Annonse
Fiskebåter i Nesseby: Steder som Nesseby, Veidnes og Vestertana har hatt positiv utvikling når det gjelder rekruttering til fiskeriene de seinere år. Der har Sametinget vært en av flere bidragsytere.<span>Arkivfoto</span>
Fiskebåter i Nesseby: Steder som Nesseby, Veidnes og Vestertana har hatt positiv utvikling når det gjelder rekruttering til fiskeriene de seinere år. Der har Sametinget vært en av flere bidragsytere.Arkivfoto

Levende kyst, levende kultur

"Klokka er kvart på 12 for sjøsamisk kultur» sa Carsten Smith da han overleverte ett enstemmig forslag fra kystfiskeutvalget til daværende fiskeriminister Helga Pedersen i Vestertana 18. februar 2008.

Kronikk
Skrevet av

20. november 2017 06:15

 Nå har det allerede gått hele 9 år siden klokka var kvart på 12. Jeg får si at klokka muligens er blitt ti på 12 siden den gang.

Vi skal ikke arbeide for å skru tiden tilbake, men det er avgjørende å sette inn de riktige virkemidler for å sikre en levende kyst. Sametingsrådet fremmer derfor Sametingets sjøsamiske næringsstrategier for behandling i Sametingets plenum i desember.

Denne strategien skal være ett politisk dokument som peker på de sentrale grep vi kan ta for å gripe mulighetene og sikre fremtiden for kysten og dermed også den sjøsamiske kulturen.

Sametinget har helt siden etableringen i 1989 hatt sterk politisk engasjement for de sjøsamiske områdene. Hvordan kom vi likevel dit at klokken ble ti på 12? Jeg vil påpeke at Sametinget er ikke den eneste premissleverandøren for den fiskeripolitiske situasjonen, men Sametinget har forsøkt å bidra både med virkemidler og politikk.

Sametinget har helt siden etableringen i 1989 hatt sterk politisk engasjement for de sjøsamiske områdene

Steder som Nesseby, Veidnes og Vestertana har hatt positiv utvikling når det gjelder rekruttering til fiskeriene de seinere år. Der har Sametinget vært en av flere bidragsytere. Likevel er det aller viktigste det lokale initiativet. Det er ildsjelene, gründerne og de som setter ut på med prosjekter som ingen helt trudde på som faktisk er løsningen for å blåse liv i kysten. Vi støtter investeringer i fiskebåter, mottak, kaianlegg, og videreforedlingsbedrifter, men det er ildsjelene som tar initiativet og som driver frem utviklingen. Fornybar og bærekraftige naturbaserte næringer er grunnlaget for den politikk Sametinget setter ut i livet fordi vi har klare ambisjoner om å fortsatt leve av og i dette området i uoverskuelige generasjoner fremover.

Skal kunne livnære seg

Det siste man trenger er enda en papirtiger sier du kanskje. Og det er sant at vi har skrevet mange dokumenter og hatt mange diskusjoner. Likevel syns jeg arbeidet over flere år for å lage en god næringsstrategi har vært en spennende og positiv prosess. Både enkeltpersoner, kommuner, politikere og næringsaktører har kommet med innspill til strategien.

Et viktig og stort poeng for Sametinget er at de lokalsamfunn og de mennesker som bor ved kysten skal kunne livnære seg av de ressursene som er i nærområdet og skape livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å bo.

zoomBilde
Silje Karine Muotka, sametingsråd

Tilgangen til naturressursene og muligheten til å livnære seg av våre felles ressurser må basere seg på tydelige rettigheter til fiske som sikrer de lokale fiskeres adgang til fiske gjennom de årlige reguleringene. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) slo i rapporten Sjøsamenes rett til fisket at det sentrale etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er at sjøsamene sikres tilstrekkelige kvoter til at deres tradisjonelle levevei kan videreføres. Kvotene må være så store at sjøsamene kan ha et tilstrekkelig økonomisk utbytte av fisket. Når kystfiskeutvalget endte i noen løsninger som gir svakt materielt og reelt grunnlag for å vurdere om statens resultatplikt hva angår sjøsamisk kulturs fremtid er ivaretatt, er det da også sentralt at vi går noen skritt videre hva angår konkretisering av gode løsninger. Å anerkjenne rettighetene i lovs form er en del av dette.

Styrke kystfiskeriene

En instans for god medforvaltning er fjordfiskenemnda som ble oppnevnt i 2014. Nemndas mandat er å bidra til å styrke forvaltningen av fjordfiskeriene, særlig med vekt på samisk bruk og denne brukens betydning for samiske lokalsamfunn. Nemnda skal vurdere situasjonen og utviklingen av det lokale kystfisket og fremme forslag om målrettede tiltak som kan bidra til å styrke de lokale kyst- og fjordfiskeriene. Det omfatter også å vurdere aktuelle reguleringstiltak som sikrer en bærekraftig høsting av ressursene, samt vurdere plassering av fjordlinjer og vurdere behov for tilleggskvantum i åpen gruppe. Fjordfiskenemnda oppnevnes med ett samråd mellom Sametinget og de tre nordlige fylkeskommunene. Med ett regionalkart i endring er det spennende å merke seg at oppnevningen til nemnda har vært noe vi har gjort med tett dialog og samhandling mellom de fire organene Sametinget, Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Det beklagelige er likevel at nemnda hittil ikke har fått et forsvarlig driftsbudsjett som gjør det mulig å oppfylle de arbeidsoppgaver som ligger nedfelt i mandatet.

For de fylkespolitikere som har begynt å tenke oppgaver i forhold til regionreformen, er fjordfiskenemnda et organ som kan fylle en rolle i en kraftig styrket regional fiskeriforvaltning.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00