PLASTHVAL: Plast funnet i mage på hval i fjor vinter åpnet øynene våre for problemet med marin forsøpling.Arkivfoto: Terje Lislevand, Universitetet i Bergen
PLASTHVAL: Plast funnet i mage på hval i fjor vinter åpnet øynene våre for problemet med marin forsøpling.Arkivfoto: Terje Lislevand, Universitetet i Bergen

Havet forsøples - hva gjør vi?

I et nyttårsintervju uttalte HM Kong Harald at han var bekymret for den stadig økende forsøpling av sjøen. Kongen er ikke den eneste som er bekymret.

Leserinnlegg
Skrevet av31. januar 2018 21:17

 Alle burde vi være bekymret for forsøplingen av havet som - om den fortsetter - vil ende med dødt hav og de konsekvenser det får for alt liv på jorden.

Ballastvann i indre farvann

Norge har verdens nest lengste kystlinje, omlag 103 000 kilometer, iberegnet fjorder, viker samt 240 000 øyer.

Forsøpling av denne kystlinjen kan vi daglig observere med det blotte øye. Hvert år tømmes mer enn 32.000 tonn hydrogenperoksid i våre fjorder som forårsaker massedød av reker og krill samt rekordhøye giftverdier i krabber og hummer som forsvinner. Man trenger ikke en vitenskapelig utredning om dette stemmer, for svarene ser man i praksis.

Daglig foregår tømming av ballasttanker i våre indre farvann. Ved å overse faren ved at levende organismer transporteres med ballastvann til andre steder på kloden, overser man den fjerde største trussel av forurensing av verdenshavene. 

De tre andre er landbaserte kilder av maritim forurensing, overutnytting av marine ressurser, samt fysisk endring og ødeleggelse av marine habitater. Over 80 prosent av handelsvarene verden over fraktes med skip. I den forbindelse regner man med at et sted mellom tre og fem billioner tonn ballastvann årlig flyttes til andre steder på jorden.

Ved å overse faren ved at levende organismer transporteres med ballastvann til andre steder på kloden, overser man den fjerde største trussel av forurensing av verdenshavene

Giftige alger- katastrofale følger

Et eksempel på faren ved å tømme ballastvann ved kysten vår, er giftige alger som invaderte sørlandskysten for en tid siden, med katastrofale følger for lakseoppdretterne. Ikke bare tankbåter slipper ut ballastvann, det gjør alle fartøyer med ballasttanker. Dette er et globalt problem, og det er overordentlig viktig at norske myndigheter snarest gjør noe med det istedet for å bare uttrykke bekymring. Vi kan for eksempel gjøre som Australia og lovhjemle at ballastvannet skal skiftes i åpent farvann før skipet når havn.

Hval åpnet folks øyne

I det siste er det fokusert på plast som en forsøplingskilde med uante konsekvenser. En strandet gåsenebbhval, med blant annet tretti plastposer i magen, fikk virkelig åpnet øynene våre.

Produksjonen av plast er i dag tjue ganger så høy som i 1964. Enda mer skremmende er at en produksjon av 311 millioner tonn i 2014 vil dobles i løpet av de neste 20 år og firedobles innen 2050 hvis vi fortsetter i samme tempo.

Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i havet. Mellom 70 og 80 prosent av det er plast. Vi bør ha i minne at en plastflaske kastet i havet, tar 450 å bryte ned, et fiskegarn 600 år. En isoporplate trenger 50 år - og i mellomtiden er den blitt til tusenvis små biter som fugl og fisk tror er mat. En studie fra 2011 av mageinnholdet til havhester på Lista viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. (Kilde: OSPAR)

Ifølge Havforskningsinstituttet viste en undersøkelse at 20 prosent av krabber tatt opp i Barentshavet hadde plastbiter i magen. Sommeren 2013 kunne vi lese i Aftenposten at en spermasetthval som drev i land i Nederland hadde 59 ulike plastobjekter på til sammen 17 kilo i magen. Det var tau og garn, plastposer og plastflasker. Nylig leste vi at kveite på Haltenbanken hadde plastbiter i magen.

Ifølge Havforskningsinstituttet viste en undersøkelse at 20 prosent av krabber tatt opp i Barentshavet hadde plastbiter i magen

Øyer av plast

I Stillehavet mellom Japan og USA har det dannet seg flytende «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge. Plastavfallet inneholder flere forskjellige miljøgifter. Flere av stoffene påvirker hormonbalansen vår om vi får dem inn i kroppen. De kan redusere fruktbarhet, påvirke sexlyst, læringsevne, øke blodtrykket og faren for kreft.

Innsamling av søppel er iverksatt landet rundt. Jeg tror imidlertid at det må en holdningsendring til, vi må bli mer bevisste på hva forsøpling kan føre til, og slutte å bruke havet som avfallsplass.

Vi var langt flinkere i en tid hvor dagens forsøpling ikke eksisterte. Jeg minnes at om våren gikk jeg sammen med bestemor og ryddet strendene for søppel. Hun hevdet at strendene skulle være rene, for hun var redd for at dyr og fugler skulle få i seg noe farlig.

Mitt ønske for 2018 er at vi alle må bli mer miljøbevisste, slik at ikke innehaver av verdensrekorden i jordomseiling, Dame Ellen McArthur får rett i sin spådom om at det innen år 2050 kommer til å være mer plast enn fisk i havet.

Relaterte artikler: 

Havet er oppdrettsnæringens private avfallsdeponi

Sjømatnæringen har en stor jobb i gjøre med å forhindre forsøpling

Ber om 1 mrd kr til kampen om søppel i havet

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Barentshavet: Vårt arvesølv eller oljesøl?

Kommentar
23. februar 2020 19:05

Bærekraftig transport bør skje sjøveien

Leserinnlegg
23. februar 2020 10:05

Sjømatnæringen må bli mer synlig

Kommentar
22. februar 2020 16:55
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...