rekordstore beiteutbredelse av makrell, observasjonene gjort på det internasjonale tråltoktet (IENSSNS) og fiskernes vurdering av bestandsstørrelsen enn dagens offisielle tall for gytebestanden i 2018 på 3.1 millioner tonn.

I 2013 sa jeg opp stillingen min ved Havforskningsinstituttet fordi jeg så at forvaltningsrådgivningen vi leverte førte til alvorlige negative konsekvenser for økosystemet og produktiviteten i Norskehavet. Etter hvert som jeg lærte av fiskerne på utsiden av HI skjønte jeg at det var underestimering av de store pelagiske bestandene som var det mest prekære problemet og hvor fokus måtte settes først.

Etter hvert som jeg lærte av fiskerne på utsiden av HI skjønte jeg at det var underestimering av de store pelagiske bestandene som var det mest prekære problemet

Som påpekt av Torfinn Gangstad, Jan Andreas Johansen og meg i mange avisinnlegg og foredrag står vi midt oppe i en meget alvorlig økologisk situasjon på grunn av den beskrevne underestimeringen av de pelagiske bestandene i Norskehavet. Og det er kun toppen av isfjellet som er beskrevet i mitt siste og dette innlegget i Fiskeribladet. Vi gjentar med øket kraft enda en gang kravet om at denne situasjonen må tas alvorlig nå!

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Er redd at fiskeriinteressene blir taperen

Leserinnlegg
22. oktober 2018 20:09

Fiskerne i nord er bekymret for eierskapsutviklingen i kystflåten

Leserinnlegg
2 kommentarer20. oktober 2018 14:03

Kortreiste marine ingredienser

Kommentar
20. oktober 2018 12:06

Sildesalgslaget presiserer

Leserinnlegg
18. oktober 2018 17:50

Om rykter, usikkerhet og ulovlig fiske

Kronikk
17. oktober 2018 15:33

- Markedsfør fisk som noe bærekraftig

Kommentar
17. oktober 2018 05:00

Skattesurr på lederplass

Leserinnlegg
16. oktober 2018 20:20

Misvisende om lusemidler fra Lerøy Seafood Group

Leserinnlegg
2 kommentarer16. oktober 2018 11:06

Markedsføring av pelagisk fisk

Leserinnlegg
16. oktober 2018 05:00

Klimasinker i Nordland

Leserinnlegg
15. oktober 2018 20:04

Avgift på grønn skipsfart skader miljøet

Leserinnlegg
15. oktober 2018 17:03

Fedje-ubåten må opp i Stortinget

Leserinnlegg
1 kommentar14. oktober 2018 11:21
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...