Hva skjedde med fiskekaka?
Hva skjedde med fiskekaka?
Konsumentanalytiker Ida Susann Svensson i Norges sjømatråd har troen på fiskekakas renessanse.FOTO: NORGES SJØMATRÅD

Hva skjedde med fiskekaka?

Fiskekaker i brunsaus, akkompagnert av makaroni, potet og gulrøtter var en deilig, klassisk tirsdagsmiddag for meg i 1997. Hvorfor ble ikke fiskekaka med på flyttelasset når jeg flyttet hjemmefra?

Kommentar

Nordmenn spiser mindre sjømat, og det er spesielt de yngste forbrukerne som spiser mindre. Fra 2012 til i dag har de under 34 spist 40 prosent mindre sjømat. Andelen bearbeidede sjømatprodukter unge kjøper har gått ifra 53 til 41 prosent på fire år. Fiskekaker, grateng og lignende havner sjeldnere i handlekurven til de unge.

Det er ingenting galt med fiskekaka i seg selv. Den er betydelig modernisert i det siste, helt i tråd med gjeldende helsetrender, med 86 prosent fisk, koriander og andre krydder. Tross produktutvikling på feltet, som skulle tilsi høyere produktvekt, så viser statistikken at husholdningskonsumet er stabilt. Det er ikke fiskekaker nordmenn tenker oftest på når de skal velge sjømat. I hverdagen er sjømatkonsumet begrenset til noen få arter man tilbereder på samme måte hver gang; laks, torsk og sei til hverdags, reker til helgekosen og makrell på brødskiva.

zoomBilde
Ida Susann Svensson, konsumentanalytiker Norges sjømatråd

En ting er sikkert, skal sjømatkonsumet opp må nordmenn (og de unge) spise sjømat oftere og flere ganger i uka, og sjømat må bli mer enn bare middag. Siden det vil være en naturlig begrensning i hvor mye laks og torsk i aluminiumsform man kan tilberede i løpet av en uke, må økt frekvens komme av mer variasjon. Variasjonen må komme fra flere produkter, og ungdommen må læres opp til å bruke flere arter og til å ta i bruk flere oppskrifter.

Derfor øyner jeg håp for fiskekaka. Den moderne fiskekaka, som strutter av helseriktige ingredienser og som snakker direkte til ungdommen om bærekraft. For framtidas konsumenter må spise hele fisken. Når det gjelder bærekraft og etisk forbruk og konsum, viser allerede ungdommen vei. Likevel vet vi at middagsmaten som er lett å lage og som smaker godt, trumfer ideelle holdninger når du faktisk står i butikken og skal velge. Da er det ikke uten betydning at fiskekaka og sjømaten tar plass og vises. Mens kjøtt har en synlighet på 62 prosent i samfunnet, vises sjømaten bare halvparten så godt.

Så la oss gi fiskekaka en ny sjans og et nytt liv. Alle kan glede seg over den trauste gamle kjenningen som plutselig forandrer stil og blir den kuleste i gata. Sånn også med fiskekaka - med spennende tilbehør, som ingrediens i woken, med i matpakken på tur eller på tapasbordet. Den gangen jeg spiste fiskekake i brunsaus som hverdagsmiddag, spiste vi også grillet kylling med potetsalat og loff til lørdagskosen. Mens kyllingen siden er blitt til mange retter, er fiskekaka fortsatt klassikeren vi tror trives best med potet og gulrot.

La oss gi fiskekaka en ny sjans og et nytt liv

Jeg tror på fiskekaka. Jeg invitere den igjen hjem til middagsbordet fordi den smaker godt, er lettvint og kan brukes til så mangt. Skal vi lykkes i å øke sjømatkonsumet må vi lære oss flere tilberedingsmåter og spise flere arter. Fiskekaker inklusive.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00