Sildeprisene kan gå begge veier
Sildeprisene kan gå begge veier
sildepriser: I fiskefabrikken Ouwehand jobbes det på spreng for å få fisken ut til kundene. Etter at silda gikk fra å være innsatsfaktorer i mel og oljeindustrien til konsumvare, har det vært en signifikant sammenheng mellom fangstmengde og førstehåndspris.Foto: Tommy Ellingsen

Sildeprisene kan gå begge veier

Det er stor usikkerhet om den videre prisutviklingen på sild i år, skriver analytiker Finn-Arne Egeness i Nordea.

Kronikk

Prisfallet på sild hittil i år er ikke større enn den historiske sammenhengen mellom endring i kvote og påfølgende endring i førstehåndspris.

Det er imidlertid stor usikkerhet om den videre prisutviklingen i år. Reduserte kvoter neste år og flåtens muligheter til å flekse deler av årets kvote til neste år, antyder høyere priser. Et stort restkvantum, flere markedsutfordringer og forventninger om en sterkere krone kan imidlertid trekke prisen ytterligere nedover.

zoomBilde

Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea Bank AB

Tall fra Pelagic Fish Forum antyder at den globale fangsten av atlantisk sild vil øke med 19 prosent til 1,912 millioner tonn i 2017. Bakgrunnen for kvoteøkningen er metoderevisjon av bestandsvurderingen, en sterk 2013-årsklasse som har kommet inn i fisket og det faktum at Norge ensidig økte sin andel av totalkvoten for NVG-sild fra 61 til 67 prosent i 2017. Fordi andre kyststater ikke har redusert sin andel tilsvarende, er sildefisket større enn hva det internasjonale havforskningsinstituttet (ICES) anbefaler. Hvis vi kun ser på norske kvoter, falt kvotene på nordsjøsild med 5 prosent til 145.282 tonn i 2017, mens NVG-silda økte med 124 prosent til 432.748 tonn. Det gir en økning i norske sildekvoter på over 60 prosent.

Parallelt med økt tilførsel, er det store utfordringer i tradisjonelle markeder for fryst rund sild som Russland, Nigeria, Ukraina og Egypt som følge av importforbud på vestlige matvarer, fallende oljepriser, sosiale konflikter og redusert kjøpekraft på grunn av endret pengepolitikk. Konsekvensen er prisfall, fordi mye av kvoteøkningen enten må selges i et begrenset antall filetmarkeder (Polen, Tyskland, Hviterussland og Litauen) eller i utfordrende markeder for hel sild. Samtidig er prisene på avskjær lavere enn i fjor, på grunn av økt tilførsel av pelagisk fisk til mel og oljeproduksjon globalt. Likeledes viser tall fra Sjømatrådet lavere priser på fryst rogn, lever og melke fra sild enn på samme tid i fjor.

Prisutvikling

Etter at silda gikk fra å være innsatsfaktorer i mel og oljeindustrien til konsumvare, har det vært en signifikant sammenheng mellom fangstmengde og førstehåndspris. I vår analysemodell har vi sett på den historiske sammenhengen mellom endring i kvote og påfølgende endring i pris. Modellen antyder at prisen skal falle med over en tredjedel som følge av kvoteøkningen.

Les også: Ingen ny superårsklasse av sild

Hittil i år er snittprisen på Nordsjøsild 4,22 kroner per kilo, mot 6,38 kroner i samme periode i fjor. Det er en nedgang på 34 prosent og på linje med vår modell som antyder en pris på 4,1 kroner i år. Siden mer enn 60 prosent av kvotene allerede er fisket og restkvantumet ikke er høyere enn normalt, er det grunn til å tro at det observerte prisbildet fortsetter.

Snittprisen på NVG-silda var i fjor 7,68 kroner per kilo. Vår modell antyder en snittpris på cirka 5 kroner per kilo i 2017. Hittil i år er prisen 5,77 kroner per kilo mot 7,44 kroner på samme tid i fjor. Fordi kun 34 prosent av kvoten er fisket, står det igjen 250 prosent mer av NVG-kvoten enn på samme tid i fjor. Hvis resten av kvoten fiskes til høsten, er det grunn til å tro at prisen faller ned mot den prisen som vår modell antyder.

Kritiske faktorer

Det er imidlertid flere faktorer som kan påvirke prisbildet og skaper usikkerhet rundt den videre prisutviklingen. Kvoterådene for NVG-silda kommer normalt i månedsskiftet september/oktober, ofte når sildefiske begynner for fullt. Foreløpige toktresultater antyder en nedgang i bestandsindeksen på 23 prosent for NVG-sild. Meldinger om kvotekutt neste år kan bidra positivt til prisutviklingen. Det er likeledes grunn til å tro at minst 10 prosent av NVG-kvoten blir «flekset» over til 2018, slik regelverket gir åpning for. Vi forventer likeledes at at 15 prosent av den islandske og 10 prosent av den færøyske sildekvoten vil bli flekset til neste år. En slik tilpasning vil redusere både fisket og prisfallet.

Mye tyder på at det er diskusjoner mellom flåten og industrien om hvor mye sild som kan flekses over til neste år. Vår modell antyder at en fleks på 10 prosent vil gi en snittpris på 5,2 kroner per kilo NVG-sild i 2017, 20 prosent fleks 5,8 kroner per kilo og 30 prosent fleks en pris på 6,5 kroner per kilo i 2017. Silda som fiskes i november og desember er ofte best egnet til filetmarkedene i Tyskland og Polen. Det kan derfor tenkes at noen industribedrifter vil bygge lager fordi en forventer høyere priser til neste år.

Egen bestand: Sommersild blir til nvg-sild

En annen kritisk faktor for å opprettholde prisnivået er at silda beholder sin MSC-godkjenning. Et høyere fiske i år enn hva ICES anbefaler, har skapt diskusjoner om hvorvidt silda er bærekraftig forvaltet. MSC er avgjørende i det tyske og polske markedet. Vi forventer imidlertid at kyststatene kommer til enighet om en forvaltning som ikke skaper utfordringer i forhold til MSC-godkjenningen. Valutamarkedet forventer en sterkere krone mot Euro. Fordi EU er det viktigste markedet for norsk sild, vil sterkere krone ha en negativ effekt på prisen.

Den kraftige kvoteøkningen og påfølgende prisfall gjør at fangstverdien av sild trolig øker med bare 10 prosent, til tross for en kraftig kvoteøkning. Fiskeflåten er imidlertid svært effektiv og vi forventer omtrent samme eller noe bedre lønnsomhet i sildefiskeriene enn i fjor som følge av høyere kvoter. Kvoteøkningen er positiv for industrien som får større volum igjennom anleggene og lavere priser som gir muligheter for markeds- og produktutvikling. Hittil i år har det vært økt eksport av fryst sild til for eksempel Tyrkia, Spania, Elfenbenskysten, Burkina Faso og Kasakhstan.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00