Annonse
BEARBEIDING: Høyere toll hindrer mer bearbeiding i Norge. Her fra Marine Harvests anlegg på Herøy. <span>Foto: Javad Parsa</span>
BEARBEIDING: Høyere toll hindrer mer bearbeiding i Norge. Her fra Marine Harvests anlegg på Herøy. Foto: Javad Parsa

Avgift gjør bearbeiding vanskelig

Leder

13. november 2017 09:45

Opposisjonen på Stortinget har det siste halve året arbeidet for en avgift på eksport av ubearbeidet laks, men nå ser det ut som om vedtaket renner ut i sanden. Det er like greit, siden avgiften er problematisk både mot EFTA-regelverket og tollsatsene på eksport av fisk til EU. Spørsmålet er likevel om en generell arealavgift er klokere enn det nye havbruksfondet.

Regjeringen stritter imot forslaget om en produksjonsavgift på ubearbeidet fisk. Både fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og kollega og finansminister Siv Jensen (Frp) mener avgiften er i strid med Norges internasjonale forpliktelser, herunder EFTA-konvensjonen og de fleste EFTA-frihandelsavtalene. Avgiftsmotstanderne fryktet en særnorsk avgift ville kunne føre til straffereaksjoner fra EU. Det gikk sjømat til EU for 61,3 milliarder kroner i 2016. Det er et argument for å tenke seg om to ganger. Konsekvensen av en straffereaksjon kan nemlig bli dramatisk når vi samtidig vet at over 70 prosent av all norsk laks går til EU-markedet.  

Et annet perspektiv, som avgiftsforkjemperne ikke har villet diskutere, er at det er problemfylt å stimulere til bearbeiding i Norge når den bearbeidede fisken blir møtt med høyere tollmurer enn ubearbeidet fisk. Mens bearbeidet laks har toll på mellom 5,5 og 13 prosent inn i EU, har ubearbeidet laks to prosent toll. Røykt laks har høyest sats på 13 prosent. Dette virket det som avgiftspolitikerne helt har glemt.

Samtidig kan det se ut som om det nye havbruksfondet vil skape så store inntekter for kommunene at argumentet om en særavgift kan legges død. Årets vekstrunde på seks prosent kan gi kommunale inntekter på rundt to milliarder kroner. 

Høye tollsatser er et hinder for mer bearbeiding i Norge

Til sammenligning gir en generell produksjonsavgift bare 250 millioner kroner i årlige inntekter. Problemet er likevel at det er langt fra sikkert at alle oppdretterne vil søke om vekst. Derfor er det anslåtte beløpet høyst usikkert. Vi vet heller ikke om det blir vekst om to, fire eller seks år.

Norge er blitt en ren råvareleverandør, og norsk laks må etter hvert skape flere arbeidsplasser på kysten enn det den gjør i dag. Men skal laksen kunne skape flere industrijobber, er det de høye tollsatsene på bearbeidet fisk landets politikere må gjøre noe med, ikke en ny avgift. En produksjonsavgift blir bare en ny skatt. 

Likevel forstår vi kystkommunene som ønsker en forutsigbar arealavgift, der alle oppdretterne bidrar uavhengig av om de skal vokse eller ei. Dagens havbruksfond gir kommunene kortvarig glede, og inntektene gjennom dette fondet vil være høyst usikkert i fremtiden. 

Hvor, hvem og om det blir videre vekst er det ingen som kan spå. Derfor er vi fremdeles enig med dem som mener en arealavgift er best, en avgift som samtidig gir laksenæringen mer legitimitet lokalt.

DEL SAKEN
Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00