New York: Eksporten av sjømat fra Norge til USA har økt de siste årene. Her fra New Fulton Fish Market i Bronx. Foto: Johannes Worsøe Berg
New York: Eksporten av sjømat fra Norge til USA har økt de siste årene. Her fra New Fulton Fish Market i Bronx. Foto: Johannes Worsøe Berg

Hvorfor er ikke fisken interessant for hovedstadspressen?

Sjømatnæringen er en moderne eksportnæring som hvert år skaper milliardverdier langs kysten. Likevel får den påfallende lite oppmerksomhet i hovedstadspressen.

Eksportverdien til norsk sjømat nærmer seg i år 100 milliarder kroner, og vi er verdens nest største eksportør av fisk og sjømat - kun Kina er større. Det viser at norske kvalitetsprodukter er høyt etterspurt i et stadig mer krevende verdensmarked.

Dette gjenspeiles imidlertid ikke i medieoppmerksomhet i Oslo-pressen. Norges sjømatråd har fått medieovervåkningstjenesten Retriever til å sette opp relevante sjømatbaserte søkeord. Et søk i denne basen gir 30.104 artikkeltreff på web og papir i norske medier så langt i 2017.

Listen domineres fullstendig av lokalmedia og sektorpresse. Ikke uventet topper Fiskeribladet med 1.522 artikler (papir), etterfulgt av kyst.no (1107 artikler), iLaks (1104 artikler), Fiskeribladets nettutgave (940 artikler), Bladet Vesterålen (518 artikler) og Folkebladet (487 artikler).

Langt ned på listen

Mest påfallende er det at de nasjonale mediehusene i Oslo er så lite interessert i Norges nest viktigste eksportnæring, etter olje og gass. På topp 50-listen på vårt mediesøk finnes kun fem nasjonale mediehus: Nationen (386 artikler), Dagens Næringslivs nettutgave (241 artikler), Klassekampen (214 artikler), NRK.no (167 artikler) og Aftenpostens nettutgave (151 artikler). VG, Dagbladet, TV2 og Nettavisen er langt ned på listen.

Vi ser med andre ord et mønster: Lokale og regionale medier skriver om sjømat, mens nasjonale medier henger etter. Vi har derfor en viktig jobb foran oss: Vi må bidra til at også nasjonale medier i enda større grad omtaler sjømaten. Slik bygger vi legitimitet og forståelse for næringen.

Lokale og regionale medier skriver om sjømat, mens nasjonale medier henger etter

Historisk godt resultat

Vi må få frem at sjømatnæringen er en moderne eksportnæring. Her har vi imponerende tall som bygger opp under de gode historiene:

** Tidligere i år offentliggjorde Sintef en ringvirkningsanalyse som konkluderer med at leverandørene til fiskeri- og havbruksnæringen sto for en verdiskapning på 24,5 milliarder kroner i fjor.

** I havbruksnæringen skapes det nå en mengde høyteknologiske arbeidsplasser. Ifølge tall fra SSB har det vært 14 prosent økning i sysselsettingen bare i det siste året.

** Fiskeflåten opplevde et historisk godt resultat i 2016, og det moderniseres og investeres for millioner både til lands og til vanns. Dette gjør at vi fortsatt kan servere eksportmarkedene mer norske råvarer, av aller ypperste klasse.

zoomBilde
Janne Log, direktør for globale operasjoner, samfunn og kommunikasjon i Norges sjømatråd

Men det er tilnærmet øredøvende stillhet om slike historier i Oslo-pressen. Når så du sist bilder av et slikt nybygg i media? Hvordan ser egentlig fiskebåtene ut i dag? Hvilke teknologiske nyvinninger er lansert i havbruksnæringen i det siste? Eller hvem kjenner til at vi har en betydelig foredlingsindustri som produserer klippfisk i Norge?

Kjærkommen utvikling

Med sjømaten bygde vi landet. Uten sjømaten hadde befolkningen i kyst-Norge vært mye lavere. I flere hundre år har vi eksportert fisk og skalldyr til fjerne himmelstrøk, og det vil bli enda viktigere for Norge i fremtiden, for ifølge rapporter fra World Resources Institute kommer jordens befolkning i 2050 til å trenge minst 70 prosent mer mat enn i dag. Her får Norge en sentral og viktig rolle.

I årevis har vi som jobber i sjømatnæringen vent oss til en begrenset nasjonal oppmerksomhet rundt en av landets viktigste næringsveier. I store deler av landet har sjømaten en tilnærmet ikke-eksisterende verdi i befolkningens mentale bilder av nasjonens store inntektskilder. Vi i næringen må bygge og fremme de gode buskapene om sjømaten. Kanskje spesielt i hovedstaden, der det bor fleste mennesker og der journalisttetthetene er størst.

Er det ingen lyspunkter? Jo, det er det. Vi merker at de toneangivende økonomiredaksjonene rigger journalistisk analysekompetanse for å dekke Norges eksportnæring nummer to. Dette er en kjærkommen utvikling. Vi oppnår større forståelse, i de brede lag, for en næring som i stadig større grad vil bidra til fremtidig vekst, verdiskaping og velferd.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Nærings- og fiskeridepartementet tar ikke lusesaken på alvor

Leserinnlegg
1 kommentar16. november 2018 14:01

Vått krutt fra Hoaas

Leserinnlegg
16. november 2018 10:54

- Seismikk og fiskeri går ikkje bra

Leserinnlegg
16. november 2018 05:00

- Eg krever no at Sjøfartsdirektoratet stopper opp

Leserinnlegg
15. november 2018 20:22

- Dumpingen av lusekjemikalier må umiddelbart stanses

Leserinnlegg
4 kommentarer15. november 2018 11:07

Milliarder til besvær

Leserinnlegg
15. november 2018 05:05

- Feilinformerer om hva trafikklyssystemet er

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2018 19:58

- Lusemiddelbruken må stanses

Leserinnlegg
2 kommentarer12. november 2018 15:54

- Vi er skuffet over å bli fremstilt som miljøkriminelle

Leserinnlegg
6 kommentarer12. november 2018 09:32
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...