KVOTEBANK: - Havressursloven gir departementet tilstrekkelige fullmakter til å fordele kvoter etter drosjemodellen, skriver professorene ved Norges fiskerihøgskole. ILLUSTRASJONSFOTO: Tommy Hansen
KVOTEBANK: - Havressursloven gir departementet tilstrekkelige fullmakter til å fordele kvoter etter drosjemodellen, skriver professorene ved Norges fiskerihøgskole. ILLUSTRASJONSFOTO: Tommy Hansen

Leveringsplikten. Hva nå?

Professorene Torbjørn Trondsen og Peter Th Ørebech mener forslaget deres vil gi flere arbeidsplasser og økt verdiskaping.

Leserinnlegg

Regjeringens støttespillere og regjeringen ble ikke enige, og regjeringen har trukket sin Stortingsmelding om torsketrålernes leveringsplikt. Hva skjer nå?

En distriktskvotebank

Vi anbefaler at neste skritt bør være å overføre alle kvotene tilhørende de leveringspliktige trålerne til en «Distriktskvotebank» etter havressurslovens paragraf 11 med en forhåndsavtalt landing av fisken til de tilgodesette kvotedistriktene. 

Disse kvoterettighetene tildeles lokale fiskere eller rederier som i henhold til søknad forplikter seg til å levere fisken lokalt og i de kvanta og den kvalitet som kommunen og de interesserte mottaksanleggene bestemmer. Ordningen administreres kommunalt (drosjemodellen). Denne ordning kan innføres umiddelbart og krever ingen lovendring.

Anbud og ressursavgift

Et alternativ er at de leveringspliktige kvotene legges ut på anbud som både nåværende og nye rederier kan konkurrere om. Organisering av anbudene kan følge ordinær statlig anbudspraksis som ved fordeling av konsesjoner til Hurtigruten, flyvning på småflyplasser, offentlige innkjøp med videre. 

Anbudet kan også inkludere et vederlag til kommunen som i realiteten vil være en ressursavgift som kan inngå i regionale utviklingsfond. Overføring av kvotene til en slik «Distriktskvotebank» kan skje over noen år slik at rederiene som i dag mottar disse kvotene får tid til å tilpasse seg. Denne ordning er mer komplisert og den krever dessuten lovendring.

Styrking av leveranser og arbeidsplasser

Forslagene har en viktig historisk bakgrunn: Det dreide seg i sin tid om tildeling av kvoter for styrking av fiskeleveranser og arbeidsplasser i bestemte distrikter som var og er begrunnelsen for at de leveringspliktige trålerkonsesjonene ble tildelt fiskeindustribedrifter med dispensasjon fra deltakerloven. 

Denne høstingsretten til fellesskapets fiskekvoter ble utstedt med hjemmel i den eldre saltvannsfiskelov som senere er avløst av havressursloven (paragraf 11).

Drosjemodellen

Havressursloven gir departementet tilstrekkelige fullmakter til å fordele kvoter etter drosjemodellen. I paragraf 11. 3 står det klart at «Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til tilverking ved landanlegg i bestemte distrikt (distriktskvote).», og i paragraf 11.4 «Departementet kan fastsetje at ein del av den nasjonale kvoten eller ein del av gruppekvoten for ei eller fleire fartøygrupper skal leverast til ein bestemt bruk eller i ein bestemt tilstand» (våre uthevinger). 

Alle de leveringspliktige kvotene som i dag fryses om bord på trålerne kunne gitt 1000 nye arbeidsplasser direkte i primær fangst- og foredling

Kystflåten kan gjøre jobben

Havgående trålere var opprinnelig ansett som eneste alternativ som kunne sikre helårige leveranser til fiskeindustrien. I dag vil større kystfiskefartøy kunne gjøre samme jobben. 

Fiskeindustriens rett til trålerne som var begrunnet i ønske om helkontinuerlige leveranser, innebar også en overføring av ressursverdier (ressursrente) fra fiskebåtredere og fiskere til fiskeindustrien. Tildeling av leveringspliktige trålerkonsesjoner var således et virkemiddel for å bringe fisk på land for videre verdiskaping i bestemte distrikter.

Stortingets behandling av leveringspliktsaken viser at det fortsatt er en brei politisk oppslutning om denne målsettingen.

Ikke forhåndsbestemte fartøy

Det er også brei enighet om at den nåværende praktiseringen av leveringspliktsystemet ikke fungerer. Etter at fiskeriminister Svein Ludvigsen fikk omgjort leveringsplikten til en tilbudsplikt, gav dette trålrederne muligheten til å leve sitt eget økonomiske liv uavhengig av landanleggenes interesser. Dette har resultert i en investeringsbølge i stadig større frysetrålerne som er uegnet som ferskfiskleverandør til de tilgodesette distriktene.

Våre forslag innebærer at fordeling av leveringspliktige kvoter kan skje gjennom de ordinære årlige kvotetildelingene som en distriktskvote som lokale fartøyer kan søke om eller gi anbud på og ikke som nå til forhåndsbestemte fartøyer. Kvoter tildelt etter havressursloven gjelder kun for ett år ad gangen og utgjør en viss andel av en totalkvote av nærmere bestemte fiskeslag.

Flere arbeidsplasser

En trålerkvote i 2017 utgjorde 2400 tonn torsk, hyse og sei. En slik distriktskvote ville for eksempel kunne tilføre Vardø 2,8 leveringspliktige trålerkvoter som i 2017 utgjør 6800 tonn torsk, hyse og sei. Dette ville gitt driftsgrunnlag for 10 store kystfiskefartøy på 15-20 meter, som sammen med verdiskaping i mottaksleddet på land direkte ville kunne gitt 100 nye arbeidsplasser mot de 14-15 arbeidsplasser i den trålflåten som i dag disponerer kvoten til landing av frossenfisk for direkteeksport. 

Tar man også med ringvirkninger i samfunnet for øvrig, ville sysselsettingseffekten kunne bli det doble. Samlet sett er det beregnet at alle de leveringspliktige kvotene som i dag fryses om bord på trålerne kunne gitt 1000 nye arbeidsplasser direkte i primær fangst- og foredling og kanskje like mange i andre næringer på kysten fra Lofoten og nordover om de ble landet for verdiskaping på land mot under 200 på dagens frysetrålere. 

Grønn verdiskaping

Dette ville naturligvis også øket verdiskapingen for landet som helhet av våre begrensede fiskekvoter, i og med at eksportprisene for fersk fisk til direkte konsum vil være betydelig høyere enn for frosset ubearbeidet fisk til videreforedling i Kina og andre land.

I tillegg ville en slik omlegging fra trål til kyst være et godt bidrag til det grønne skiftet, i og med at trålerne slipper ut fire ganger så mye klimagasser per kilo fangst som den kystfiskeflåten som lander fersk fisk.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Vi burde spise mer av fisken

Kommentar
17. september 2019 11:35

Kyst er fortsatt kyst selv om enkelte vil det annerledes

Leserinnlegg
3 kommentarer16. september 2019 17:21

Kvotebonus som stimuleringsverktøy

Kommentar
15. september 2019 13:21

Fakta om lusemidler og reker

Leserinnlegg
14. september 2019 19:26

Jo, unge bryr seg om bærekraft

Leserinnlegg
1 kommentar14. september 2019 15:48

- Tull med tall for Torbjørn Trondsen

Leserinnlegg
2 kommentarer13. september 2019 11:27
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...