Sunn og knapp laks
Annonse
Sunn og knapp laks
 ROBUST: Laks synes å ha etablert nokså robuste posisjoner hos konsumentene, men kylling har den klart sterkeste posisjonen i UK, Tyskland og Frankrike.Foto: Colourbox.com

Sunn og knapp laks

Det er viktig at vi fortsetter å ta pulsen på markedet og måler konsumentenes oppfatning av laksen.

Kommentar

7. august 2017 20:37

Siden 2012 har det globale tilbudet av oppdrettslaks stått på stedet hvil. Dette skyldes en kombinasjon av biologiske problemer og nasjonale myndigheters reguleringer av sektoren. Samtidig har prisene økt betydelig - til historiske rekordnivåer i 2017. Noen der ute er altså villige til å betale mye for laksen.

Sentrale forklaringer bak denne utviklingen finner vi i en omfattende studie av konsumenter i UK, Frankrike og Tyskland. I et prosjekt finansiert av FHF og Norges sjømatråd har forskere ved Universitetet i Stavanger og IRIS intervjuet til sammen seks tusen konsumenter i 2012 og 2017. Vi har blant annet sammenlignet laks, kylling, storfe og svin i de fem dimensjonene «smak», «helse», «verdi for pengene», «tilgjengelighet» og «lettvinthet».

I de tre landene scorer laks i 2017 i gjennomsnitt bedre enn svin i disse fem dimensjonene. Også sammenlignet med storfe har laks en sterkere posisjon i UK og Tyskland. Men kylling har den klart sterkeste posisjonen i alle tre landene. Man kan si at kylling er proteinet laksen må strekke seg etter når det gjelder posisjon i konsumentenes hoder. Bare i dimensjonen «helse» har laks en like sterk posisjon som kylling. 

zoomBilde
Professor Ragnar Tveterås, leder av Senter for innovasjonsforskning ved UiS.

Når det gjelder matvaretrygghet så vurderes kylling og laks mer likt

Hva skjedde så med laksen posisjon fra 2012 til 2017? Det viser seg at laksen har styrket seg mest i dimensjonene «tilgjengelighet» og «lettvinthet». Med stagnasjon i volumet av laks som er blitt tilbudt globalt kunne konsumentene ha opplevd laks som mindre tilgjengelig, men det har ikke skjedd i de tre landene vi studerer. Samtidig har verdikjedene for laks gjennom innovasjoner økt antall produktformer av laks som er blitt tilbudt konsumentene gjennom ulike distribusjonskanaler, og som dekker ulike behov hos ulike typer segmenter. Dette kan ha bidratt til den positive utviklingen i opplevd lettvinthet og tilgjengelighet for laks.

Laks har ikke i samme grad klart å styrke sin relative posisjon i «helsedimensjonen», men den har heller ikke svekket seg i en periode hvor den kunne ha blitt mer sårbar for kritiske spørsmål. Når vi dekomponerer hvordan konsumentene oppfatter helseeffektene av laks i 2017 så står den seg godt sammenlignet med kylling. Det viser seg at laks scorer nesten konsistent bedre enn kylling på helseeffekter. 

Laks oppfattes spesielt å ha bedre effekt på hjerneutvikling, styrking av skjelettet, redusert risiko for hjertelidelser og redusert risiko for viss type kreft. Når det gjelder matvaretrygghet så vurderes kylling og laks mer likt.

Laks synes å ha etablert nokså robuste posisjoner hos konsumentene. Stadig lavere inkludering av marine råstoff i laksefôret over tid, samt problemer med lakseparasitter og -sykdommer har tilsynelatende ikke hatt å ha noen særlig effekt på konsumentenes oppfatning av laksens helseeffekter. Dersom konsumentene ikke blir utsatt for tung og vedvarende kritisk kommunikasjon gjennom ulike informasjonskanaler om laksens næringsinnhold, helse og velferd, så vil den trolig beholde en sterk «helseposisjon» hos mange konsumenter. Men det er viktig at vi fortsetter å ta pulsen på markedet og måle konsumentenes oppfatning av laksen i en tid da nye fakta og alternative fakta kan distribueres med svimlende hastighet i all slags internettkanaler.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00