UNDERESTIMERING: Årsaken til underestimeringen av sildestimene er at baugbølgen som dannes foran forskningsfartøyene begynner å skremme sildestimene lenge før forskningsfartøyet passerer over stimene, skriver Jens Christian Holst, vitenskapelig rådgiver i Ecosystembased.ARKIVFOTO: Einar Lindbæk
UNDERESTIMERING: Årsaken til underestimeringen av sildestimene er at baugbølgen som dannes foran forskningsfartøyene begynner å skremme sildestimene lenge før forskningsfartøyet passerer over stimene, skriver Jens Christian Holst, vitenskapelig rådgiver i Ecosystembased.ARKIVFOTO: Einar Lindbæk

La oss snakke vitenskap og hypotesetesting!

Jeg mener fortsatt at bestanden av NVG-sild er kraftig underestimert basert på det jeg vurderer som sterk empiri.

Leserinnlegg

I en leder i Fiskeribladet er uttalelsen min om at NVG-sildebestanden går inn i en ny epoke feiltolket. Den nye epoken innebærer kun at vi nå har en rent havovervintrende voksen NVG-sildebestand. Den nye epoken har ingen ting med bestandsstørrelsen å gjøre. Jeg mener fortsatt at bestanden av NVG-sild er kraftig underestimert basert på det jeg vurderer som sterk empiri.

Torfinn Gangstad og jeg, godt støttet av et stort antall fiskere, har i snart to år prøvd å få legge frem denne empirien for HIs ledelse og be om at det gjøres en kvalitetssikring av sildeestimatet fra Vendla toktet. Dette er systematisk blitt avvist av HIs ledelse.

Det er mange, i tillegg til Torfinn og meg, som ser med forundring på hvordan HIs ledelse manipulerer for å unngå at sildeestimatet fra Vendlatoktet kvalitetssikres. Hva skulle HIss ledelse ha å frykte for en slik kvalitetssikring hvis alt er korrekt i estimatet? Vil det ikke i dagens situasjon være viktig for HIs ledelse og sildeforskernes legitimitet å få sjekket saken ut av verden på en strengt vitenskapelig måte, og legge den død, fremfor å prøve å feie den under teppet?

zoomJens Christian Holst, vitenskapelig rådgiver i Ecosystembased
Jens Christian Holst, vitenskapelig rådgiver i Ecosystembased

Torfinn og jeg mener at årsaken til underestimeringen av sildestimene er at baugbølgen som dannes foran forskningsfartøyene begynner å skremme sildestimene lenge før forskningsfartøyet passerer over stimene. Dette fører til at sildetettheten som ekkoloddet måler under fartøyet er vesentlig mindre enn det den var i den samme vannmassen før baugbølgen begynte å skremme silden bort flere hundre meter foran fartøyet. Effekten kan sammenlignes med måten sildestimene oppdager lydløs hval, sel eller fisk i stummende mørke. Hadde ikke silden hatt denne evnen til å oppdage trykkbølgen som oppstår foran en predator som nærmer seg hadde vi ikke hatt sild, all sild hadde for lengst vært spist opp.

Slik jeg ser det er både NVG-sildebestanden og makrellbestanden kraftig underestimert og vi fisker for lite av begge bestandene

Jens Christian Holst, vitenskapelig rådgiver i Ecosystembased

Fiskerne kjenner godt til sildens evne til å oppdage fartøy på lang avstand og tar hensyn til dette i utøvelsen av fisket. De setter ned farten og sniker seg innpå byttet som enhver erfaren og dyktig jeger gjør i forhold til byttet. Vår forrige havforskningsdirektør Tore Nepstad og akustiker ved HI, Egil Ona, er begge erfarne og dyktige hjortejegere. De vil kunne bekrefte at skal du komme på skuddhold av hjort nytter det ikke å spasere oppreist med hevet hodet og rask gange i hjorteskogen.

  • Les Havforskningsinstituttets svar på dette innlegget her.

Havforskningsinstituttet derimot, kjører med store fartøy i 10 knop rett mot og over sildestimene. Deretter forutsettes det at det som ble observert på ekkoloddet er det samme som var i den samme vannmassen før fartøyets baugbølge ble oppdaget av sildens sidelinjeorgan mange hundre meter før fartøyet passerte. Det er om denne forutsetningen holder, Torfinn og jeg ønsker å få testet på en strengt vitenskapelig måte. Ifølge Aril Slotte var det ikke problemer med skremmeeffekt under «Vendla»-toktet. Vi venter fortsatt på å få dokumentasjonen som viser at dette var tilfellet men forventer ikke at slik dokumentasjon vil komme, den finnes ganske enkelt ikke.

Noen ord om empirien jeg refererer til lengre oppe. Forskere ved HI har publisert at verdens stilleste havforskningsfartøy «G.O. Sars» skremmer NVG-sild vesentlig mer enn gamle «bråkete» «Johan Hjort» (søk: Ona Silent vessels are not quiet). Dette var også min erfaring som toktleder på havforskningsfartøyene gjennom mange år. Vi «så»  og målte vesentlig mer sild med gamle «G.O. Sars» og «Johan Hjort» enn med nye «G.O. Sars». For meg var nye «G.O. Sars» en skuffelse som sildefinner, og forsøkene til Ona avklarte den litt ubekvemme, men diffuse, følelsen jeg hadde hatt.

Slik Torfinn og jeg ser dette er det fartøyenes delplasement og skrogform som er avgjørende for skremmeeffekten. Deplasement er hvor mye vann et fartøy fortrenger. Nye «G.O. Sars» fortrenger cirka 4100 kubikkmeter vann mens «Johan Hjort» fortrenger cirka 1900. Det betyr at «G.O. Sars» sin baugbølge vil være vesentlig større og kraftigere enn «Johan Hjorts». Silden vil altså teoretisk sett detektere «G.O. Sars» på lengre avstand enn Johan Hjort. Dette er også hva forsøket Ona gjennomført i Ofotfjorden viste. Silden oppdaget «G.O. Sars» på større avstand og den ble vesentlig mer skremt av den stilleste, men største båten. Den med størst deplasement. Silden dukket med 40 cm/sek under Johan Hjort og 72 cm/sek under «G.O. Sars».

Angående baugformen har Johan Hjort et fregatt skrog, det vil si et avlangt skrog med skarpe linjer laget for å seile fort. Nye «G.O. Sars» har et mye bredere og drektig skrog som også i seg selv, uavhengig av deplasement, vil gi en kraftigere baugbølge og større skremmeeffekt.

Torfinn og jeg diskuterte disse forholdene med Egil Ona under gytetoktet i 2015. Vi hevdet at ekkoloddmetoden ikke kunne brukes til å måle sild og måtte pensjoneres på grunn av argumentene over. Onas kommentar var; «Er dere klar over hvor mye ressurser og tid Havforskningsinstituttet har lagt ned i ekkoloddmetoden i løpet av de siste 30 årene? Har dere tenkt å kaste alt dette ut igjennom vinduet?». For å si det på godt bergensk følte jeg meg temmelig «månebedotten» der og da.

Når jeg i ettertid tenkte nærmere over saken og leste om paradigmeskifter på nettet begynte brikkene å fall på plass. Et paradigmeskifte tar typisk 30 år og er ofte forbundet med at sentrale forskere innen et felt må pensjoneres. Vi har hverken tid til 30 år eller at forskere skal pensjoneres. Som Torfinn og jeg har oppfordret til utallige ganger overfor HIs ledelse: La oss sette oss ned og snakke vitenskap og hypotesetesting. Hva om dagens ekkoloddmetode underestimerer sildebestanden med for eksempel 50 prosent? Og om det har skjedd i alle år?

Hypotesen om baugbølgens skremmeeffekt må testes seriøst og snarest i et tillitsfullt samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, eksterne eksperter, fiskerne og deres rådgivere. Ikke ved at alle data legges på nettet, men ved at vi sitter rundt samme bord, diskuterer igjennom problemstillingen og enes om hva som vil være måten å teste denne hypotesen på. Deretter gjennomfører vi de nødvendige forsøkene, gjør analysene og konkluderer.

Slik jeg kjenner fiskerne vil de ikke «fiske mest mulig» men best mulig bærekraftig. Det betyr at det må fiskes nærmest opp til den reelle mengden fisk i havet. Slik jeg ser det er både NVG-sildebestanden og makrellbestanden kraftig underestimert og vi fisker for lite av begge bestandene. Det er dette underfisket som har ført til den kraftige ekspansjonen av makrellbestanden og den overbeitingen vi er vitne til over store deler av det nordøstlige Atlanterhavet. Utover våren vil vi i større grad enn noen gang før kunne se effektene av denne overbeitingen. Vi går inn i noen ubehagelig spennende år jeg tror mange kunne tenkt seg foruten.

Til havforskningsdirektør Sissel Rogne vil jeg gjenta Torfinn og min oppfordring: La oss ta dette alvorlig og sette oss ned for en god prat.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Fakta om lusemidler og reker

Leserinnlegg
14. september 2019 19:26

Jo, unge bryr seg om bærekraft

Leserinnlegg
14. september 2019 15:48

- Tull med tall for Torbjørn Trondsen

Leserinnlegg
2 kommentarer13. september 2019 11:27

- Mangler fiskarlagslederen ryggrad?

Leserinnlegg
1 kommentar9. september 2019 15:36

Nå må vi hive oss rundt!

Kommentar
8. september 2019 14:22

Kampen om fiskeressursene

Kronikk
8. september 2019 09:37

Ein (u)sikker bank?

Leserinnlegg
7. september 2019 19:00
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...