HAVØRN: Den norske bestanden av havørn ble estimert til rundt 1 500 par i perioden 1970-1990. Det nyeste bestandestimatet for havørn i Norge er på 2800 - 4200 par.FOTO: MARTIN EGGEN
HAVØRN: Den norske bestanden av havørn ble estimert til rundt 1 500 par i perioden 1970-1990. Det nyeste bestandestimatet for havørn i Norge er på 2800 - 4200 par.FOTO: MARTIN EGGEN

En norsk suksesshistorie

Fredningen av havørna er en av de største naturvernsuksesser gjennom tidene i Norge.

Leserinnlegg

Etter at havørna ble fredet i 1968, skjedde det etter langvarig press fra Norsk Ornitologisk Forening. Økt kunnskap om havørnas og andre rovfuglers rolle i naturen gjorde også sitt til fredning. I dag kan vi nyte Nord-Europas største rovfugl langs det meste av norskekysten.

Reetableringer i tidligere ørnerevirer og en generell spredning sørover i områder der den var fraværende i forrige århundre er et faktum. Når havørna ble fredet for nærmere femti år siden var den utryddet langs kysten fra Hordaland til svenskegrensa, og de sørlige populasjonene var kraftig uttynnet. Det er derfor med et historisk sus vi nå kan konstatere at vi har hekkende havørner langs det meste av Norskekysten, også i Oslofjorden. Er du heldig har du havørna i nærheten av der du selv bor. Når havørna bestemmer seg for å gå til hekking søker den oftest tilbake nær fødestedet, men etableringer 20-40 mil unna er også påvist.

Gledelig økning

Den norske bestanden av havørn ble estimert til rundt 1 500 par i perioden 1970-1990. Det nyeste bestandsestimatet for havørn i Norge er på 2 800 - 4 200 par.

I en tid der vi stadig hører om reduserte fuglebestander, er havørnas opptur verdt å hedre. Rovfugler er i dag respektert som en viktig del av naturen. Et nært møte med havørn vil for mange være en opplevelse de husker lenge, og som mange er villig til å betale for å oppleve. Og for en opplevelse det er å se havørna når den svever høyt på himmelhvelvet, før den stuper ned mot et byttedyr, og fuglens kraft og størrelse åpenbarer seg! Ikke få reiselivsaktører vet å utnytte dette, og nærmest kommer man ørnene ved hjelp av en båt og noen fisk man slenger ut til dem.

I en tid der vi stadig hører om reduserte fuglebestander, er havørnas opptur verdt å hedre

Prosjekt havørn

NOF har vært feltansvarlig for overvåking av havørn i Norge helt siden slike studier ble initiert i 1973 som en del av et internasjonalt samarbeidsprosjekt på havørn. Gjennom «Prosjekt havørn» har vi fremskaffet omfattende kunnskap om havørna i Norge. Ringmerking av reirunger har gitt særlig verdifull informasjon om arten, og i mange tilfeller har man kunnet følge enkeltindivider frem til de har etablert seg i hekkende par. Over 5 000 havørnunger blitt ringmerket her til lands.

Datamaterialet viser at voksne fugler gjerne holder til i territoriene sine året rundt. Størrelsene på territoriene varierer en del, og bestemmes blant annet av mattilgang og lokal topografi. Slik regulerer bestanden av havørn seg i takt med ressursgrunnlaget. Havørnas allsidige matpreferanser og evne til å nyttiggjøre seg åtsler er en viktig suksessfaktor. En videre bestandsøkning i Norge vil skje gjennom at havørn etablerer seg i områder der den nå ikke finnes.

Flyr i flokk der de er mange nok

Ungfuglene streifer vidt omkring. Havørnene i Norge flytter mest på seg de fire-fem første årene, og da ofte i en sørvestlig retning om høsten, før de drar nordover igjen i løpet av våren og sommeren. Et slikt vandringsmønster kan stemme godt med økende dagslys og god tilgang på mat nordover etterhvert som årets første halvdel skrider frem.

Havørna sees ikke sjelden i anselige flokker, opptil 80 individer er sett enkelte stede. Fenomenet kan knyttes direkte til gunstig mattilgang. Fiskeriene bidrar med sitt. Havørna kalles ofte «Nordens gribb», fugler arten har mye til felles med. I tillegg til fisk og en del sjøfugl finner vi et betydelig innslag av åtsler i dietten. Oteren er en god medhjelper, og i områder med tette bestander av oter, finner havørna mye rester etter oterens måltider. I Porsangerfjorden i Finnmark og Andøya i Nordland er rognkjeks et populært byttedyr i grunne havområder.

zoomBilde
Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening
( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30

Krav fra Fiskarlaget Nord: - Dagens kvotesystem må forenkles

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2019 08:17

Senterpartiets ansvarlige politikk

Leserinnlegg
10. november 2019 20:02

Nye trefninger i «krabbekrigen»

Kronikk
10. november 2019 19:19

Trafikklys og offentlighet

Kommentar
10. november 2019 10:48

Lesbar og lettfattelig fra Berge

Kommentar
10. november 2019 10:16

Kvotemeldingen og elefanten i rommet

Kommentar
9. november 2019 17:35

Fortsatt eksportvekst i oktober

Leserinnlegg
9. november 2019 09:06

Laksen trenger modige forskere

Kommentar
2 kommentarer8. november 2019 09:20
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...