Når fisk blir farlig avfall

I april i år kom kostholdsrådet om å ikke spise kveite over to meter på grunn av høyt nivå av organiske miljøgifter og kvikksølv. Senere, i oktober, ble det innført et utkastpåbud på storkveite.

Kronikk
Skrevet av11. desember 2017 19:27Oppdatert:
11. desember 2017 19:48
zoomStorkveite: Kveite kan bli gammel og kan dermed få i seg miljøgift over lang tid. Myndighetene anbefaler at man ikke spiser kveite over to meter på grunn av høyt nivå av organiske miljøgifter og kvikksølv. Storkveita på bildet ble tatt i Botnhamn for et par år siden.Foto: Privat
Storkveite: Kveite kan bli gammel og kan dermed få i seg miljøgift over lang tid. Myndighetene anbefaler at man ikke spiser kveite over to meter på grunn av høyt nivå av organiske miljøgifter og kvikksølv. Storkveita på bildet ble tatt i Botnhamn for et par år siden.Foto: Privat

 I kjølvannet av dette ble det oppstuss i både yrkes- og fritidsfiskemiljøer. Storkveita er populær blant fritidsfiskere og den bidrar med verdifulle inntekter til yrkesfiskere. Hva må til for at vi igjen skal kunne spise storkveita? Svaret er internasjonalt miljøsamarbeid. Akvaplan-niva i Tromsø er involvert i et prosjekt som studerer internasjonalt miljøarbeid knyttet til kvikksølv. Prosjektet ledes av vår moderorganisasjon, NIVA. I prosjektet ser vi på to lands innsats i dette miljøarbeidet, Norge og Canada. Det vi finner gir oss forventninger til Norges fremtidige rolle i internasjonalt miljøsamarbeid, eksempelvis på tematikken plast.

Hva må til for at vi igjen skal kunne spise storkveita? Svaret er internasjonalt miljøsamarbeid

Kvikksølv er svært helseskadelig

En stor andel av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert forurensning fra andre deler av verden. Kvikksølv transporteres nordover med luft- og havstrømmer og en svært stor andel av det kvikksølvet i Arktis er langtransportert. 

Miljøgifter i kveite

Mulige forklaringer på høye miljøgiftnivåer i området 06 ved Sklinnabanken kan, i tillegg til lokal forurensning, skyldes størrelse på fisken, fiskens fettinnhold, plassering i næringskjeden, strømforhold, med mer.
Kveiten er særlig utsatt for å akkumulere høye nivåer av miljøgifter fordi den:

  • blir gammel (hunnene kan bli 60 år og vil kunne oppkonsentrere miljøgifter over tid)
  • er en relativt fet fisk (fet fisk er mer sårbar for å akkumulere miljøgifter)
  • er stasjonær - gyter på de samme plassene år etter år
    Miljødirektoratet utelukker ikke at følgende kan forklare høye nivåer av miljøgifter: 
  • Olje og gassvirksomhet
  • Skipstrafikk
  • Langtransportert forurensning
    Kilde: Miljødirektoratet

 To av de viktigste globale utslippskildene for kvikksølv er småskala gullutvinning og kullforbrenning. I miljøet kan kvikksølv omdannes til metylkvikksølv, en form av kvikksølv som lett tas opp i mage- og tarm. Selv i små konsentrasjoner kan dette stoffet eksempelvis føre til alvorlige nevrologiske skader. Metylkvikksølv samles opp i fisk og pattedyr og det tar lang tid før det skilles ut av en organisme. Som følge av dette kan en fisk, som kveite, samle opp betydelige mengder av stoffet i løpet av et langt liv. Det er også funnet høye nivåer av metylkvikksølv i stor ørret og røye.

Forskere «oppdager» miljøproblemer

Forskning er avgjørende for å identifisere noe som et miljøproblem, som for eksempel et helseskadelig stoff i miljøet. Etter at et miljøproblem har blitt «oppdaget» er neste steg å kommunisere forskningsresultater til befolkning og myndigheter. Når det gjelder kvikksølv, så gjennomførte en av arbeidsgruppene i Arktisk Råd et viktig arbeid med å sammenstille eksisterende forskning på kvikksølv fra begynnelsen av 2000 tallet. 

Det de formidlet om spredning og skadevirkninger av kvikksølv skapte bekymring og mange arktiske land ønsket å innføre globale tiltak. Tre av de mektigste medlemslandene i Arktisk Råd, Russland, USA og Canada, var imidlertid mot og her stoppet prosessen. Årsaken til deres motstand var trolig at det ville innebære begrensninger i deres lands industrivirksomhet og økonomiske vekst.

Norges sentrale rolle

Norge hadde på dette tidspunktet allerede streng nasjonal regulering av kvikksølv. Men siden en høy andel av kvikksølvet i norsk natur har sin opprinnelse i andre land, så var behovet for en internasjonal regulering åpenbar. Med motstand fra de tre medlemslandene i Arktisk Råd fant Norge at det ville være utfordrende å få tilstrekkelig støtte fra rådet og besluttet derfor å gå direkte til FNs miljøorgan, UNEP. 

zoomTrude Borch, seniorforsker Akvaplan-niva
Trude Borch, seniorforsker Akvaplan-niva

Første gang Norge foreslo en internasjonal bindende kvikksølvavtale i FN var i 2003, men uten hell. Det var ikke før Obama-administrasjonen tiltrådte i 2009 og USA snudde at det ble fart i sakene og man startet prosessen med den såkalte Minamata konvensjonen som regulerer kvikksølv globalt. Konvensjonen ble formelt vedtatt og signert av 92 land i 2013. Den første forskningen på skadevirkninger av kvikksølv kom på 50-tallet og denne historien viser derfor med all tydelighet at veien fra kunnskap om et miljøproblem til regulering kan være lang. Norge er kjent for å være tålmodig i slike prosesser samt for å være godt forberedt og en god alliert i forhandlinger. Dette siste gjelder ikke minst for u-landene som ofte støtter seg til land som Norge fordi de mangler forskningsressurser og har svake nasjonale miljøforvaltningssystemer.

Plast - et «nytt» globalt miljøproblem

Når myndighetene i oktober innførte et påbud om å slippe all kveite over to meter tilbake i sjøen, så er det trolig første gang at norske fiskerimyndigheter har pålagt fiskere å sette ut fisk. Normalt sett regnes dette som ressurssløseri og i Norge har vi også et såkalt utkastforbud i yrkesfiske. 

Norges engasjement i internasjonalt miljøsamarbeid kan bidra til at vi slipper fremtidig sløsing med det som i utgangspunktet er verdifulle fiskeressurser. Dette gjelder for arbeidet med miljøgifter som kvikksølv og det gjelder det noe nyere arbeidet med plast og mikroplast. Plast har vært til stede i naturen siden masseproduserte plastprodukter kom på markedet i 50-årene. Gjennom forskning har imidlertid miljøproblemet plast blitt «oppdaget» og det er et stort fokus på tematikken både nasjonalt og internasjonalt. 

Som kvikksølv så kjenner ikke plast/mikroplast landegrenser og det vil også på dette området være behov for et tett internasjonalt samarbeid. Norge har gitt 10 millioner kroner til FNs sitt miljøprogram mot marin forsøpling og jobber med å sette plastforsøpling høyt på agendaen ikke bare i FN men også i EU og i Nordisk ministerråd. Begrensninger i bruk av plast globalt blir nok et utfordrende arbeid men her er det viktig at norske myndigheter er på banen. I dette vil vår erfaring fra tidligere internasjonalt miljøarbeid utgjøre en viktig ressurs.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.