FISKESALGET STUPER: Salget av sjømat i Norge stuper, speislet blant de yngre. kan det ha en sammenheng med null fiskereklame i norske medier? spør redaktør Øystein Hage. Her selger Emely Sofie Johansen fisk på Meny i Ringnes Park i Oslo. Foto: Aleksander Nordahl
FISKESALGET STUPER: Salget av sjømat i Norge stuper, speislet blant de yngre. kan det ha en sammenheng med null fiskereklame i norske medier? spør redaktør Øystein Hage. Her selger Emely Sofie Johansen fisk på Meny i Ringnes Park i Oslo. Foto: Aleksander Nordahl

Hva med litt ekstra markedsinnsats, Sjømatrådet?

Sist helg ble fjorårets beste reklamefilm kåret, helt fri for fiskelukt. Sjømatfolket feiret imidlertid på Facebook at de en gang holdt i torsken.

Kommentar
Skrevet av11. februar 2018 19:23

Mens produkter uten reklame dør, forteller god reklame historier vi husker. God reklame øker også bekjentskapen og omdømme til et produkt. Forrige lørdag ble de beste reklamesnuttene kåret i tv-programmet Gullfisken. Til slutt var det melkeprodusenten Tine som stakk av med seieren med "Fjøsnisse". Du vet, den filmen som handler om den sinte nissen som ikke fikk smørøye i julegrøten. Finaleheatet bestod ellers av reklame for finanstjenster, forsikring, IT og telebransjen. Ikke en fisk var verken å se eller lukte.

Feirer fordums storhet

Det er ikke første gangen et landbruksprodukt stikker av gårde med besteprisen. Forrige gang, i fjor, vant Felleskjøpet med sin fremsnakking av bøndene. Heller ikke i fjor var sjømat til stede, selv om næringen aldri har hatt mer penger på å bruke på god reklame.

Da jeg dagen etter tv-programmet, litt utpå søndagen, scrollet meg nedover feeden på Facebook, oppdaget jeg at også sjømatfolket hadde fått med seg kåringen kvelden før. Men til min store overraskelse var de mest opptatt av å feire fordums storhet, en tre år gammel gullfisk fra 2015. Problemet er at det er snart like lenge siden kåringen av "Hold torsken"som da nordmenns fiskeforbruk pekte oppover, og ikke nedover. 

Bombardert av landbruk

Nå er det jo ikke om å gjøre å vinne priser for reklamefilmer, men kanskje er fraværelsen av god sjømatreklame et symptom på hva som er galt i bransjen? Når næringen ikke vil bruke penger på å selge sjømat er det kanskje ikke så rart at salget stuper? For uten god markedsføring er ikke fiskeproduktene lenger like langt fremme i folks bevissthet når matvalgene skal tas i dagligvarebutikken. Forbrukerne blir konstant bombadert av landbruksreklame. Er det da overraskende at forbrukerne velger bort fisk til fordel for kjøtt? 

I dag møter vi prangende reklamer når vi ser på TV, hører på radio, leser blader eller aviser, eller for den saks skyld går en tur på gaten. Samtidig opplever vi at reklamen følger oss, både til sosiale media og på nettet. Den kanadiske forbrukerbevegelsen Adbusters hevder at vi får så mange som 3000 reklamebudskap i fleisen hver eneste dag. Uansett om man vil eller ikke må man forholde seg til reklamens budskap. Spørsmålet er hva som skjer når enkelte produkter forsvinner fra folks bevissthet fordi de ikke lenger reklameres for?

Sjømatnæringen bør spørre seg om litt ekstra markedsinnsats kunne bidratt til å stoppe nedgangen i fiskeforbruket.

Dersom et produkt skal være konkurransedyktig, kan en ikke nøye seg med å ha gode produkter, riktig pris og god distribusjon. Den må også kommunisere med målgruppene sine, både nåværende og fremtidige. Dersom du ser bort fra det hederlige unntaket, "Hold torsken", når så du sist en god reklamefilm for et sjømatprodukt? Jeg erindrer en film med noen unger og noe "fesk". Den gikk vel noen ganger på fjernsyn i høst. Det er med andre ord ikke reklameinnsatsen som gjør at jeg eller kona stopper ved fiskedisken når dagens middag skal handles. Heller tvert imot. 

zoomØystein Hage 
Øystein Hage 

Sjømatsektoren gir de høye prisene skylden for nedturen. At de kunne motvirket nedgangen med å bruke noen av de ekstra tjente kronene på reklame ser ikke ut til å falt dem inn. Nettopp derfor må næringen spørre seg om hva litt ekstra markedsinnsats kunne bidratt med. Kanskje hadde ikke pilene trengt å peke nedover?

Inntil bransjen forstår hva mangefull tilstedeværelse i forbrukernes bevissthet betyr, får vi håpe fiskegjengen på Facebook har rett når de proklamerer at de "har strortru på at 2018 blir vårres år igjen".

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Havets hvite og svarte gull passer ikke sammen

Leserinnlegg
21. februar 2018 12:01

Suksesshistorien kongekrabbe har en bakside

Kommentar
1 kommentar21. februar 2018 05:00

18.888 euro for å åpne gavepakke

Kommentar
2 kommentarer20. februar 2018 17:30

Uakseptable kutt i hurtigbåt- og fergetilbud

Leserinnlegg
20. februar 2018 05:00

Hvilken rolle skal fisken spille?

Kommentar
2 kommentarer18. februar 2018 18:32

- Veksten i oppdrettsnæringen må inn i lukkede anlegg

Leserinnlegg
6 kommentarer17. februar 2018 14:35

- Kvaliteten på norsk torskefisk må heves

Leserinnlegg
2 kommentarer16. februar 2018 05:00

Hvor ble det av Audun Maråk i «Sildesaken»?

Leserinnlegg
15. februar 2018 19:16

- Fiskebåt slutter ikke å stille krav

Leserinnlegg
1 kommentar15. februar 2018 19:16

Forskningsdirektør: Det står ganske bra til med fiskebestandene

Kommentar
2 kommentarer14. februar 2018 05:00

Brev til Elvestuen: Bores det her settes Lofoten i stor fare

Leserinnlegg
1 kommentar13. februar 2018 11:47

Fiskebåtar er best egna til å tråla etter plast

Leserinnlegg
13. februar 2018 05:00

Frykter nytt, stort avfallsdeponi

Leserinnlegg
1 kommentar11. februar 2018 17:48
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00