Annonse
MAKRELLTOKT: Havforskningsinstituttet har et gedigent og uløst forklaringsproblem. <span>Foto: Kjersti Kvile</span>
MAKRELLTOKT: Havforskningsinstituttet har et gedigent og uløst forklaringsproblem. Foto: Kjersti Kvile

Kommentar: Havforskerne har et gedigent forklaringsproblem

Makrell må være en av de vanskeligste fiskebestander å forske på i Nord-Atlanteren. Det spørs om forskerne tar høyde for det i sin rådgivning.

Einar Lindbæk
Telefon 70 15 57 69
Mobil 932 56 323

13. oktober 2017 20:42

Oppdatert: 13. oktober 2017 21:16

Den matjaktende rovfisken som alltid er på svøm og som stadig finner nye beite- og gyteområder, ser ut til å forskes på som om den er en bestand som holder seg til faste vandringsmønster og gyter der den alltid har gytt.

Kan dette være noe av forklaringen på at fiskernes observasjoner i havet og forskernes sammensatte resultater fra varierte kilder med påfølgende rådgivning, ser ut til å komme fra hver sine planeter? 

Jeg skal ikke stille meg til dommer over hvem som har rett, men kan i alle fall fastslå at Havforskningsinstituttet (HI) har et gedigent og uløst forklaringsproblem når de etter makrelltokt i sommer snakket om «all-time-high»-observasjoner av makrell og nå stiller seg hundre prosent bak ICES-rådet om å foreslå en halvering av makrellkvoten sammenlignet med i fjor.

Neste forklaringsproblem er selve grunnlaget for rådene. Tidligere har vært enighet om at det var det svake grunnlaget med eggtoktmålinger som førte til så gale råd at ICES til slutt kastet kortene og begynte på nytt med rådgivning på et nytt grunnlag.

 

Toget for neste års makrellrådgivning er gått. Det må likevel handles straks

 

Før årets rådgivning ble lagt fram, ble det opplyst fra forskningsledelsen i HI at alle de ulike grunnpilarene for rådet skulle vektlegges likt. Etter at rådet kom, er det ikke lenger samme vektlegging av de ulike kildene for rådet. Fangstdata ble det bærende elementet i rådgivningen.

Det er denne vinglingen som gjør at det kan stille spørsmål som:

  • Er rådgivningen fra ICES et resultat av å bygge under en bestandsmåling som skal oppnå en bestemt hensikt eller resultat?
  • Er det EU sin tunge stemme i makrellforvaltningen i ICES som gjør at kart og terreng ikke ser ut til å stemme i det hele tatt i rådgivningen fra ICES?
  • Er det slik at det som forskerne observerer i havet er en ting, mens det som kommer ut etter at regnemakerne i HI har «gjennomvasket» registreringene fra forskningen er noe helt annet?

Så lenge det er muligheter for å svare ja på minst et av spørsmålene, er det grunn til å kreve at utenforstående forskere og dyktigere kritikere blant fiskerne og landindustrien får sette seg ned sammen med forskerne fra HI for å gjennomføre en kritisk analyse av forskningen som ligger til grunn for rådene.

Den forskerkritiske siden har kapasiteter som Jens Christian Holst og Gjert Dingsør med flere som vil kunne være gode sparringspartnere for de norske forskerne som nå stiller seg bak makrellrådene fra ICES.

Etter på ha fulgt striden mellom fiskere og forskere i NVG-sildesaken og nå makrellsaken, kan det stilles spørsmål ved om de rådgivende norske forskerne egentlig vil sette seg ned ved det bordet hvor kritikken kommer fra. Det bør de gjøre. Både av hensyn til tillit og legitimitet til forskningen og de alvorlige konsekvenser feil rådgivningen gir på nettopp denne bestanden.

Toget for neste års makrellrådgivning er gått. Det må likevel handles straks. Hvis det fortsetter som nå, bærer det snart mot et nullfiske av makrell fordi alt er overfisket sammenlignet med makrellrådene året før. 

DEL SAKEN
Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00