Her er 8 enkle grep for å løse plastproblemet i havet

Havet gir oss alt vi trenger; mat, oksygen, inspirasjon, arbeidsplasser og regulerer klimaet. Likevel behandler vi havet som en stor søppelkasse.

Plast i havet
Kronikk
Skrevet av17. januar 2018 16:30
zoomSTRANDRYDDING: Plastsøppel er et stort og voksende miljøproblem. Her fra strandrydding på Svalbard.Foto: Solvår Reiten/Sysselmannen
STRANDRYDDING: Plastsøppel er et stort og voksende miljøproblem. Her fra strandrydding på Svalbard.Foto: Solvår Reiten/Sysselmannen

Over 15 tonn plast havner i havet hvert eneste minutt, og vi er langt på overtid med å gjøre noe med problemet. Den gode nyheten er at vi kan løse det!

 Plastforurensing i havet ble dokumentert av forskere allerede i 1970. For alle andre ble trolig 2017 året da øynene for alvor ble åpnet. Plastproblemet er nå så stort at det kan observeres på enhver strand i alle verdenshjørner. Dette er også blant temaene som skal diskuteres på årets Arctic Frontiers i Tromsø, ettersom polhavet er blant de havområdene som raskt fylles opp med plast.

Hvert år havner anslagsvis 8 millioner tonn plast havner i verdenshavene. For å sette det i perspektiv tilsvarer det cirka 20.000 store passasjerfly, eller vekten av hele befolkningen til Spania og Storbritannia. Tallet er anslått å stige til 60 tonn per minutt i 2050 hvis dagens forbruk av plast og manglende avfallshåndtering fortsetter.

Plasten skaper store problemer for dyrelivet, og for oss mennesker. Fugler, skilpadder og alle andre dyr som lever i havet surres inn i plastposer, sitter fast i forlatte fiskeredskaper eller dør med magen full av plast. Plasten kommer seg inn i næringskjeden og maten vi spiser, bl.a. er det dokumentert plast i både torsk i byfjorden i Bergen, blåskjell langs hele Norskekysten og i snøkrabber. Dette er sannsynligvis bare starten. Plastproblemet er som du skjønner enormt, men det kan løses og det haster.

Her er 8 «enkle» grep som kan bidra til å løse problemet:

1. Vi må redusere plastavhengigheten vår 

 Vi bruker utrolig mange plastgjenstander som vi bare kaster etter endt bruk, som for eksempel sugerør, plastposer, engangsbestikk og plastglass. Det må vi slutte med. Stadig flere land innfører nå forbud mot engangsplast, plastposer eller fastsetter mål om redusert plastforbruk og forsøpling. Denne innsatsen må skaleres, slik at det globale plastforbruket går ned. Du kan gjøre ditt ved å slutte å bruke disse produktene.

2. Økt produsentansvar for alle næringer som produserer plast

De siste 50 årene har verdens plastproduksjon blitt 20-doblet, og de ledende plastprodusentene planlegger å øke produksjonen med nesten en tredjedel de neste fem årene. Dette er å ta verden i feil retning. I stedet må det utvikles alternativer til ikke-nedbrytbar plast, og bransjene som er ansvarlige for det store tilsiget av plastsøppel må følges opp med egne bransjeavtaler og produsentansvarsordninger, med krav til håndtering, innsamling og gjenbruk av avfall og ødelagt utstyr.

3. Øke avgiftene 

 Det aller meste av plasten som brukes i Norge i dag er laget av olje, og er kilde til både klimautslipp og forsøpling. Ifølge Zero er kun 0,5 prosent av plasten fornybar. Allerede i 2014 påla Stortinget regjeringen å utrede en avgift på forurensende plast. Likevel er fossil plast fortsatt billigere å lage og kjøpe enn den fornybare. Avgiftene må endres slik at resirkulert plast blir billigere enn den fossile.

4. Økt avfallshåndtering der problemet er størst

Brorparten av plasten kommer fra utviklingsland. Rask vekst i befolkning og middelklasse går ofte raskere enn kapasiteten til å håndtere plastavfallet, og derfor ender mye av plasten til slutt i havet. Kina og Indonesia er blant landene som produserer mest plastsøppel. Som del av løsningen bør det etableres et internasjonalt bistandsprogram for å utvikle infrastruktur på avfallshåndtering. 

zoomNina Jensen, leder for forsknings- og ekspedisjonsskipet REV (Research Expedition Vessel).
Nina Jensen, leder for forsknings- og ekspedisjonsskipet REV (Research Expedition Vessel).

5. Implementering av nullvisjonen for plast 

 FNs Miljøforsamling vedtok i desember 2017 en global målsetning om å stanse utslipp av plast til havet. Den norske regjeringen og WWF Verdens naturfond var sentrale i å sikre resultatet. Som oppfølging bør det etableres en internasjonal avtale for å sikre kartlegging av kilder til havsøppel, økt markedsansvar for å hindre ny forsøpling og styrking av avfallshåndteringen globalt. 

 6. Økt kartlegging, overvåkning og forskning på marin forsøpling 

 Det er fremdeles mye vi ikke vet om plastproblemet. Forskere anslår at mer enn 70 prosent av plasten ender på havbunnen. Over tid brytes den ned til bitte små partikler, men vi ikke vet hva som skjer med plasten eller hvordan vi skal bli kvitt den. Innsatsen for å kartlegge og overvåke, samt forske mer på de negative effektene må styrkes. Et viktig initiativ i så måte er prosjektet «REV», verdens største forsknings- og ekspedisjonsskip, som skal bidra til å løse de største utfordringene i havet, deriblant nettopp plast.

 7. Stanse tilsiget av plastsøppel i havet 

 80 prosent av plasten antas å komme fra aktiviteter og industri på land. Det dreier seg om alt fra bildekk, teknisk sportsutstyr og fleece-tøy, til sigarettsneiper og Q-tips. Alle kan bidra til løsningen. Du kan f.eks. bIi med på ryddeaksjoner og alltid plukke opp den søpla du finner.

8. Økte midler til opprydding 

 Skal vi løse plastproblemet må vi sikre opprydding i områder hvor problemet er størst. Mye av oppryddingsarbeidet strander imidlertid på grunn av mangel på økonomiske midler. Ved å etablere et globalt havfond, der opprydding av havområdene er en sentral del, vil vi forhåpentlig komme et langt skritt på veien mot målet. En fremtid uten plast og marin forsøpling i våre havområder.

Arctic Frontiers

  • Arctic Frontiers er en nordområdekonferanse som arrangeres årlig i Tromsø. I år foregår konferansen fra 21. til 26. januar.
  • I en serie kronikker fremover vil Fiskeribladet kaste lys over denne viktige nordområdekonferansen.
  • Bak konferansen står 38 nasjonale og internasjonale partnere, blant dem AkvaplanNiva, Utenriksdepartementet, UIT - Norges arktiske universitet, Troms fylkeskommune, Forskningsrådet, ConocoPhillips og forskningsnettverket Arctos.
  • En rekke storpolitiske navn har meldt sin ankomst til konferansen - deriblant utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Finlands transportminister Anne Berner, Sveriges innovasjonsminister Mikael Dambarg og fiskeriministeren i Danmark, Karen Elleman.
  • Konferansen har flere parallelle sesjoner med en rekke kjente navn på innlederlisten, blant dem kronikkskribent Nina Jensen, leder for forsknings- og ekspedisjonsskipet REV (Research Expedition Vessel).
  • Neste kronikk kommer mandag 22. januar, og er skrevet av utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- En trussel mot det tradisjonelle yrkesfiske

Leserinnlegg
19. august 2019 14:51

Hva ville skjedd hvis vi flyttet Norges hovedstad til Nord-Norge?

Leserinnlegg
2 kommentarer19. august 2019 12:15

Er du smartere enn en bavian?

Kommentar
18. august 2019 18:30

Økt verdiskaping fra restråstoff fra laks

Kommentar
18. august 2019 11:45
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...