NY VISJON: Ap-leder Jonas Gahr-Støre vil gjøre plastforsøpling av havene til Norges neste store internasjonale fanesak. Ingen dum idé, skriver redaktør Øystein Hage. Her fra strandrydding av søppel på Svalbard. Foto: Solvår Reiten/Sysselmannen
NY VISJON: Ap-leder Jonas Gahr-Støre vil gjøre plastforsøpling av havene til Norges neste store internasjonale fanesak. Ingen dum idé, skriver redaktør Øystein Hage. Her fra strandrydding av søppel på Svalbard. Foto: Solvår Reiten/Sysselmannen

Jonas' søppelvisjon

Jonas Gahr-Støre vil at Norge skal gå i front internasjonalt for å løse plastproblemene i havet. Ingen dum visjon fra Ap-sjefen.

Kommentar
Skrevet av4. november 2017 08:03

Plastforurensningen i havet øker dag for dag, og forskerne i Unep, som er FNs miljøvernprogram, anslår at det dumpes mellom seks og åtte millioner tonn søppel i havet årlig. De siste analysene viser også at det er nesten 270.000 tonn plast i havet, og dette mener Ap-lederen det er på tide å gjøre noe med. Det har han virkelig rett i, tallene er nemlig skremmende høye.

Støre vil at Norge skal ta et internasjonalt initiativ på lik måte som vi har gjort for å redde regnskogen i Sør-Amerika, og nå nylig da statsminister Erna Solberg predikerte i FN at flere jenter må få ta utdannelse. 

- Havet er en truet art på jordkloden. Det neste store internasjonale initiativet Norge må ta er å løse plast-forsøplingen, sa Gahr-Støre på talerstolen til landsmøtet til Norges Fiskarlag. Befriende rett på sak fra en politiker som altfor lenge har vært utydelig. 

Det neste store internasjonale initiativet Norge må foreta seg er å løse plast-forsøplingen.

Støres utspill i Trondheim er på mange måter helt i tråd med de visjonene han og resten av Arbeiderpartiet har hatt for havet. Ap har lenge snakket varmt om det såkalte «Havrommet», og Gahr-Støre har vist sitt søppelengasjement ved å delta på flere strandryddeaksjoner. To ganger har han plukket søppel i Florø, og sist gang så han resultater, uttalte han. Samtidig har han registrert et økende plastengasjement, spesielt blant de yngste. Det er denne interessen han kan spille på. 

Plastproblemene ble for alvor aktualisert da havforskerne i januar sprettet opp en hval og fant kun plast. Mange flere enn meg lurer nok på hvordan resten av verdikjeden ser ut når en fullvoksen hval er full i plast? Hva får vi mennesker i oss av plast daglig?

Minst fem billioner plastbiter flyter rundt i havet. FN har regnet ut at cirka 15 prosent av søppelet flyter på havet, 15 prosent ligger i strandsonen. Så mye som 70 prosent synker og blir liggende på havbunnen. All plasten som befinner seg i verdenshavene gjør derfor enorm skade på fisk, fugl og dyr. Hvis ingenting gjøres, vil det innen 2050 være mer plastsøppel enn fisk i verdenshavene. 

Men en ting er søppelet du ser, noe annet er mikroplasten som mennesker, fisk og dyr får i seg. Mikroplast dannes av slitasje av plastmaterialer og rester av kosmetikk, andre pleieprodukter og fra vasking av tekstiler laget av plastmaterialer. Eksempelvis forsvinner det mikroplast i havet hver gang du vasker den nye fleecegenseren din. Hvilken skade vil det gjøre på fremtidige generasjoner?

zoomBilde
Øystein Hage

Særlig utsatt er dyreplankton og andre arter lavt i næringskjeden. Det påvirker individene som spiser plasten, og artene høyere opp i næringskjeden. Til slutt får vi mennesker i oss mikroplasten. En undersøkelse som ble presentert sist vinter viste blant annet at belgiere som spiser mye sjømat får i seg mellom 2000 og 11.000 mikroplastbiter i året. Bare én porsjon blåskjell kan inneholde mellom 50 og 100 mikroplastbiter, skrev Bergens Tidende i vinter. Men hva som er konsekvensene for oss mennesker er det foreløpig ingen som vet. At vi ikke kjenner mikroplasten betydning for kroppen vår er derfor mildest talt bekymringsfullt.

Utspillet fra Ap-lederen kom på mange måter nesten på overtid, og dagens regjering bør gjøre Støres ord til sine. Og han har helt rett i at norske miljømyndigheter har vært altfor mye opptatt av utslipp til atmosfæren, for lite interessert i hva som skjer i havet. Norge har alle muligheter til å sette standard, og som sjømatnasjon burde vi også være forpliktet. Det er dessuten en vinn-vinn sak for både sjømaten og miljøet om resten av verden tar tak i klodens verste forurensningsproblem. 

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Forskjellsbehandling - ja, takk

Kommentar
19. september 2018 05:00

Forskjellsbehandling av kyst- og fiskerikommuner

Leserinnlegg
4 kommentarer17. september 2018 15:11

Mye vil ha mer

Kronikk
16. september 2018 12:04

Ny kunnskap om hydrogenperoksid og forventning om handling

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2018 13:20

En næring på ville veier

Kommentar
12. september 2018 10:13

Kystfiskarlaget: Krever øyeblikkelig stopp i kjemikaliebruk

Leserinnlegg
3 kommentarer11. september 2018 10:26

Stopp ørkenvandringen og se framover!

Leserinnlegg
9. september 2018 15:23

Frp: - Vi gir ikke opp åpning av Lofoten for oljeutvinning

Leserinnlegg
1 kommentar9. september 2018 09:29

Kan sjømatsalg over nett gi et løft?

Kommentar
8. september 2018 08:53

Kystens helikopterberedskap og forsvarsministerens tåkeprat

Leserinnlegg
1 kommentar5. september 2018 14:18

Sjømatnæringen - kjør debatt

Kommentar
5. september 2018 05:00

Må kvitte oss med havets tjuver og kjeltringer

Kronikk
1 kommentar4. september 2018 21:54
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...