- Norsk klippfiskindustri har ikke eneansvar for markedsutfordringer
Annonse
- Norsk klippfiskindustri har ikke eneansvar for markedsutfordringer
Norsk klippfisk i Brasil.Ill.foto.

- Norsk klippfiskindustri har ikke eneansvar for markedsutfordringer

Norsk klippfiskindustri har ikke ansvaret alene for markedsutfordringene, slik lederen i Fiskeribladet hevdet 2. juni. De er som alle bedrifter også prisgitt sine omgivelser.

Leserinnlegg

20. juni 2017 11:53

Oppdatert: 20. juni 2017 12:44

Forskning viser at interne forhold i bedriften har størst forklaringskraft på bedriftens resultater, men eksterne forhold er selvsagt av betydning. De siste tiårene har norsk klippfiskindustri fått økende konkurranse fra Kina og Portugal, som begge har ulike eksterne betingelser tilrettelagt for å øke landenes eksport og verdiskaping.

LES FISKERIBLADETS LEDER FRA 2. JUNI HER:Klippfisknæringen må våge å snu seg

Uavklart regelverk

I Norge har vi også ulike tiltak, og det mest åpenbare er 0 % toll på hel klippfisk til Brasil. Bearbeidede produkter fra Norge møter imidlertid per i dag et uavklart regelverk for eksport. Blant annet er ikke et endelig tollsystem fastsatt. Både Portugal og Kina har egne handelsavtaler med Brasil, gjennom blant annet Lusefon-samarbeidet (CPLP) og bilaterale avtaler. Dette gir industrien i disse landene større forutsigbarhet til å kunne utvikle nye og mer forbrukervennlige produkter.

Her har Norge fortsatt en jobb å gjøre, og det er ikke bare norsk klippfiskindustri som vil dra nytte en slik innsats. Det vil også bidra til å sikre fiskerne omsetning av om lag 30 prosent av landingene.

Innovasjon Norge en god støttespiller?

Andre tiltak som bedriftene i Norge kan benytte for å tilpasse seg markedene er for eksempel Innovasjon Norge (IN) og SkatteFunn-prosjekter gjennom Norges Forskningsråd. Intervju jeg gjorde med enkelte bedrifter i industrien i fjor indikerer en splittet oppfatning. Noen av bedriftene har flere prosjekter med IN og oppfatter dem som en god støttespiller. Flere trakk imidlertid fram IN som bortkastet tid og ressurser. Begrunnelsen var klar: Krevende søkeprosesser med rådføring fra IN som likevel endte med avslag.

zoomBilde
Ingelinn Eskildsen Pleym

Flere hadde erfaring med SkatteFunn-prosjekter, men ga uttrykk for at det var relativt beskjeden støtte til kostnader i forhold til det bedriftene opplevde å ha behov for. Det virket som om bedriftenes oppfattede risikobyrde er en begrensende faktor, mye som følge av usikre og små marginer i nåværende produksjon. Utvikling av nye produkter eller markeder er som kjent risikofylt, og gode og forutsigbare støtteordninger vil være viktige for å redusere bedriftenes risiko og utvikle deres innovasjonsevne. Det er mulig klippfiskindustrien her har behov for mer tilpassede løsninger, enn annen norsk industri.

Sterkere støtte i Portugal?

I Norge er det blitt hevdet at portugisiske bedrifter har bedre økonomiske støtterordninger i form av risikovillig kapital for utvikling av nye produkter for eksport. En slik støtteordning er ProMar (Programa Operacional Pesca). Portugisisk klippfiskindustri har mottatt økonomisk støtte gjennom dette programmet. Det sies at det blir gitt som 100 % støttefinansiering, uten tilbakebetaling. Det stemmer ikke. Midlene kommer fra EUs fiskerifond og tildeles både som tilskudd og lån. Det er viktig å huske at Portugal mottar en del støtte fra EU fordi de er i kategorien av medlemsland som trenger ekstra støtte til utvikling. Likevel - denne støtten skal ha bidratt til å bygge opp en stor industri for videreforedlede klippfiskprodukter i Portugal.

Utformingen på henholdsvis Innovasjon Norge og ProMar gjør det vanskelig å sammenligne disse to direkte. Den viktigste forskjellen mellom IN og ProMar, er at ProMar er et eget organ opprettet for å utvikle fiskeri- og sjømatindustrien i landet. I samarbeid med portugisiske forskere gjør Nofima for

tiden tilsvarende intervjurunde med denne industrien. Det blir spennende å se hvor mye de vektlegger denne ordningens betydning, og om det eventuelt er andre ordninger som har bidratt.

Kinas fremste konkurransefortrinn synes å være lave arbeidskraftkostnader og handelsavtalen med Brasil, da Kina er deres viktigste handelspartner. Det har ikke vært en del av vårt prosjekt å se nærmere på de interne betingelsene i Kina.

Verdiskapingen skjer ikke i Norge

I en annen artikkel i samme avis i begynnelsen av juni ble det referert til at flere aktører i Brasil ønsker å bearbeide mer klippfisk til ferdige produkter. Dette blir fremmet som godt nytt for norsk klippfiskindustri, men her vil jeg innvende at det avhenger av hva slags produkter de tenker å produsere og hvilket råstoff de vil basere sin produksjon på. Det kan like godt føre til økt eksport av hel fryst fisk fra Norge, gjennom allerede avklarte tollsystemer. Og verdiskapingen av disse produktene skjer da i Brasil, og ikke i Norge, selv om noen av de norske produsentene skulle være inne på eiersiden.

Nærings- og fiskeridepartementet har et uttalt mål om økt verdiskaping i Norge. Den økte verdiskapingen for norsk sjømat har i hovedsak kommet gjennom økte priser, og ikke gjennom utvikling og produksjon av mer videreforedlede produkter. Det betyr kort fortalt få nye arbeidsplasser i Norge, med tilhørende ringvirkninger for samfunnet. Noe som er et problem for hele sjømatindustrien og ikke klippfiskindustrien alene.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00