Oppdrettslaks i merdFoto: Agnar Berg
Oppdrettslaks i merdFoto: Agnar Berg

Mikroplast fra laksenæringa

Det er noen år siden lakseoppdrettere gikk med fiskefôr i ei trillebår, og serverte med et ausekar.

Leserinnlegg

Nå har hvert anlegg en fôr-flåte med tonnevis med pellets i lagertanker. En bunt med svarte plastrør går ut fra flåten, og ender i midten av hver mære i et rør. Med jevne mellomrom sørger trykkluft for at pellets blir spredt rundt. Praktisk og enkelt. 

En rekke kameraer er plassert i mærene, og på flåten finnes en rekke overvåkingsskjermer. Røkteren kan sitte lunt og godt og følge med på at alt er i orden.

zoomBilde
Bjørn Økern.

Forskere kan fortelle oss at med det forbruket av plast vi har, og alt som ender i havet, vil det innen 2050 være mer plast enn fisk i verdenshavene. Verst er mikroplast, - enten i form av nedbrutte plastartikler, eller som direkte utslipp fra såkalte velvære-produkter. Kremer og tannpasta som inneholder mikroplast som skal slipe bort døde hudceller, eller gjøre tennene ekstra hvite.

Problemet med mikroplasten, er at fiskeyngel spiser den. Størrelsen er til forveksling lik plankton, men yngelen sulter i hjel ganske raskt.

Oppdrettsnæringen er en direkte leverandør i havet, av mikroplast i ganske store mengder.

Det ligger mellom 3 og 12 tusen meter fôringsrør i de cirka tusen anleggene langs kysten vår. Rørene skiftes ut hvert tredje år, for da er det nederste partiet av rørveggen slitt nesten igjennom. Pellets som blåses gjennom røret, fungerer omtrent som sandblåsing, bare litt langsommere.

Det forsvinner 1,5 kg plast per ti meter fra rørene på denne måten i løpet av tre år. Hvis vi regner med et forsiktig gjennomsnitt på fire tusen meter rør for hvert av de tusen anleggene, vil hvert anlegg bidra med 600 kg mikroplast på tre år. Eller 600 tonn langs hele kysten. Ferdig finmalt og klar til å spises av fiskeyngelen.

Vi opplever nå at kyst-torsken har havna på rødlista. Turistfisket har skylda er omkvedet, men det stemmer ikke. Enhver kystfisker har erfaring for at torsken ikke liker seg i nærheten av oppdrettsanlegg, som ofte også er plassert i torskens gyteområder og legger store mengder slam på bunnen. Godt fiske i en fjord, blir ødelagt når et lakseoppdrett blir etablert. Det er mengder av observasjoner av dette, og at når anlegget forsvinner kommer fisken tilbake. De svarte rørene serverer ikke bare pellets til laksen, men små-mat til yngelen også. Noe som neimen ikke er til å vokse seg stor på.

Løsning: All oppdrett i lukkede anlegg, og det begynner virkelig å haste.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Vått krutt fra Hoaas

Leserinnlegg
16. november 2018 10:54

- Seismikk og fiskeri går ikkje bra

Leserinnlegg
16. november 2018 05:00

- Eg krever no at Sjøfartsdirektoratet stopper opp

Leserinnlegg
15. november 2018 20:22

- Dumpingen av lusekjemikalier må umiddelbart stanses

Leserinnlegg
4 kommentarer15. november 2018 11:07

Milliarder til besvær

Leserinnlegg
15. november 2018 05:05
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...