Vadefuglen Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl. Foto: Jon Eirik Olsen
Vadefuglen Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl. Foto: Jon Eirik Olsen

Tjelden er Årets fugl i 2018

Leserinnlegg

Med sitt røde nebb og rosa bein, røde øyne og en fjærdrakt i svart-hvitt, og en livlig lyd som bærer tankene mot sommer, kyst og sjø, er tjelden en velkjent og allestedsnærværende fugl langs det meste av vår kyst. I slutten av februar ankommer de første fuglene Norge - blir det like mange som i fjor?

Den norske hekkebestanden av tjeld er anslått til 50.000-100.000 par, og arten er dermed blant våre mest tallrike hekkende vadefugler. Den hekker i alle våre fylker, inkludert innlandsfylkene Oppland og Hedmark. Tjelden er ofte det aller første vårtegnet for befolkningen langs vår 100 915 kilometer lange kyststripe. Selv i Nord-Norge dukker de første tjeldene opp i månedsskiftet februar/mars. I midten av mars har antallet med sprell levende vårtegn blitt såpass betydelig at også de uten kikkert legger merke til dem. Bortover bergene sitter de på nøye avmålte arealer. De langlivede vadefuglene vender tilbake til faste hekkeplasser hvert år. En fugl i Nordland ble 34,5 år gammel, født det året Oddvar Brå brakk staven.

Den livgivende fjæra

Det er fjæreområdene som gjør en ankomst så tidlig på året mulig. Et fristende matbuffet venter! Selv om vinteren holder jernhånda over resten av landskapet og kler verden hvit, er overgangen mellom land og hav blottlagt og innbydende. Tidevannsforskjellene og det varme Atlanterhavet sørger for å holde isen borte fra den myke sjøbunnen som avdukes to ganger i døgnet ved fjære sjø. Skjell, muslinger og snegler

zoomMartin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening. 
Martin Eggen, naturvernrådgiver i Norsk Ornitologisk Forening. 

går på høykant ned i sultne tjeldmager, og sikrer energireserver før en travel hekkesesong. Også i løpet av hekkesesongen vil fjæreområdene bli hyppig besøkt, slik de blir det av utallige andre lokale fugler og trekkfugler. Fjæra er matbutikken, og alt er gratis!

Ikke sjelden opplever tjeldforeldrene at egg og unger går tapt. Da samles de atter en gang i fjæra, mens andre fugler har sultne unger å mette. Lykken er rikelig med festmat og tankene om en ny sjanse til et vellykket familieliv neste år. I løpet av august og september har tjelden langs norskekysten forlatt de norske fjærene til fordel for utlandet. I de store bløtbunnsarealene i det 11.500 kvadratkilometer store Vadehavet ved kysten av Danmark, Tyskland og Nederland, et av verdens viktigste våtmarksområder, samt i attraktive områder langs den engelske østkysten, finner vi igjen våre tjeld vinterstid.

Nær truet

Ikke få næringsbygg er blitt lagt til «leira», som fjæreområder og deltaområder gjerne kalles lokalt. Mange steder er «leira» ensbetydende med et industriområde. Slik har vi mistet den aller viktigste naturen i irreversible arealbeslag. Slike hodeløse beslutninger tas dessverre hver dag over hele kloden. Også Vadehavet, der så mange norske hekkefugler tilbringer utfordrende vintermåneder, var i sin tid sterkt truet av menneskelig utnyttelse. Stort engasjement for fredning reddet dette enorme fjære- og gruntvannsområdet. Vadehavet utgjør 60 % av de samlede tidevannsområdene i Europa og Nord-Afrika, og regnes blant verdens 10 viktigste våtmarker. Nå er store deler av det gigantiske tidevannsområdet vernet med Ramsar-status, og i 2009 utpekte UNESCO 66 prosent av Vadehavet som verdensarvområde. Over 6 millioner fugler kan være til stede samtidig!

Tjelden er kommet inn som nær truet (NT) på den globale rødlista til Verdens naturvernunion (IUCN), og det er all grunn til å følge nøye med på utviklingen også her til lands. En ikke-bærekraftig, industriell høsting av muslinger er en av årsakene til bestandsnedgangen. I Norge er bestanden vurdert som stabil av Artsdatabanken. Imidlertid viser overvåkingsdata fra fuglestasjonene våre i Sør-Norge at antallet tjeld som trekker forbi har gått klart tilbake de siste 25 årene. Vi har ingen vårtegn å miste, og aller minst tjelden. Derfor må vi beskytte levestedene.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30

Krav fra Fiskarlaget Nord: - Dagens kvotesystem må forenkles

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2019 08:17

Senterpartiets ansvarlige politikk

Leserinnlegg
10. november 2019 20:02

Nye trefninger i «krabbekrigen»

Kronikk
10. november 2019 19:19

Trafikklys og offentlighet

Kommentar
10. november 2019 10:48

Lesbar og lettfattelig fra Berge

Kommentar
10. november 2019 10:16

Kvotemeldingen og elefanten i rommet

Kommentar
9. november 2019 17:35

Fortsatt eksportvekst i oktober

Leserinnlegg
9. november 2019 09:06

Laksen trenger modige forskere

Kommentar
2 kommentarer8. november 2019 09:20
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...