Norsk klippfisk: I 1993 var det 36 anlegg som produserte klippfisk i Norge mot 21 anlegg i dag. Produsentene har imidlertid økt produksjonsvolumet av klippfisk.Ill-foto: Tom Haga
Norsk klippfisk: I 1993 var det 36 anlegg som produserte klippfisk i Norge mot 21 anlegg i dag. Produsentene har imidlertid økt produksjonsvolumet av klippfisk.Ill-foto: Tom Haga

Ringvirkninger fra klippfisk

I en verden med global konkurranse i både råvare- og forbrukermarkedet har klippfiskindustrien evnet å beholde produksjonen i Norge.

 Produsentene tjener samtidig mer enn andre hvitfiskbedrifter. Ringvirkningene fra produksjonen av klippfisk er derfor betydelig.

Globaliseringen av råvaremarkedet for fryst torsk har flyttet en stor betydelig andel av produksjonen av fryst torskefilet til lavkostland. Parallelt er mye av produksjonen av ferske og tinte fileter flyttet nær markedet, fordi det reduserer svinnet i verdikjeden og øker fleksibiliteten til produsentene. Konsekvensen er en kraftig økning i eksporten av fersk og fryst sløyd og hodekappet fisk og en desimering av antall norske filetanlegg.

Konvensjonell sektor har klart seg bedre, og selv om norske myndigheter gikk aktivt inn med saneringsordning for mange små fiskebruk tidlig på 1980-tallet, har den relative nedgang vært mindre enn i filetindustrien. I 1993 var det 36 anlegg som produserte klippfisk i Norge mot 21 anlegg i dag. Produsentene har imidlertid økt produksjonsvolumet av klippfisk fra 58 000 tonn i 1993 til 87 000 tonn i 2017. For 10 år siden sto de fire største klippfiskprodusentene i Norge for cirka 50 prosent av produksjonen. I dag svarer de fire største produsentene for rundt av 2/3-deler av produksjonen. Klippfiskproduksjon og ikke minst eksporten domineres fremdeles av bedrifter lokalisert på Sunnmøre, men det det har skjedd en marginal forflytting nordover.

Helårig produksjon

Klippfiskindustrien har klart å redusere kostnadene i takt med økt internasjonal konkurranse, og råstoffet står i dag for rundt 80 prosent av kostnadene i produksjonen av klippfisk av torsk hos de mest effektive produsentene. Tilgang på både fersk og fryst råstoff, kaldt og rent sjøvann, samt lang erfaring og stor markedskunnskap er blant konkurransefortrinnene til norsk klippfiskindustri. Et viktig poeng er at klippfiskindustrien benytter ferskt og fryst råstoff av mange arter og dermed har bedre forutsetninger for helårlig industriell produksjon enn mange andre fiskeindustribedrifter.

Klippfiskindustrien har klart å redusere kostnadene i takt med økt internasjonal konkurranse

I tråd med fiskeindustrien generelt er resultatmarginen på drift nokså beskjeden, og godt under sammenlignbare tall for annen norsk industri. Mens norsk industri samlet har en driftsmargin i området 8-9 prosent, har klippfiskindustrien en driftsmargin varierende mellom minus 2,8 prosent og pluss 7,1 prosent. Årsresultatet etter finans og skatt varierer mellom minus 3,1 prosent til pluss 6,6 prosent. Klippfiskindustrien har imidlertid jevnt over bedre resultatmarginer enn tilsvarende målinger for hvitfisknæringen og for norsk fiskeindustri generelt (unntatt mel og oljeindustrien).

Egenkapitalrentabiliteten i fiskerinæringen generelt og klippfiskindustrien spesielt er mer på linje med øvrig industriell aktivitet i landet. Det kan synes paradoksalt, men kan forklares med at kapitalinnsatsen i fiskeindustrien er lavere enn for annen industriell virksomhet, som altså gir omtrent samme avkastning på investert kapital (bygninger, maskiner, driftsmidler). I klippfiskindustrien har totalkapitalrentabiliteten variert mellom minus 0,6 % i bunnåret 2012 til mellom 14-15 prosent i både 2010 og 2014. Norske bedrifter i gjennomsnitt har en totalkapitalrentabilitet i underkant av 10 prosent (10,1 % i 2015 og 9,5 % i 2016).

zoomFinn-Arne Egeness, bransjeanalytiker Sjømat i Nordea Bank.
Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker Sjømat i Nordea Bank.

Forklaringen på de lave driftsmarginene i norsk fiskeindustri kan være flere. Varierende kapasitetsutnyttelse på grunn av sesonger i råstofftilførsler er én. En annen er at fiskeindustrien er «stuck in the middle» i verdikjeden, dvs. må operere mellom salgslagenes lovfestede rett til fastsettelse av minstepriser og et globalt sjømatmarked med tilhørende prisdynamikk, som også påvirkes av alt fra substitutter til valutasvingninger. Fiskeindustrien får sjelden operere med «gode» driftsmarginer lenge før råstoffprisen justeres. Parallelt er den globale konkurransen i sjømatnæringen betydelig, både i råstoffmarkedet og i forbrukermarkedet.

Verdiskaping

Gjennomsnittlig verdiskaping i klippfiskproduksjon for perioden 2010-2016 var ifølge våre beregninger om lag 530 millioner kroner. Men variasjonen fra år til år er stor, fra en bunn i 2012 på 212 millioner til en topp i 2014-2015 på om lag 680-690 millioner kroner. Bunnen i 2012 må i vesentlig grad skyldes høye råstoffpriser på grunn av lave kvoter. Sommeren 2012 kom meldingen om kvoteøkningen, som senket råstoffprisene minst like mye, men som også influerte vesentlig (negativt) på flere produktkategorier i markedene, også klippfisk. En vesentlig bedring i markedsprisene for klippfisk i 2014 og ytterligere i 2015, 2016 og 2017 er hovedårsaken til to år med høyere verdiskapingsbidrag fra sektorene enn gjennomsnittet. Året 2016 ligger ganske på gjennomsnittet for de 7 siste årene.

zoomRoger Richardsen, seniorrådgiver Sintef.
Roger Richardsen, seniorrådgiver Sintef.

Den direkte sysselsettingen i klippfiskproduksjon er på mellom 700-850 personer, tilsvarende 700-780 årsverk. For kjerneområdene på Sunnmøre er dette en vesentlig del av industrisysselsettingen i fiskeindustrien. I disse tallene har vi ikke tatt med de indirekte effektene på andre deler av fiskeindustrien-ikke minst betydningen klippfiskindustrien har som avtaker av saltfisk produsert i Nord-Norge. Eksempelvis ville bortfall av klippfisk som avtaker av flere hundre tusen tonn råstoff fått betydelig negativ innvirkning på prisnivået for fersk og frosset sei og torsk om disse volum skulle inn i alternative anvendelser og markeder.

* Hver krone i omsetning gir 40 øre i omsetning i tilknyttet næringsliv (MNOK 1 568).

* For hver krone i verdiskaping i klippfiskindustrien skapes det 70 øre i verdiskaping i annet næringsliv som ringvirkninger.

* For hvert årsverk direkte sysselsatt i klippfiskproduksjon skapes det vel 0,8 årsverk i tilknyttet næringsliv

Kronikken er skrevet basert på prosjektet «Ringvirknings- og verdiskapningsanalyse for norsk klippfiskindustri» finansiert av FHF og utført av Sintef.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Vekst i etterspørselen etter torsk

Kronikk
15. desember 2019 11:05

- Alt jeg ønsker meg til jul er færre nettroll og mer torsk

Kronikk
1 kommentar14. desember 2019 20:03

Fisk er fisk, men sukker er mat!

Kommentar
1 kommentar14. desember 2019 11:01

- Velment fra SV, men det holder ikke

Leserinnlegg
11. desember 2019 12:52

Litt fiskerihistorie - mens vi venter på julen

Leserinnlegg
6 kommentarer10. desember 2019 15:52

- Vi kan ikke leve med å ikke ha orden i eget hus

Leserinnlegg
9. desember 2019 17:02
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...