Knapp tid til fiskeri i valgkampen
Annonse
Knapp tid til fiskeri i valgkampen
I DET BLÅ: Havøkonomien er fortsatt diffus.ILLUSTRASJONSFOTO: SKJALG BØHMER VOLD

Knapp tid til fiskeri i valgkampen

Årets valgkamp synes å dreie seg mer om fiskeri enn før, men debatten flyter ofte ut i det blå.

Kommentar
Arne Fenstad
Mobil 93058868

10. september 2017 09:09

Det er kanskje å trekke det langt å si at fiskeridebatten har preget årets valgkamp, men her i nord er det gledelig å se fiskeri i hvert fall har vært blant temaene som har blitt diskutert. 

Fisken dukker også opp i den større nasjonale debatten av og til. Da ofte som et av argumentene for å verne havområdene fra olje. Det blir ofte framhevet at fiskeriressursene er evigvarende og fører til store inntekter for Norge. 

Begge fløyene i politikken har havstrategier, og begge ser på havet som framtidens gullgruve for landet. Fisken har blitt til blå bioøkonomi, som alle er enige om at kommer til å bli viktig framover. 

zoomBilde
Journalist Arne Fenstad i Fiskeribladet

At havet er og kommer til å være viktig for Norge er ikke nytt. Det er heller ikke kontroversielt. Det er såpass selvsagt at alle kan si seg enig i det. Og det er kanskje noe av problemet med debatten om fiskeri, havbruk og havet i valgkampen. For det store publikum mangler det kanskje problemstillinger nok til at det er mulig å ha ulike meninger om temaet.

Mange så kanskje NRKs statministerkandidatdebatt med Erna Solberg og Jonas Gahr Støre i Tromsø for noen uker siden, der Gahr Støre ble avbrutt da han skulle svare om trålpliktene. Temaet ble tatt opp, men det ble aldri noe debatt. Og når man nærmer seg debatt om fiskeri, er det om noe så innfløkt som pliktsystemet. 

I landbruket har man i større grad lyktes med å engasjere det brede lag av befolkningen

Oppmerksomhet om næringa i det brede lag av befolkningen er positivt. Om folk kjenner til problemstillingene næringa står overfor, blir det lettere å få gjennomslag for sine synspunkter. Ikke minst i en tid med store omveltninger. 

Sånn sett er det spesielt at debatten om strukturering i fiskeflåten ikke har fått mer oppmerksomhet i det brede lag av befolkningen. I spørsmålet om struktur er det i aller høyeste grad mulig å ha ulike meninger, og problemstillingen bør kunne engasjere flere enn dem som blir direkte berørt. 

I landbruket har man i større grad lyktes med å engasjere det brede lag av befolkningen, blant annet i struktureringen fra mange små til få store gårdsbruk. I landbruket har man også klart å skape en forståelse for at landbruk angår alle direkte, og at det dreier seg om selvforsyning. Det handler om å produsere mat. Det samme har ikke fiskerinæringa klart. 

Resultatet er at ulv er et av hovedtemaene i valgkampen, mens det er lenge til problemstillinger rundt hval får samme status.

Problemet ligger kanskje i næringa selv, som ber politikerne om stabilitet og forutsigbarhet. Forutsigbarhet, trygge rammevilkår og stabilitet er sjelden et godt utgangspunkt for debatt og meningsbrytning.

«Havøkonomien», «havnæringene», «blå bioøkonomi» og «havrommet» er ord og uttrykk uten innhold, men politikerne er skjønt enige om at de blir viktige framover. Innholdet i begrepene kommer trolig til å bli klarere i årene framover, og da er det de som klarer å skape mest oppmerksomhet i det brede lag av befolkningen som får definere innholdet i havbegrepene. 

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00