KYSTSLUM: Hekkekoloni med havsule, som har brukt store mengder fargerike tau og garnrester som reirmateriale. Det har tatt livet av en av fuglene, som har fått dette rundt halsen. Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i store kolonier i bratte kystfjell.Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet
KYSTSLUM: Hekkekoloni med havsule, som har brukt store mengder fargerike tau og garnrester som reirmateriale. Det har tatt livet av en av fuglene, som har fått dette rundt halsen. Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i store kolonier i bratte kystfjell.Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet

Slummen har inntatt våre sjøfuglkolonier. Hva skal vi gjøre med det?

I sjøfuglkoloniene langs kysten vår ser vi dessverre nå en urovekkende utvikling.

Kronikk
Skrevet av30. januar 2018 17:20

Slum - bare begrepet fremkaller negative assosiasjoner til blikkskur, primitive hytter, uverdige og farlige levevilkår for de som bor i slumområder, hovedsakelig i u-land i den tredje verden. Boliger i slumområder er ofte satt opp av desperate mennesker uten tilgang til byggematerialer, utstyr eller infrastruktur.

I sjøfuglkoloniene langs kysten vår ser vi dessverre nå en urovekkende utvikling. Det oppstår slum, der sjøfugler flytter inn i og benytter søppel, hovedsakelig ulike typer plast, henslengte fiskeredskap og taustumper som reirmateriale.

I Norge regulerer plan- og bygningsloven bygging og etablering i den menneskelige verden, både i innland og i kystsonen. Med denne loven i hånd kan myndighetene sikre forsvarlig utbygging av boliger og annen infrastruktur, og forebygge fremvekst av slum. 

Men slike regler gjelder ikke for fuglene. Et klassisk kystmiljø med tradisjonelt material og fargevalg har flere steder blitt erstattet av farlig kystslum. 

zoomRØST: Slik vil vi helst se våre fuglefjell - fri for søppel og skadelige objekter.
RØST: Slik vil vi helst se våre fuglefjell - fri for søppel og skadelige objekter.

Dødsfarlig

At sjøfugler benytter søppel til reirmateriale er ikke kun et halvveis kuriøst symptom på et større problem, det er også en alvorlig trussel for fuglene som kan vikles inn i søppelet og omkomme. Fugler henger seg fast i søppel, ikke bare under matsøk på og ved havet, men også i det som skulle være en trygg reirplass til hvile og videreføring av arten.

Samtidig ser vi at mange sjøfugl spiser plast i den tro at det er mat, og slik ufordøyelig plast tar opp plass i magen til fuglene, der det skulle ha vært fisk eller andre proteinrike marine organismer. 

Det er til sørgelig ettertanke at menneskenes aktiviteter og lemfeldigheter med søppelhåndteringen gjør at så mange som 87 prosent av havhestene på Svalbard har plast i magen, ifølge nye undersøkelser.

zoomLars-Henrik Larsen, Akvaplan-Niva
Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-Niva

Går det for sakte? 

Mediedekningen av «plasthvalen» og ryddeaksjoner langs strender og dannelsen av frivillige organisasjoner som «Hold Norge rent» gir håp om at byggematerialene til kystslum etter hvert vil fjernes. Men går det for sakte? Klarer vi å rydde strender i takt med ny tilførsel? Og - gjør vi tilstrekkelig for å hindre eller i hvert fall begrense ny tilførsel?

Internasjonale avtaler om forbud mot dumping av søppel fra skip og forbud mot dumping av søppel i havet er eneste brukbare veien å gå. Det bør også være aktuelt å videreføre prøveordningen fra Lofoten, som nå gjør at fiskere kan levere søppel de får som bifangst gratis når de kommer til kai. En slik ordning bør gjøres permanent, samtidig som det etableres fast gratis mottaksordninger for søppel i alle våre havner.

Positivt bidrag

Drivende plast kan komme langveis fra, men som hovedbildet viser, er det også er et innslag av lokalt tilvirket slum-byggemateriale som avkuttede taustumper, rester av trål og notline. 

Det at fiskerne tar med seg eierløst søppel fra havet og får det levert til et godkjent søppelhåndteringsanlegg, er å gjøre samfunnet en tjeneste. Og det er et positivt bidrag at de som lever direkte av havet bistår med å løse et felles problem. 

Om nødvendig må det vurderes om det kan bli aktuelt å økonomisk kompensere fiskere for ilandføring av eierløst marint søppel - en slik løsning vil være en ny, delvis sirkulær økonomi, dessverre med tilsynelatende uendelig råstoffinngang.

Det haster!

Vi har blitt fortalt at vi fremover skal leve av turistene som besøker vår landsdel. Hva sier vinterturistene til kystslummen? Kanskje det bleke nordlyset ikke er tilstrekkelig sterkt til å opplyse søppelproblemet. 

Det er neppe mange turister som drar verden rundt for å se på slum. I likhet med oss fastboende antas de å foretrekke vakker natur, med fuglekolonier som er bygd med tradisjonelle, naturlige byggematerialer.

Kystslummen er kun ett av mange visuelle og dyptgående symptom på den omfattende innvirkningen som produksjon og (mis)bruk av plast medfører. Vi har i dag egentlig bare så vidt begynt å ane konturen av problemet, og i langt mindre grad begynt å håndtere det. Det haster, både av hensyn til både mennesker og dyr!

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30

Krav fra Fiskarlaget Nord: - Dagens kvotesystem må forenkles

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2019 08:17

Senterpartiets ansvarlige politikk

Leserinnlegg
10. november 2019 20:02

Nye trefninger i «krabbekrigen»

Kronikk
10. november 2019 19:19

Trafikklys og offentlighet

Kommentar
10. november 2019 10:48

Lesbar og lettfattelig fra Berge

Kommentar
10. november 2019 10:16

Kvotemeldingen og elefanten i rommet

Kommentar
9. november 2019 17:35

Fortsatt eksportvekst i oktober

Leserinnlegg
9. november 2019 09:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...