MIKROPLAST: De ulike kildene til mikroplast er mange. Mye mikroplast ender dessverre i havet og i sjømat som vi spiser. ILLUSTRASJONSFOTO: MILJØDIREKTORATET
MIKROPLAST: De ulike kildene til mikroplast er mange. Mye mikroplast ender dessverre i havet og i sjømat som vi spiser. ILLUSTRASJONSFOTO: MILJØDIREKTORATET

Mikroplasten i havet

Norge er ingen versting i spredning av plast til verdenshavene. Det er ikke fordi vi er så flinke, men fordi andre land er så vanvittig uansvarlige.

Kommentar
Skrevet av31. desember 2017 16:48Oppdatert:
2. januar 2018 11:16

Ifølge Miljødirektoratet slippes det årlig ut over 10.000 tonn mikroplast fra ulike prosesser på land i Norge hvert år. Nesten halvparten av dette ender opp i havet. Sammenlignet med de totale utslippene i verdenshavene, er dette for «ingenting» å regne. Årlig slippes det ut over 12 millioner tonn plast fra land, fra skip og fra det som ligger og råtner på strender.

Fiskeflåten står alene for over 1,15 millioner tonn plastsøppel, eller nær en tiendedel av alt plast som havner i verdenshavene. Slik sett er de norske utslippene «små», men noe vi absolutt ikke skal slå oss til ro med likevel.

All plastsøppel som tilføres havet, er utslipp vi bør forhindre. Med 12 millioner tonn årlig utslipp, vil mengden plast i havet bli større enn mengden fisk i havet innen 2050, ifølge ekspertene. 

zoomNils Torsvik, redaktør i Fiskeribladet
Nils Torsvik, redaktør i Fiskeribladet

Dette er en katastrofal utvikling, gitt at en rekke fisker, sjøfugler og dyr i havet tror at plastposer og små trådbiter er mat. Nedbrutt til mikroplast skjer opptaket av plast også gjennom flere nivåer i næringskjeden, fra plankton til sjøpattedyrene. Undersøkelser gjort til 2012 viste at minst 663 marine arter verden over var påvirket av plastavfall på en eller annen måte.

Det tar 600 år før en fisketråd brytes ned i naturen. Det bør fiskerne tenke på, før de kaster en linestump eller en tauende på havet. En bøye av skumplast som de mister, vil ta 50 år før den er brutt ned, plastflasker 450 år. Det betyr at utslipp som vi står ansvarlig for i dag, vil ramme fremtidige generasjoner i hundrevis av år fremover. Selv en sigarettsneip blir liggende i havet i ett til fem år før den er nedbrutt. Det er ikke sikkert at fisk og sjøfugl setter like stor pris på den, som røykerne gjør.

Plastsøppel som vi står ansvarlig for i dag, vil ramme fremtidige generasjoner i hundrevis av år

Til tross for en slik kunnskap om plastsøppelets levetid, innrømmer myndighetene at de vet lite om hvilke eksakte følger marin forsøpling i Norge har. Det arbeides med å kartlegge omfang og konsekvenser både nasjonalt og internasjonalt. 

I 2010 vedtok OSPAR, det internasjonale organet som arbeider med avtaler om marin forsøpling, at medlemslandene skulle sette konkrete mål for reduksjon av strandsøppel innen 2012. Dette arbeidet er satt i bero som følge av at flere land, deriblant Norge, ikke har god nok oversikt over omfanget. Norske myndigheter erkjenner at dette er noe det fortsatt må arbeides med.

I den siste måneden av 2017 har det vært satt søkelys på mikroplast fra havbruk, med særlig oppmerksomhet knyttet til slitasje i fôringsrør. Dette er kanskje et større problem for miljøet i og rundt oppdrettsanleggene, enn for verdenshavene. Den omfattende bruken av plast til kabler, rør til vann og avløp, kar, merder og fôringsrør i havbruksnæringen, gjør denne næringen til et stadig større arnested for mikroplast. 

Mye er gjort for å gjenvinne plast etter at utstyret er utrangert, og næringen har fokus på hvilke miljømessige fotavtrykk den setter. Mer kan gjøres, både i å velge mindre belastende metoder for utfôring, og bedre kvalitet i plastproduktene som benyttes. For plastprodusentene bør dette være et opplagt mål for produktene de skal levere til en næring som lever i og av naturen.

Det samme gjelder for fiskeriene, som står for langt større utslipp. Her tror vi også at norske fiskere er mer ansvarlig enn andre lands fiskere. Det er laget ordninger for håndtering av søppel, men det gjenstår mye holdningsskapende arbeid også her til lands. Fiskere og oppdrettere bør starte med seg selv, men det bør også følges opp med at myndigheter og organisasjoner tar enda mer tak i den marine forsøplingen.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Ingen ringvirkninger uten aktivitet

Kronikk
22. september 2018 15:37

Forsker-skeptikeren

Kommentar
3 kommentarer22. september 2018 13:13

Sjømat Norge: Forskning på miljøeffekter er viktig

Leserinnlegg
21. september 2018 08:20

Forskjellsbehandling - ja, takk

Kommentar
19. september 2018 05:00

Forskjellsbehandling av kyst- og fiskerikommuner

Leserinnlegg
4 kommentarer17. september 2018 15:11

Mye vil ha mer

Kronikk
16. september 2018 12:04

Ny kunnskap om hydrogenperoksid og forventning om handling

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2018 13:20

En næring på ville veier

Kommentar
12. september 2018 10:13

Kystfiskarlaget: Krever øyeblikkelig stopp i kjemikaliebruk

Leserinnlegg
3 kommentarer11. september 2018 10:26

Stopp ørkenvandringen og se framover!

Leserinnlegg
9. september 2018 15:23

Frp: - Vi gir ikke opp åpning av Lofoten for oljeutvinning

Leserinnlegg
1 kommentar9. september 2018 09:29

Kan sjømatsalg over nett gi et løft?

Kommentar
8. september 2018 08:53
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...