VIKTIG MARKED: Norge vil eksportere sjømatprodukter i 2017 for nærmere 100 milliarder kroner. Rundt to-tredjedeler av dette går til land i EU. Her ser vi Carla Aramha velger klippfisk ti helgemiddag i butikken til matvarekjeden Continente i Lisboa, Portugal.Arkivfoto: Nils Torsvik
VIKTIG MARKED: Norge vil eksportere sjømatprodukter i 2017 for nærmere 100 milliarder kroner. Rundt to-tredjedeler av dette går til land i EU. Her ser vi Carla Aramha velger klippfisk ti helgemiddag i butikken til matvarekjeden Continente i Lisboa, Portugal.Arkivfoto: Nils Torsvik

EØS- og sjømatnæringen: En rettshåndhevelse i forfall

I de 25 årene som har gått siden avtalen trådte i kraft, har det hersket usikkerhet og forvirring om hvem som skal håndheve reglene i EØS-avtalen som gjelder sjømatnæringen.

Leserinnlegg
Skrevet av24. oktober 2017 13:30Oppdatert:
24. oktober 2017 16:29

EØS-avtalens Protokoll 9 - «fiskeprotokollen» - har vært som en teig som ingen vedlikeholder, og som da risikerer sakte å gro igjen.

Selv for mange av næringens aktører har det vært ukjent at f. eks norske myndigheter mente det var det politiske organet EØS-komiteen, og ikke ESA som hadde denne myndigheten på EFTA-siden. Det er et synspunkt som er helt i utakt med det systemet som EØS-avtalen legger opp til, nemlig at det er det uavhengige organet ESA, som har tilsynsansvaret. Spørsmålet har i realiteten vært et rettslig ingenmannsland siden forhandlingene om EØS-avtalen ble avsluttet 14 februar 1992.

zoomBilde
Torben Foss, advokat, tidl. ekspedisjonssjef i Fiskeridepartementet

Burde juble

I oktober i fjor skar ESA endelig igjennom og ga uttrykk for at organet på prinsipielt grunnlag har tilsynsmyndighet med alle pliktene og rettighetene som flyter av Protokoll 9- og som får virkning for sjømatsektoren, dog bortsett fra én.

25 år i uvisse om ESAs syn var dermed over.

Egentlig burde man ha hørt et lettelsens sukk hos aktørene i hele norsk fiskerinæring.

Det sikrer nemlig likebehandling og domstolskontroll for norske fiskeeksportører når de opererer på EU-markedet. Mange norske sjømatbedriftene har også vokst ut av sin tradisjonelle eksportør-rolle til å bli norskledede selskaper med virksomhet i mange land. Hovednedslagsfeltet er EU-landene og derfor er det rettslige beskyttelsesbehovet størst der.

Uttalelsen fra ESA er riktignok foreløpig. Hva norske myndigheter svarer er usikkert, men deburde jo også juble over at norske sjømateksportører kommer inn under EØS-avtalens beskyttelsessystem. Det er vanskelig for meg å forstå at norske myndigheter skulle se det som sin oppgave å arbeide for å svekke rettsstillingen til norske sjømatselskaper på EU-markedet.

Statsstøtte

ESA gjør ett viktig unntak fra hva den oppfatter som sin overvåkingsoppgave:

Bruken av statsstøtte til sjømatnæringene i EFTA-landene er ikke en del av tilsynsansvarettil ESA.

Helt siden 1995 har ESA - og Norge - ment at det var EØS-komiteen, og ikke ESA selv, som skulle håndheve disse reglene.

Jeg mener at ESA - og Norge - tok feil den gangen.

Hva som er lovlig og ulovlig statsstøtte i EØS-området er det ikke særlig komplisert å finne frem til. Det finnes ingen bestemmelse og intet vitnesbyrd fra forhandlingene som peker i retning av at ESA ikke skulle håndheve denne plikten på vanlig måte. ESA er jo selve kingbolten i overvåkningen av plikter og rettigheter.

Det er neppe noe mer sentralt element i begrepet «like konkurransevilkår» enn nettopp bruken av statsstøtte. En kontinuerlig overvåkning vil rent praktisk redusere risikoen for at konkurrenter i EU fremsetter anklager om at næringen mottar ulovlig statsstøtte. Det vil sannsynligvis lukke døren for det normale mot-trekket i slike saker, nemlig en subsidieavgift.

Dette spørsmålet er aldri blitt domstolsbehandlet. 25 år ut i EØS-avtales liv, skal dette spørsmålet endelig opp til doms i EFTA-domstolen. Dom er ventet ved juletider.

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Ein stad går grensa

Kommentar
10. august 2020 19:30

Planlegg kysten for matproduksjon!

Kronikk
9. august 2020 13:44

Svak krone stimulerer sjømateksporten i 2020

Leserinnlegg
6. august 2020 08:29

Jasså, går det ikke an?

Kommentar
4. august 2020 07:32

Debatt: - Vi er bekymret for sjøfolkene

Leserinnlegg
3. august 2020 12:08

Mer klimavennlig sjømatproduksjon

Leserinnlegg
2. august 2020 13:45

En sommer ved havet

Kronikk
1. august 2020 16:01

Debatt: - Havet er ingen søppelplass

Leserinnlegg
30. juli 2020 10:56

Debatt: - Få sjøfolka hjem!

Leserinnlegg
30. juli 2020 08:42

Fremtidsrettet fiskerinæring

Leserinnlegg
27. juli 2020 09:43

Hjartesukk frå ein olding til sjøs

Leserinnlegg
26. juli 2020 09:05
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.