Kystfiskeflåte: Skribenten påpeker at det er paradoksalt at fiskerimyndighetene de siste 10 årene har bygget ned kystfiskeflåten - som bidrar best til fiskerilovgivningens formål om verdiskaping for sysselsetting og bosetting, mens havfiskeflåten har opprettholdt sin kapasitet og økt sine kvote andeler.Ill.foto: Rune Kr. Ellingsen
Kystfiskeflåte: Skribenten påpeker at det er paradoksalt at fiskerimyndighetene de siste 10 årene har bygget ned kystfiskeflåten - som bidrar best til fiskerilovgivningens formål om verdiskaping for sysselsetting og bosetting, mens havfiskeflåten har opprettholdt sin kapasitet og økt sine kvote andeler.Ill.foto: Rune Kr. Ellingsen

Færre får del i fiskerienes verdiskaping

Fiskeridirektoratet har nylig sluppet nye tall for lønnsomheten for den helårsdrevne fiskeflåten i 2016.

Leserinnlegg
Skrevet av28. november 2017 17:04Oppdatert:
28. november 2017 17:15

 I pressemeldingen fremheves det at lønnsomheten –målt som driftsmarginen, er blitt betydelig bedre som følge av 15 prosent høyere driftsinntekter sammenlignet med året før. Driftsmarginen inkluderer ikke kapitalkostnadene drevet frem av kjøp og konsentrasjon av fiskerettigheter på stadig færre rederier og de samfunnsmessige tap av arbeidsplasser.

I 2016 økte den samlede bokførte verdien av kvoterettigheter i fiskeflåten med 10 prosent til 17,2 milliarder kroner mens kun 200 mill. kroner (1,4 prosent) for hele fiskeflåten. I torskefiskeriene var økningen av kvoterettighetene hele 28 prosent, Den samlede bokførte kvoteverdien er derved 1 milliard høyere enn den tilsvarende verdien av alle fartøyene i den norske fiskeflåten.

Disse kvoteinvesteringene i 2016 ble muliggjort ved at verdiskapingsmarginen av driftsinntektene økte med 4 prosentpoeng for hele fiskeflåten som følge av gode markedspriser. Rederne innkasserte hele denne gevinsten med en økning av driftsmarginen på hele 8,5 prosentpoeng som følge av øket konsentrasjon av kvoterettigheter, mens mannskapets andel av driftsinntektene ble redusert med 0,5 prosentpoeng. Kombinert med et høyere opptak av lån resulterte den økede inntjeningen i at den totale kapitalinnsatsen i norsk fiske økte med hele 15 prosent til 49 milliarder kroner i 2016.

Paradokset

Kvotehandelen har vært spesielt sterk i den delen av flåten som fisker på kystfiskekvoter hvor myndighetene i økende grad har gitt rett til å slå sammen stadig flere kvoter på færre fartøy. Fartøygruppen mellom 11 og 28 meter som i 2006 ble omfattet av strukturpolitikken, er siden 2006 redusert med 445 fartøyer (32 prosent), hvorav 16 fartøyer i 2016.

De største fartøyene fra 21 og opp til 60 meter som fisker på kystfiskekvoter, fordoblet de bokførte kvoteinvesteringene i 2016. Men også fartøy med kvoter i gruppen 11 og 21 meter hadde bokført 60 prosent økede kvoteinvesteringer i 2016.

Det paradoksale her er at kvoterettigheter som i henhold til Deltakerloven på vegne av fellesskapet, skal fordeles gratis gjennom politiske vedtaksprosesser, kjøpes og selges gjennom budrunder med stor fortjeneste for selgerne. Gevinsten går til de som trekker seg ut av næringen mens de gjenværende sitter igjen med en økende gjeld som skal betjenes med større kvoter per fartøy.

Hensikten med strukturpolitikken som i kystfisket ble drevet fram av fiskeriminister Svein Ludvigsen og fulgt opp av de etterfølgende fiskeriministrene, var at man skulle få ned «overkapasiteten» i fisket. Paradokset er imidlertid at mens myndighetene iverksatte en strukturpolitikk som skulle få ned antallet fartøyer, er det tillatt at den gjenværende flåten kunne øke sin fangsteffektivitet med øket motorkraft. Resultatet har vært at kystfiskeflåten (under 28 meter) de siste 10 årene er redusert med 2700 fartøyer, mens antallet havfiskefartøyer over 28 meter er uforandret og den samlede motorkraften i fiskeflåten er den samme som for 10 år siden. Dette har øket havfiskeflåtens andel av fangstene i torskefiskeriene med 7 prosentpoeng de siste 10 årene (til 59 prosent i 2016). Dette ble muliggjort etter at myndighetene øket størrelsesgrensa for fartøyer som kunne tildeles kystfiskekvoter fra 28 meter til i praksis 60 meter (500 m 3 lasterom).

 

Kystfiskeflåten (under 28 meter) de siste 10 årene er redusert med 2700 fartøyer

 

Økonomien styrer

Det som i virkeligheten skaper press på ressurser og kvoter er den økonomiske kraften som den økende kapitalmengden i fisket representerer. Kravet om økonomisk avkastning og bankkrav setter politisk press på myndighetene.

I formålsparagrafene i både Havressursloven og Deltakerloven fremheves blant annet at kvoter og rettigheter skal bidra til den samlede verdiskapende sysselsetting og bosetting på kysten. Verdiskaping kan defineres som summen av fiskernes lønninger, eierens fortjeneste samt renteinntekter til bankene, bokført som netto nasjonalprodukt i nasjonalregnskapet,

Den høyeste verdiskapingen med 62 prosent av driftsinntektene, ble i 2016 oppnådd av kvotene tilført den mellomstore konvensjonelle kystfiskegruppen på 15-21 meter, tett etterfulgt av fartøy gruppen 11-15 meter og konvensjonell kystfiskegruppe over 21 meter (etter hjemmelslengde).

Kvoter tilført trålerne og fartøy under 11 meter oppnådde begge 58 prosent verdiskaping av driftsinntektene. Forskjellen er at 49 prosent av driftsinntektene på fartøy under 11 meter gikk til fiskerlønninger, mot bare 30 prosent for trålerne. Kvotene til kystfiskeflåten landes fersk og bidrar også mye til verdiskaping på landanlegg, sammenlignet med kvoter tilført havfiskeflåten som i stor grad øker sin verdiskaping gjennom ombordfrysing på bekostning av verdiskaping på landanlegg.

Kvotefordelingen mellom ulike driftsformer påvirker således den samlede verdiskapingen i fiske og ringvirkninger for sysselsetting og bosetting på kysten.

Redusert andel

Det generelle mønsteret i 2016 følger de langsiktige trendene. Struktureringspolitikken fører til at rederne kan kjøpe og selge fiskerettigheter og i økende grad drenere kapital ut av næringen til de som trekker seg ut, og reduserte fiskernes og kystsamfunnenes andel av fiskens verdiskaping. De økte rederinntektene blir i stor grad reinvestert til ytterligere kjøp og konsentrasjon av kvoter på stadig færre hender.

Paradokset er således at fiskerimyndighetene de siste 10 årene har bygget ned kystfiskeflåten som bidrar best til fiskerilovgivning

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

- Fylkesnes og Berfjord i samme båt?

Leserinnlegg
24. juni 2019 12:47

Mate fugl, eller tjene mer penger?

Kommentar
1 kommentar23. juni 2019 16:38

Skarpere lut mot fiskesmugling

Kronikk
16. juni 2019 20:06

Stabile, eller høyere torskepriser i vente

Leserinnlegg
16. juni 2019 19:02

Vinn-vinn om vi stopper lodde-jojo

Kommentar
3 kommentarer16. juni 2019 13:02

Der biologi møter ny teknologi

Kommentar
16. juni 2019 09:22
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...