KONSEKVENSER: Seismikk har også alvorlige konsekvenser for sjøpattedyr mener Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.ILLUSTRASJONSFOTO: Yasmin Hunt/Havforskningsinstituttet
KONSEKVENSER: Seismikk har også alvorlige konsekvenser for sjøpattedyr mener Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.ILLUSTRASJONSFOTO: Yasmin Hunt/Havforskningsinstituttet

Seismikk er også et problem for hvalen

Hval påvirkes av oljeaktivitet på forskjellige måter, men det er seismikken som er aller mest bekymringsfull.

I de siste ukene har det vært en god del uro i forbindelse med seismikkskyting både nord og sør for Lofoten, Vesterålen, Senja-området. Blant annet har 12 fiskere på Andenes sendt krav om stans i seismikkaktiviteten fordi det skremmer bort fisken og fører til redusert fangst.

Men, seismikk har også alvorlige konsekvenser for sjøpattedyr. Havet utafor Lofoten, Vesterålen og Senja er et av verdens mest produktive områder noe som har skapt den viktigste og største tumleplassen for sjøpattedyr langs hele norskekysten, og har enorm betydning som kalvings-, beite- og oppvekstområde. Her finner vi spermhval året rundt og silda tiltrekker spekkhugger, knøl- og finnhval. Andre arter som har matfatet sitt her er grindhval, kvitnosdelfin, nise og vågehval.

Hval påvirkes av oljeaktivitet på forskjellige måter, men det er seismikken som er aller mest bekymringsfull. Fisk og andre byttedyr er mat for hvalen, og skremmes fisken bort reduseres hvalens mattilgang og den trekker til andre områder. Australske forskere har også nylig dokumentert at seismikk tar livet av larvene til dyreplankton som er viktig mat for både fisk og hval, og dette fører til brudd i næringskjeden.

Fra før er det godt kjent at hvalen er helt avhengig av lyd for å kommunisere med hverandre, for å finne mat og for å orientere seg. Støy fra oljeaktivitet (seismikk, boring og økt skipstrafikk) forstyrrer denne kommunikasjonen.

Videre rammes hval, sel og sjøfugl særlig hardt av oljeforurensning. Dette er også godt dokumentert, blant annet fra Exxon Valdez- og Deepwater Horizon ulykkene.

Reiselivsnæringa har hatt en gradvis og solid vekst de siste 25 årene, ikke minst i Lofoten, Vesterålen og Senja, og hvalsafari er blant de mest populære aktivitetene. Tusenvis av turister vil oppleve hval på nært hold, noe som gir mange arbeidsplasser og store inntekter til lokalsamfunnet.

Reiselivsnæringa «går så det suser»; den er nå en av de viktigste næringene våre, og mange kommuner har reiseliv som satsingsområde. Skal de lykkes, må det tas tak for å sikre næringa mot det som kan true den. Forsøpling er en trussel, men å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsaktivitet er den langt alvorligste trusselen.

Kommunene i Lofoten og reiselivet har sagt klart fra: Kombinasjonen naturbasert turisme og oljeaktivitet på en smal sokkel vil føre til at reiselivsnæringa blir taperen. Det er slett næringspolitikk. Reiseliv har ei lys fremtid - det har ikke oljenæringa!

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Planlegg kysten for matproduksjon!

Kronikk
9. august 2020 13:44

Svak krone stimulerer sjømateksporten i 2020

Leserinnlegg
6. august 2020 08:29

Jasså, går det ikke an?

Kommentar
4. august 2020 07:32

Debatt: - Vi er bekymret for sjøfolkene

Leserinnlegg
3. august 2020 12:08

Mer klimavennlig sjømatproduksjon

Leserinnlegg
2. august 2020 13:45

En sommer ved havet

Kronikk
1. august 2020 16:01

Debatt: - Havet er ingen søppelplass

Leserinnlegg
30. juli 2020 10:56

Debatt: - Få sjøfolka hjem!

Leserinnlegg
30. juli 2020 08:42

Fremtidsrettet fiskerinæring

Leserinnlegg
27. juli 2020 09:43

Hjartesukk frå ein olding til sjøs

Leserinnlegg
26. juli 2020 09:05

Global status for fiskeri og akvakultur

Kommentar
25. juli 2020 13:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.