Annonse
MYE HVAL: Store mengder knølhval og spekkhuggere fråtset i sild på Kvænangen i fjor. Her fra da «Fugløyfjord» tok et prøvekast i november, i Reisafjorden.FOTO: TORHILD MÅKESTAD MARTINUSSEN
MYE HVAL: Store mengder knølhval og spekkhuggere fråtset i sild på Kvænangen i fjor. Her fra da «Fugløyfjord» tok et prøvekast i november, i Reisafjorden.FOTO: TORHILD MÅKESTAD MARTINUSSEN

Forsker: 2018 kan bli siste år med sild- og hvaleldorado i Troms

Annonse

Havforsker Aril Slotte mener det er store sjanser for at silda velger å overvintre andre steder enn i Troms-fjordene neste år.

Fiskeri
Redaksjonen

12. januar 2018 12:56

Oppdatert: 12. januar 2018 12:57

Det er NVG-silda som har trukket store mengder spekkhogger og knølhval til fjordene i Troms de siste årene. Det starta i Andfjorden for seks-sju år sia. Seinere har hvalene fulgt silda til fjorder på Senja og på Kvaløya utenfor Tromsø, skriver Havforskningsinstituttet. 

Annonse

Fiskeribladet var november med Fiskeridirektoratet ut i Reisafjorden for å følge sildefisket som foregikk og kan konstatere at det kokte med knølhval og spekkhoggere der. Hvis du ikke fikk med deg reportasjen vår derfra kan du lese den her.

Yngre sild

Havforskningsinstituttet viser til at silda som besøkte Kaldfjorden og andre områder ved Kvaløya, var «godt voksen» og besto hovedsakelig av den store 2004-årsklassen, mens silda som har vært observert i Nord-Troms de siste årene er mye yngre og består i stor grad av 2013-årsklassen. Silda det har vært fisket på både siste del av fjoråret og nå i år, har lagt på et snitt mellom 200-220 gram.

- De siste årene har vi sett at den voksne og gamle silda har hatt en tendens til å overvintre ute i havet, og den trekker heller ikke inn i fjordene. Vi så det samme fjor, og da sto silda betydelig kortere i Kvaløy-området enn de foregående årene. Dermed var også hvalen der i kortere tid, sier havforsker Aril Slotte, som leder Havforskningsinstituttets forskningsgruppe for pelagisk fisk.

zoomHavforsker Aril Slotte.
Havforsker Aril Slotte.

Ungsilda som står i fjordene i Nord-Troms for tida, kommer til å gyte for første gang i februar-mars 2018.

zoomTETT KONTROLL: Kystvakten og Fiskeridirektoratet følger sildefisket som foregår på Kvænangen tett. Her fra da Fiskeribladet var med Fiskeridirektoratet på inspeksjon i november.
TETT KONTROLL: Kystvakten og Fiskeridirektoratet følger sildefisket som foregår på Kvænangen tett. Her fra da Fiskeribladet var med Fiskeridirektoratet på inspeksjon i november.

Nye overvintringssted

- Når denne årsklassen er ferdig med å gyte, slår den seg kanskje sammen med den eldre silda og trekker ut i havet. Da kan det hende at den ikke vender tilbake til fjordene i Nord-Troms til neste år. Dette er litt usikkert, og det er spennende å se hva som kommer til å skje, sier Slotte.

Silda har endret overvintringssted ofte, og Slotte sier det viser seg at store årsklasser som trekker ut av oppvekstområdet i Barentshavet gjerne finner sine «egne» overvintringsområder i nærheten av oppvekstområdet fordi den ikke treffer på - og blander seg med - den eldre silda som er lenger vest i Norskehavet. 

Etter at 2013-årsklassen trakk seg ut av Barentshavet våren 2017, har den i all hovedsak oppholdt seg i et begrenset område utenfor Troms. Deler av denne silda har også trukket helt inn i Kvænangen og sidefjorder for å overvintre. Samtidig har den eldre silda har vært helt vest mot Island og Grønland for å beite. På tilbakevandringa i år har den valgt å bli stående i havet og overvintre fremfor å trekke inn i fjordene.

Slotte mener at den som ønsker å se hval bør gjøre det i vinter, for å være på den sikre siden.

zoomREISAFJORDEN: De fleste spekkhoggerne finnes i Antarktis, men i Norskehavet og Barentshavet regner man med at det er rundt 3000 spekkhoggere, ifølge Norsk Polarinstitutt. 
REISAFJORDEN: De fleste spekkhoggerne finnes i Antarktis, men i Norskehavet og Barentshavet regner man med at det er rundt 3000 spekkhoggere, ifølge Norsk Polarinstitutt. 

Trekker til havs?

- Det kan hende at silda som står i fjordene i Nord-Troms oppretter sitt eget vandringsmønster og kommer tilbake til neste år. Vi utelukker heller ikke at den eldre silda som står ute i havet kan finne på å trekke inn i fjordene igjen, slik den gjorde da den dukka opp i Kaldfjorden og andre områder utenfor Tromsø for noen år sia. Tendensen i bestandens vandringsadferd tilsier likevel at vi kan gå mot en periode med overvintring i havet, sier Slotte.

Vanskelig å merke hval

Havforskningsinstituttet (HI), UiT Norges arktiske universitet og Akvaplan-niva gjennomfører et prosjekt hvor de merker både spekkhogger og knølhval med sendere for å finne ut av vandringsmønstret deres. I år har det vært vanskeligere enn de foregående årene, sier havforsker Martin Biuw.

- Både vi og UiT har hatt folk ute i Nord-Troms for å merke hval, men i år har det vært vanskeligere enn tidligere å gjennomføre merkinga fordi hvalen har stått mer spredt enn da den holdt til utenfor Kvaløya, sier han.

Må finne hvalen

Dersom silda ikke kommer tilbake til fjordområdene til neste år, må HI og UiT løse hvalmerkingen på andre måter.

- Da må vi finne hvalen der hvor den er. Vi må kanskje inngå samarbeid med notbåter som fisker etter sild og bli med dem ut på feltene i Norskehavet, der hvor silda sannsynligvis blir å stå til neste år. Det er også mulig å gjennomføre merkinga på gytefeltene ved Møre, men da kommer det til å skje litt seinere i sesongen, sier Biuw.

Tre av merkene fra forrige sesong satt på så lenge at forskerne kunne følge knølhvalenes bevegelser helt til paringsområdet i Karibia.

- Den hvalen der merket fungerte så lenge at vi kunne følge hele vandringen sørover, kom så seint på året at kollegene våre i Karibia hadde pakket sammen sakene sine og dratt hjem. Denne hvalen snudde også etter få timer, så det er uvisst om den fikk utretta det som var målet for turen, sier Biuw.

DEL SAKEN
Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00