Brexit reduserer sjømateksporten

Et svakere pund etter at britene stemte ja til å forlate EU, har redusert importen av norsk sjømat og økt konkurransen fra lokal foredlingsindustri.

Leserinnlegg
zoomBritisk fiskedisk: Målt i verdi står laksen for to-tredjedeler av den norske sjømateksporten til Storbritannia hittil i år og for rundt tre-fjerdedeler av verdinedgangen.Foto: Nordea
Britisk fiskedisk: Målt i verdi står laksen for to-tredjedeler av den norske sjømateksporten til Storbritannia hittil i år og for rundt tre-fjerdedeler av verdinedgangen.Foto: Nordea

 Det har senket eksportverdien og rammer dyrere arter som laks og torsk, og særlig foredlede produkter av disse artene.

Verdien på det britiske pundet falt etter folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap. Eksportverdien av norsk sjømat til Storbritannia vil i år bli MNOK 800 lavere enn hvis britene hadde stemt ja til videre EU-medlemskap, som følge av en svakere valuta, og fordi britene tilpasser seg med å kjøpe både mindre porsjoner og rimeligere produkter. Det rammer særlig laks og torsk som har hatt en høyere gjennomsnittlig prisvekst enn sjømat og andre dagligvarer, ifølge data fra Norges Sjømatråd

Storbritannia er et av de aller viktigste konsummarkedene for norsk sjømat. Målt i eksportverdi er bare Polen, Danmark, Frankrike og USA større, mens kun Polen, Danmark og Kina er større målt i mengde. Fordi en betydelig andel av eksporten til disse markedene re-eksporteres, er Storbritannia et av våre viktigste konsummarkeder. Våre estimater antyder at mellom 7 og 8 prosent av den norske sjømaten konsumeres i nettopp Storbritannia.

Frykten

På forhånd var frykten at Brexit ville redusere verdien av det britiske pundet, og at Storbritannia på lang sikt vil oppnå betydelige dårligere handelsavtaler og redusert tilgang til EUs indre marked. Dermed ville gevinsten av et svakere pund bli ødelagt av redusert markedstilgang. Markedet fryktet også at usikkerheten ville flytte kapital forsvant ut av landet. En allerede rekordlav styringsrenten gjorde at The Bank of England (BoE) hadde få pengepolitiske virkemidler hvis det skulle bli problemer i arbeids- og boligmarkedet.

Det har imidlertid gått overraskende bra med den britiske økonomien etter folkeavstemningen, og sammen med høy prisvekst på grunn av et svakere pund, har BoE hevet renten med 25 basispunkter til 0,5 %. Nordea forventer at inflasjonen vil falle under inflasjonsmålet på to prosent etter hvert som økonomien svekkes som følge av Brexit og når effekten av et svakere pund på prisveksten ebber ut.

Eksportstatistikken fra Sjømatrådet for januar til oktober gir oss noen svar på foreløpige markedskonsekvenser av «Brexit». Til tross for at folkeavstemningen om britiske EU-medlemskap var i juni i fjor, er en stor andel av lakseeksporten basert på langsiktige kontrakter, i tillegg valutasikrer flere norske eksportører sine framtidige inntekter. Nå har situasjonen normalisert seg, kontrakter er reforhandlet og pundet har stabilisert seg. Derfor er det relevant å se på eksporten hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor.

Storbritannia er et av de aller viktigste konsummarkedene for norsk sjømat

Konsekvenser

Hittil er det først og fremst redusert kjøpekraft som følge av lavere verdi på det britiske pundet etter folkeavstemningen som har vært utfordringen. Det er trolig den viktigste årsaken til at den norske eksporten av sjømat til Storbritannia har falt med 8 prosent i verdi hittil i år, mot en økning på 5 prosent i den totale eksportverdien på norsk sjømat utenom Storbritannia. Målt i mengde har eksporten til Storbritannia falt med 18 prosent (mot et fall på 8 prosent i verdi). Prisen per kilo er imidlertid opp nesten 10 prosent. Det forteller oss at etterspørselen har falt på grunn av høyere priser, både i norske kroner og ikke minst i lokal valuta. Samtidig gjør et svakt pund det ofte mer lønnsomt å importere råvarer framfor mer foredlede produkter, noe som vil ramme norske foredlingsbedrifter. Pundet var i oktober i år 12 prosent svakere mot norske kroner enn i mai i fjor (måneden før folkeavstemningen).

Laksen

Målt i verdi står laksen for to-tredjedeler av den norske sjømateksporten til Storbritannia hittil i år og for rundt tre-fjerdedeler av verdinedgangen. Tall fra Kontali viser at den britiske importen av atlantisk oppdrettslaks (inklusiv nettotilførsel fra egen produksjon) har falt med 17 prosent. Prisen per kilo har imidlertid økt. Prisøkningen for fersk laks fra Norge kan tyde på at langsiktige kontrakter er reforhandlet eller avsluttet med virkning fra 1.1 2017. Prisene for 2016 lå lavt i forhold til spotmarkedet. Derfor kan skiftet som kom ved nyttår tyde på at kontraktsandelen av markedet har tilpasset seg denne utviklingen. Likeledes er prisen per kilo p å linje med alle andre markeder, noe den ikke var i fjor høst (september), da prisen per kilo fersk laks til Storbritannia var NOK 6 lavere enn snittet.

zoomBilde
Finn-Arne Egeness, Bransjeanalytiker Sjømat, Nordea Bank

Et annet relevant poeng er at den norske eksporten av fersk laksefilet er mer enn halvert, sammenlignet med samme periode i fjor. Utviklingen er den samme for fryst laksefilet fra Færøyene til Storbritannia. Det antyder at den lokale britiske foredlingsindustrien er blitt mer konkurransedyktig.

Hvitfisk

Hvis vi ser på hvitfisken, er det en reduksjon i eksporten av både fersk og fryst sløyd og hodekappet torsk. Vi ser likeledes et enda kraftigere fall i eksporten av fersk torskefilet fra Norge. Det antyder at mer hvitfisk foredles lokalt og at britene kjøper mindre dyr torsk. Trenden med et mer fragmentert eksportmønster for fryst torskefilet er forsterket etter pundfallet.

Hittil i år har det vært et fall i eksporten av fryst hyse, mens lavere priset fersk hyse øker i mengde. Trolig er det en substitusjonseffekt mellom torsk og hyse i enkelte forbrukersegmenter. Parallelt faller eksporten av fersk hysefilet. Det betyr mer foredling etter og ikke før import. For fryst hysefilet er det ganske stabilt og antyder solide markedssegmenter, som for eksempel Fish & Chips. For fryst hyse går en økende andel via Kina til USA, hvis en av forklaringene kan være en sterkere USD mot GBP.

Analyserer vi islandsk og færøysk eksport av hvitfisk til Storbritannia, finner vi mange av de samme resultatene. Særlig fra Island går det mindre foredlet hvitfisk på bekostning av ubearbeidet råstoff til Storbritannia, mens eksporten fra Færøyene til Storbritannia faller på grunn av høyere priser.

Markedet forventer et marginalt svakere britisk pund mot EUR og NOK framover. Det vil redusere den relative eksportandelen av laks og torsk fra Norge til Storbritannia ytterligere. Det britiske pundet er imidlertid forventet å styrke seg mot amerikanske dollar, noe som vil kunne øke andelen hysa til Storbritannia på bekostning av USA.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Ikke kommunisme eller dobbeltran - men langsiktig tenkt

Leserinnlegg
6 kommentarer3. desember 2019 20:16

- Regjeringen er på kollisjonskurs

Leserinnlegg
2 kommentarer2. desember 2019 16:05

- Er det trygt å spise villfisk fra Vågsfjorden?

Leserinnlegg
10 kommentarer2. desember 2019 10:03

Ti tusen støvler tramper i takt mot kvotemeldingen

Kommentar
2 kommentarer2. desember 2019 09:25

Tinte torskefileter fra Norge gjør suksess i London

Leserinnlegg
1 kommentar1. desember 2019 10:07
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...