Ill.foto: Jon Eirik Olsen
Ill.foto: Jon Eirik Olsen

Nei til mer struktur

Leder
9. januar 2018 13:06

På nytt er strukturdebatten i den minste flåten blitt aktualisert, og denne gangen er det noen ivrige og yngre fiskere som har dannet en Facebook-aksjon for å få gjennom sine strukturønsker i gruppene under 13 meter. Et av argumentene denne gangen er økt likhet mellom gruppene, noe vi kan ha en viss forståelse for. Problemet er likevel at mer struktur vil føre til enda færre kystbåter landet rundt. 

 Det mest spesielle ved aksjonen er at det er forholdsvis unge fiskere som krever endring. Vi forstår at spørsmålet engasjerer, men ser ikke at det er kommet noen nye argument for endret politikk nå. Vi mener fremdeles at det er viktig å opprettholde en differensiert flåte. Nettopp derfor er vi skeptisk til økt struktur.

Denne debatten kommer med jevne mellomrom, og ble for noen år siden aktualisert av daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H). Det førte til ny debatt i Norges Fiskarlag, men konklusjonen ble til slutt delvis negativ, eller en såkalt «moderat strukturering». 

Helt ferske tall fra Fiskeridirektoratet viser at reduksjonen i både antall fiskere og antall fartøy har stoppet opp. De siste årenes politikk har altså fungert. Ved utgangen av fjoråret var det 11.316 fiskere, 0,7 prosent flere enn i 2016. Økningen er størst blant dem som har fiske som hovedyrke, en utvikling hele næringen bør glede seg over. Det er i den minste gruppen det er kommet til flest nye fartøy. I gruppene under 10 meter og mellom 10 til 11 meter har antall fartøy økt med henholdsvis 169 og 50 fartøy. Dette er en utvikling som ikke vil fortsette dersom strukturforkjemperne får viljen sin. Da vil både antall fiskere og antall båter bli redusert. Er det en utvikling Fiskeri-Norge ønsker?

Med mer struktur vil antall fiskere og båter bli redusert. Er det en utvikling Norge ønsker?

Fiskeribladet gjennomførte før stortingsvalget 2017 en større spørreundersøkelse blant fiskerne i spørsmålet om strukturering, og da sa over halvparten av de spurte nei til ytterligere sammenslåinger av kvoter. Undersøkelsen viste likevel at de yngste fiskerne var mest positiv til struktur, noe som underbygges av dagens Facebook-aksjon. Alle de som står bak den hører til blant de yngre i næringen.

En årsak til at de yngste er mest positiv til kvotesammenslåing kan være at de ser på fiskeri som et yrke, ikke som en livsstil. Dermed forventes mer effektivitet og økt lønnsomhet. Det distriktspolitiske aspektet, som de eldre har med seg, betyr heller ikke nødvendigvis så mye for de unge. Dessuten skal vi ikke se bort fra at de eldste fiskerne føler seg ferdig strukturert, og ser ikke behovet for mer struktur. 

Vi mener likevel at det ikke er ønskelig å åpne opp for ytterligere strukturering i den minste flåten nå. Det må være et mål å opprettholde en variert kystflåte, noe som sikrer jobber og liv til kystsamfunnene. Å samle flere kvoter på færre hender er nødvendigvis ikke svaret på det.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00