Knølhval: Akkurat denne knølhvalen er fotografert nord for Island. Mønsteret på halens underside identifiserer individet og brukes til undersøkelser. Ill.foto: Yasmin Hunt/Havforskningsinstituttet
Knølhval: Akkurat denne knølhvalen er fotografert nord for Island. Mønsteret på halens underside identifiserer individet og brukes til undersøkelser. Ill.foto: Yasmin Hunt/Havforskningsinstituttet

Knølhvalen Fredrik - en ekte globetrotter

Knølhvalene som i høst og vinter åt seg feite på sild i fjordene utenfor Tromsø har skjønt det!

Kronikk

Mens vi hutrer oss gjennom den såkalte «våren» her i nord, har disse kjempene tatt til vettet og søkt til varmere himmelstrøk - tror jeg nok. De er i hvert fall ikke lenger å se utenfor Kvaløya. Men hvor har de tatt veien?

En gruppe forskere fra Tromsø har vinteren 2016-2017 festet satellittsendere på ti knølhvaler. Disse senderne har sendt forskerne detaljert informasjon om hvalenes vandringer og bevegelser, time for time, i over fire måneder, og viser at de tre hvalene som fremdeles sendte signaler helt inn i midten av mai måned faktisk befinner seg i . Karibien! Varmt vann, hvite strender, sol og late dager.

Hvalen Fredrik

En av hvalene, nr 166150 - har blitt døpt «Fredrik» etter en av forskerne som var med å merke hvalen - og er en «gammel» kjenning for forskerteamet med sitt karakteristiske store hakk på høyre side av halefinnen. Gjennom prosjektet «HVALID», kan alle interesserte hval-entusiaster være med å bidra direkte til forskningen gjennom å laste opp bilder av hvalenes unike halefinnemønster, som svarer til et fingeravtrykk, på prosjektets hjemmeside. Her kan du også se bildene av Fredrik og de andre knølhvalene. Fredrik har blitt fotografert i alt ti ganger i fjordene vest for Kvaløya i perioden 2013-2017. 

15. januar 2017 ble Fredrik merket med et satellittmerke, mens han forsynte seg av sildebordet i Vengsøyfjorden. Dermed har vi som publikum kunnet følge med på hans over 8500 kilometer lange tur sørover langs norskekysten, forbi Færøyene, så vest om Irland, forbi Azorerne og deretter over Atlanten til Karibia der han nå koser seg i det varme vannet. Vi vet nå uten å være avhengige av fotografier tatt i Karibia, at det rent faktisk er Fredrik og to andre hvaler fra Kaldfjorden som nå oppholder seg øst for Puerto Rico. I Atlanterhavet øst for Den Dominikanske republikk, og utenfor De vestindiske øyer, koser Fredrik seg, sammen med minst to andre hvaler som også er merket utenfor Kvaløya i vinter. En slik Sydentur, på over 850 mil én vei, uten andre hjelpemidler enn egen muskelkraft og energilagre bygget opp av «havets sølv», står det respekt av.

En slik Sydentur, på over 850 mil én vei, uten andre hjelpemidler enn egen muskelkraft og energilagre bygget opp av «havets sølv», står det respekt av

Spektakulært

Knølhvalen er en sann globetrotter. I de varme farvannene utenfor eksotiske steder som Den Dominikanske Republikk og Puerto Rico føder den sine unger, samt parer seg på nytt. I syden høres også knølhvalenes karakteristiske og melodiøse sang. Man antar at grunnen til at knølhvalene drar på langtur til grunne tropiske farvann for å føde sine unger, er at ungene trenger varmen og også drar fordel av at risikoen for predasjon fra for eksempel spekkhoggere er liten der nede. Etter fødselen dier kalvene sin mor, og bygger opp fettlaget slik at de kan ta turen til de kalde, men næringsrike arktiske områdene. Kalvene holder sammen med mora det første året og følger henne på den første lange vandringen nordover.

I løpet av januar-mai har Fredrik og de andre hvalene fra Kaldfjorden tilbakelagt mer enn 8000 kilometer motstrøms, og i løpet av juni-august venter tilsvarende tur, denne gangen med Golfstrømmen i «halen» mot de næringsrike beiteområdene langt nord i Norske- og Barentshavet. I Arktis har hvalene en eneste oppgave: Spise så mye mat at de får tilstrekkelig med spekk til at de klarer å ta turen til Karibien en gang til - og dette etegildet gir spektakulære opplevelser både for lokale og turister i nord.

Kommunisere med hvalene

En løftet pekefinger må vi likevel ha med i denne ellers hyggelige historien. Hvalenes vandring er nøye avstemt, og de trenger all den energien de bare kan proppe i seg i løpet av høsten og vinteren siden de ikke har muligheten til å spise før neste gang de er tilbake i nordlige områder. Faren er at de også kan få i seg plastsøppel som vi mennesker skjødesløst har kastet fra oss.

 En fettrik diett gjør også at vi finner de høyeste konsentrasjonene av fettløselige miljøgifter hos arter høyt oppe i den arktiske marine næringskjeden. Når dyrene senere bruker av opplagsnæringen til for eksempel amming, frigjøres miljøgiftene ut i blodet og kan da skape helseproblemer for hvalene. Konkurranse om den feite silda med fiskere kan også føre til at knølhvalene ikke blir tilstrekkelig feite til å klare rundturen halvveis rundt jorda hvert år - og de har hverken SAS eller Norwegian som nødløsning, bare rå muskelkraft. Videre kan støy og larm i havet, fra industriell virksomhet eller nysgjerrige turistbåter, forstyrre det kritiske og essensielle matsøket og kollisjon med båter og fiskegarn er en av de absolutt vanligste dødsårsakene hos knølhval - noe som vi dessverre har sett ganske mye av i de trange fjordene på yttersida av Kvaløya.

Kanskje vi skal ha litt ekstra sild parat til Fredrik når han forhåpentligvis dukker opp i Kaldfjorden igjen senere i år, etter enda en lang rundreise. Og vi bør kanskje også lære å kommunisere med hvalene - da kan Fredrik kanskje anbefale oss reisemål i Syden...

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Kommentar: - Pinlig retrett for Nesvik

Kommentar
8 kommentarer12. november 2019 17:30

Krav fra Fiskarlaget Nord: - Dagens kvotesystem må forenkles

Leserinnlegg
1 kommentar12. november 2019 08:17

Senterpartiets ansvarlige politikk

Leserinnlegg
10. november 2019 20:02

Nye trefninger i «krabbekrigen»

Kronikk
10. november 2019 19:19

Trafikklys og offentlighet

Kommentar
10. november 2019 10:48

Lesbar og lettfattelig fra Berge

Kommentar
10. november 2019 10:16

Kvotemeldingen og elefanten i rommet

Kommentar
9. november 2019 17:35

Fortsatt eksportvekst i oktober

Leserinnlegg
9. november 2019 09:06
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...