Både økologien og økonomien tilsier økte makrellkvoter
Annonse
Både økologien og økonomien tilsier økte makrellkvoter
BER OM ØKTE KVOTER: Pelagisk Forening mener at makrellkvoten må skrus opp betraktelig nå som forskerne har kartlagt enorme mengder makrell i havet.ILLUSTRASJONSFOTO: LEIF NØTTESTAD/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Både økologien og økonomien tilsier økte makrellkvoter

Nå må det bli gitt så mye makrell at det monner.

Leserinnlegg
Skrevet av

5. september 2017 18:47

Oppdatert: 6. september 2017 12:11

Mengden av makrell har økt eksplosivt. Havforskerne kommer igjen fra årets internasjonale makrell-økosystemtokt og forteller at det aldri tidligere har vært sett slike mengder makrell.

Og det er makrell «over alt». Glem tanken på makrell som et sommerlig sørlandseventyr. Det er registrert makrell ved Jan Mayen, ved Longyearbyen og i Varangerfjorden. Dette «havets rovdyr i mengder» brer om seg og på sin vei ødelegger den både for seg selv og andre.

I Pelagisk Forening er vi enige i grunnprinsippet om å være føre var, men nå må vi også være etter snar. Makrellkvotene må økes betydelig for å stoppe makrellen fra å ta overhånd

Når vi nå går inn i perioden da makrellen skal være på sitt feiteste og fineste, så møter vi mager makrell. Det er mer makrell som kjemper om den samme maten på de samme beiteområdene i tillegg til at makrellen bruker mer energi på vandring mellom gyte- og beiteområdene. Havforskningsinstituttet forteller at en fire år gammel makrell i 2005 veide like mye som en åtte år gammel makrell i 2013.

Men mengdene makrell er et problem også for andre enn makrellen. Makrellen beiter på egg, larver, yngel og voksen fisk av for eksempel brisling. Den beiter også på maten til kystbrisling, raudåte. Den beiter på lodde, på sildeyngel og i det samme matfatet som silda. Den legendariske basen Jan Johansen skrev nylig i Sunnmørsposten at makrellen har overtatt kysten og beitet ned kysttobisen som er viktig føde for sjøfugler som lunde og krykkje. Makrellen påvirker mange bestander «fra alle retninger», konkluderte han.

zoomBilde
Mariann Frantsen, daglig leder i Pelagisk Forening. 

I Pelagisk Forening er vi enige i grunnprinsippet om å være føre var, men nå må vi også være etter snar. Makrellkvotene må økes betydelig for å stoppe makrellen fra å ta overhånd.

Makrellbestanden holder frem med å øke til tross for at det har vært fisket mer enn det som er anbefalt de siste årene. Nå må man ta hardere i. Det vil komme både makrellen og fiskerne til gode.

En vanlig mekanisme når man fisker mer er at prisene går ned. Noen ganger så mye at det økte fiskeriet ikke lønner seg. Det tror man ikke vil skje om man øker makrellkvotene. Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat i Nordea Bank AB sier at hele verdikjeden vil tjene penger hvis kyststatene bestemmer seg for å øke fisket av makrell for å redusere bestanden.

zoomBilde
Ringnotreder og styreleder i Pelagisk Forening, Jonny Lokøy.

Det er allerede over 60 land som handler fryst, norsk makrell. Når kvotene øker, blir eksportmønsteret mer fragmentert. Historien viser også at makrell er mer motstandsdyktig enn andre pelagiske konsumarter når det gjelder forholdet mellom pris og etterspørsel. Egeness viser til modeller som antyder en nedgang i førstehåndsprisen per kilo makrell på 46 prosent hvis kvoten av atlantisk makrell dobler seg. Tilsvarende for sild vil være nesten 70 prosent.

Vi opplever nå en situasjon der økosystemet og økonomiske system spiller på lag. Større makrellkvoter vil være et gode for både økologien og økonomien.

Det gjør at vi forventer mye av de kommende kvoteanbefalingene for makrell. Nå må det bli så gitt mye makrell at det monner.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00