Makrelltoktet 2017: Norge har to kompetansefortrinn med tanke på en bærekraftig utvikling av våre havnæringer; vi er verdensledende på havteknologi og vi er verdensledende innen havforskning, skriver dagens bidragyter i spalten.Arkivfoto: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet
Makrelltoktet 2017: Norge har to kompetansefortrinn med tanke på en bærekraftig utvikling av våre havnæringer; vi er verdensledende på havteknologi og vi er verdensledende innen havforskning, skriver dagens bidragyter i spalten.Arkivfoto: Leif Nøttestad/Havforskningsinstituttet

- Norge har to fortrinn for en bærekraftig utvikling av havnæringen

Det snakkes mye om at vi i Norge må bygge vår fremtid og velferd på utnytting av havets ressurser.

Kronikk
Skrevet av11. november 2017 08:09Oppdatert:
23. november 2017 12:27

Den teknologiske utviklingen har da også gjort det mulig for oss å utnytte havet til flere formål enn de tradisjonelle fiskeriene; som oppdrett, mineralutvinning, energiproduksjon og bioprospektering.

Miljømessig bærekraft står sentralt i diskusjonen rundt utviklingen av våre havnæringer. I dette ligger det at vi i bruk av havet ikke reduserer biologisk mangfold eller forringer fremtidige muligheter til verdiskaping og rekreasjon. Dette forutsetter at vi har kunnskap om marine økosystemer, om effekter av menneskelig påvirkning på disse systemene og at vi foretar en avveiing mellom økonomiske og miljømessige effekter av næringsaktivitet.

Norge har to kompetansefortrinn med tanke på en bærekraftig utvikling av våre havnæringer; vi er verdensledende på havteknologi og vi er verdensledende innen havforskning. Ifølge årets Global Ocean Science Report så er vi det landet med høyest andelen havforskere pr innbygger i hele verden. 850 millioner av Norges Forskningsråd sine midler går til havrelaterte forskningsprogrammer. Akvaplan-niva er involvert i mange prosjekter innenfor disse programmene. Nedenfor noen eksempler på dette.

Ifølge årets Global Ocean Science Report så har vi det landet med den høyeste andelen havforskere pr innbygger i hele verden

FAABulous algeforskning

Alger som har tilhold i sjøis er av avgjørende betydning for marine økosystemer i nord. Gjennom fotosyntese utnytter disse algene sollys til å bygge biomassen som utgjør mat for alt marint liv (fisk, sjøfugl og sjøpattedyr). Målsettingen med forskningsprosjektet FAABulous er å forstå hvordan klimaendringene virker inn på disse marine algene i Arktis. Gjennom eksperimenter og feltstudier i to fjorder på Svalbard studerer forskerne i dette prosjektet kombinasjonseffekten av økt CO 2 og økt lys (tynnere islag) til alger under isen. Resultatene fra dette vil utgjøre viktig kunnskap i den fremtidige forvaltningen av Barentshavet. Hvor mye næringspåvirkning kan dette økosystemet tåle i tillegg til effekter i kjølvannet av klimaendringer?

Lusemiddel og marine arter

Det er et stort fokus på miljøeffekten av oppdrettsnæringens bruk av midler mot lakselus. Akvaplan-niva har foretatt en gjennomgang av eksisterende forskning på tematikken. Denne gjennomgangen viser at den eksisterende kunnskapen i hovedsak er basert på laboratoriestudier. Disse laboratoriestudiene viser at lusemidlene kan ha negativ effekt på marine arter. Påvirkning varierer fra art til art, og kan også variere mellom ulike livsstadier av samme art. Generelt er krepsdyr mest sårbare.

Ved studier utenom laboratorier (i felt) så må man ta hensyn til at lusemidlene spres og fortynnes ulikt ut fra lokale strømforhold samt at effekten vil avhenge av type lusemiddel.

Med tanke på type lusemiddel så vil det være slik at bademidler spres og fortynnes både horisontalt og vertikalt fra utslippspunktet (merd og brønnbåt). Når det gjelder avlusningsmedikament i fôr (fôrmiddel), så vil disse kunne finnes igjen i miljøet i form av fôrspill og fiskeavføring. Konklusjonen fra Akvaplan-niva sin gjennomgangen er at påvirkningen vil avhenge av konsentrasjonen av lusemidlene, hvor lenge midlene er i miljøet, de ulike artenes følsomhet og hvor lenge en art oppholder seg i et påvirkningsområde. Det finnes få relevante feltundersøkelser på effekter av lusemidler i miljøet.

zoomBilde
Trude Borch, seniorrådgiver Akvaplan-niva.

Hva med friluftslivet?

Når kampen om areal langs kysten tilspisser seg så presenteres ofte beregninger av ulike næringens bidrag til verdiskaping. Der det er interessekamp så argumenterer man altså for at aktører som bidrar mest økonomisk skal få forrang. I slike tall-diskusjoner blir som regel verdien av kysten til fritidsbruk usynlig, simpelthen fordi det ikke finnes en økonomisk størrelse på dette. 

Akvaplan-niva har deltatt i et prosjekt ledet av UiT Norges Arktiske Universitet hvor vi beregnet nordlendingers verdisetting av kysten til rekreasjonsformål. Ikke overraskende så fant vi at kysten har veldig høy verdi som fritidsområde. Tatt i betraktning den stadige kritikken av oppdrettsnæringen i media, så var det mer overraskende at befolkningen i nord til tross for fritidsbetydningen av kysten, er positive til økt oppdrettsaktivitet i kystsonen. Dette gjaldt spesielt for befolkningen i distriktene hvor behovet for arbeidsplasser er størst. I byene, og da spesielt i Tromsø hvor man har en høy andel ansatte i offentlig sektor og relativt sett mindre privat næringsliv, så var befolkningen mest opptatt av mindre søppel langs strendene.

Ubemannet datainnsamling

Det sier seg selv at marin forskning, spesielt over store havområder som Barentshavet, er ressurskrevende. For at forskere skal kunne gi råd om miljøeffekter av næringsaktivitet med det som heter "høy grad av vitenskapelig sikkerhet", så må de ha tilgang på store datamengder. Tradisjonelle metoder for innhenting av havdata er kostbare og vi på Akvaplan-niva er derfor svært glade for at vi nå er i gang med uttesting av havgående droner til datainnsamling. 

Dronene drives fram av bølger, vind og sol og kan være i drift i månedsvis over store avstander. De er utstyrt med sensorer for innsamling av data om vær, bølger, havstrøm, temperatur, saltholdighet, havforsuring, algeproduksjon, dyreplankton, fiskeyngel samt marine pattedyr. Med dette vil vi på Akvaplan-niva og våre samarbeidspartnere kunne bidra med viktige byggesteiner i etableringen av en bærekraftig havfremtid i nord.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Mulighetene finnes i havet

Kommentar
28. juni 2020 11:02

Debatt: - Hev U-864

Leserinnlegg
27. juni 2020 19:08

Grumsete vann i RAS-produksjon av fisk

Kronikk
27. juni 2020 10:29
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.