GODS TIL SJØS: Mer gods må sendes sjøveien. Hvorfor er det da så vanskelig i praksis?ILLUSTRASJONSFOTO: ADRIAN NIELSEN
GODS TIL SJØS: Mer gods må sendes sjøveien. Hvorfor er det da så vanskelig i praksis?ILLUSTRASJONSFOTO: ADRIAN NIELSEN

Mer gods må sendes sjøveien

For å få fart på godsoverføring fra land til sjø, må staten ta et større grep om havnene.

Leserinnlegg

Frem mot 2050 forventes det en nær dobling av godstransport på vei, etterfulgt av 85 prosent for jernbane og 58 prosent for sjøtransport. Samtidig tilsier nasjonale miljømål at det må skje en halvering av miljøgassutslipp fra transport innen 2030. Dette er selvmotsigende, og med dagens politikk er det heller ikke mulig.

Samtlige forskningsprosjekt, miljøanalyser og rapporter som begir seg inn på dette temaet viser alle det samme: mer gods må overføres fra vei til sjø. Transportøkonomisk Institutt er enige. Miljøorganisasjonene er enige. Samtlige politiske parti er enige. Mer gods må sendes sjøveien. Hvorfor er det da så vanskelig i praksis?

Det er underlig at den transportformen som er mest miljøvennlig og belaster samfunnet minst har det største myndighetsbelagte avgiftsregimet

Sjøen er miljøveien

 Klimaeffekten ved godsoverføring fra vei til sjø er godt dokumentert. Et lasteskip slipper ut mindre CO2, NOx og andre klimagasser enn om tilsvarende last blir sendt på semitrailere. Et eneste lasteskip kan flytte last tilsvarende 300 lastebiler. Det fører til færre lastebiler på veiene. Dette fører igjen til mindre veislitasje, færre ulykker med tap av menneskeliv, mindre støy og støv. Sjøveien er ferdig brøytet og saltet. Den ligger der klar til bruk, og det uten store og unødvendig dyre investeringer.

For treg satsning

Regjeringen har de siste årene levert flere gode tiltak når det kommer til godsoverføring. En tilskuddsordning for godsoverføring er opprettet som ser ut til å kunne ha god effekt. En reduksjon i noen statlige avgifter er gjennomført, som senker et stort avgiftstrykk noe. Men samtidig viser utviklingen at godstransport på sjø taper terreng for godstransport på land. Andelen av midlene i Nasjonal transportplan som går til kyst og sjø, er rundt 3 prosent. Det er underlig at den transportformen som er mest miljøvennlig og belaster samfunnet minst har det største myndighetsbelagte avgiftsregimet.

Staten må ta større grep

Kystrederiene etterlyser et rasjonelt og konkurransedyktig sjøbasert logistikksystem, fullstendig og likeverdig, integrert i det nasjonale transportnettverk. I den nasjonale transportstruktur er havnene kommunale og staten mangler derfor virkemiddel. Løsningen er at Kystverket får fullmakt til en sterkere styring av havnevirksomhetene, uavhengig av eierskap. Dette bør innarbeides i den pågående revideringen av Havne- og farvannsloven.

zoomBilde
Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene

Kystverket som transportetat

Rederiene som går langs norskekysten og som skal konkurrere med både norske og utenlandske trailere, trenger en effektiv havnestruktur. For å oppnå dette må staten, gjennom Kystverket, ta mer styring og kontroll med norske havner. For å komme videre med målsetningen om mer godsoverføring, trenger vi som land et organ som sikrer mer helhetstenkning for bygging av infrastruktur og standardisering av teknologivalg i havnene. 

I samarbeid med andre transportetater, må det sikres samlokalisering for intermodale logistikk knutepunkt mellom sjø, vei og bane. Statlig investeringsstøtte, med vekt på standardisering av infrastruktur og teknologivalg i havnene, må etableres og styres fra sentralt hold. Kommunene kan fortatt være eiere av havnene, men trenger sterkere retningslinjer.

zoomBilde
Kenneth Erdal, næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene

Et havnenes Havinor 

Se til luftfarten. Alt er standardisert. Staten har tatt grep gjennom Avinor. Denne modellen bør overføres til havnene. Staten bør snarlig opprette et havnenes Havinor ved sjøfartens egen transportetat, Kystverket. Dette krever imidlertid at Kystverket forsterkes med tilstrekkelig kompetanse, ressurser og et mandat som bringer oss fremover.

Innlegget stod først på trykk hos Sysla 18. oktober.

Tor Arne Borge, Administrerende direktør i Kystrederiene

Kenneth Erdal, Næringspolitisk rådgiver i Kystrederiene

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Ingen ringvirkninger uten aktivitet

Kronikk
22. september 2018 15:37

Forsker-skeptikeren

Kommentar
3 kommentarer22. september 2018 13:13

Sjømat Norge: Forskning på miljøeffekter er viktig

Leserinnlegg
21. september 2018 08:20

Forskjellsbehandling - ja, takk

Kommentar
19. september 2018 05:00

Forskjellsbehandling av kyst- og fiskerikommuner

Leserinnlegg
4 kommentarer17. september 2018 15:11

Mye vil ha mer

Kronikk
16. september 2018 12:04

Ny kunnskap om hydrogenperoksid og forventning om handling

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2018 13:20

En næring på ville veier

Kommentar
12. september 2018 10:13

Kystfiskarlaget: Krever øyeblikkelig stopp i kjemikaliebruk

Leserinnlegg
3 kommentarer11. september 2018 10:26

Stopp ørkenvandringen og se framover!

Leserinnlegg
9. september 2018 15:23

Frp: - Vi gir ikke opp åpning av Lofoten for oljeutvinning

Leserinnlegg
1 kommentar9. september 2018 09:29

Kan sjømatsalg over nett gi et løft?

Kommentar
8. september 2018 08:53
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...