Gav tre milliarder for Havfisk - fisker på kvoter verdt det dobbelte
Annonse
Gav tre milliarder for Havfisk - fisker på kvoter verdt det dobbelte
Fiskeriøkonom og siviløkonom, Rolf G Zimmermann.
I tillegg er han leder i Vestvågøy Venstre. (Privatfoto).

Gav tre milliarder for Havfisk - fisker på kvoter verdt det dobbelte

Da Lerøy kjøpte Havfisk og Norway Seafoods betalte de knapt 3,2 milliarder for selskapene. På kjøpet fikk de kvoter som vil bli verdt seks milliarder kroner om pliktene fjernes.

Kronikk

Som en del av kjøpet av Havfisk fikk Lerøy dermed tilgang til å fiske 11 prosent av den norske hvitfisk-kvoten, som tilsvarer rundt 30 trålkvote-enheter.

Bokført til 779 mill.

Professor Torbjørn Trondsen ved Norges fiskerihøyskole mener ifølge Dagens Næringsliv at prisen i dag er minst 200 millioner kroner per kvote. Om man bruker dette verdi-anslaget, vil kvote-verdien bare hos Lerøy øke til seks milliarder kroner dersom pliktsystemet oppheves. Når jeg sjekker balansen til Havfisk, fremgår det at kvotene der er verdsatt til 779 millioner kroner internt i selskapet.

Det er rimelig å tenke at pris-differansen mellom reell verdi og bokført verdi er å betrakte som kostnaden knyttet til pliktsystemet.

Fiskeriminister Per Sandberg forsøker å selge inn til befolkningen at denne kostnaden for selskapene er null kroner. Derfor vil han gjerne gi bort trålkvotene for 100 millioner kroner, som i denne sammenheng godt kan betraktes som knapper og glansbilder eller ”fjottpenger”, som Vestvågøy-ordføreren kalte det.

99 prosent rabatt

Hvis hver kvote i realiteten prises til 200 millioner kroner er kostnaden for de knapt 50 pliktbelagte trålkvotene i dag rundt 10 milliarder kroner. Å kreve 100 millioner kroner for denne eiendelen er det samme som å gi den bort eller selge folkets eiendom med 99 prosent rabatt.

For den jevne mann og kvinne oppleves det intuitivt som ganske urimelig at så store kvote-verdier ved et pennestrøk bare kan flyttes til et selskap uten tilstrekkelig kompensasjon. I alle fall så lenge kvotene opprinnelig skulle betales ved en plikt som så langt ikke er oppfylt. Det oppleves bare som at selskapene tviholder på og nekter å lever tilbake en eiendel de ikke har betalt for.

Da Lerøy kjøpte Havfisk og Norway Seafoods hadde de to selskapene bokførte verdier for 3,2 milliarder kroner. For dette betalte Lerøy altså 3,2 milliarder kroner. De har med andre ord betalt ca. en krone for hver krone av bokførte verdier i de to selskapene.

Enorme realverdier

Det de har fått for pengene er da:

  • 10 trålere hvorav 9 er aktive og en er i bestilling
  • 12 fabrikker inkludert tomter og landområder i Norge og Danmark
  • Fem mottaksanlegg i Norge
  • En organisasjon på drøyt 1100 mennesker som i 2015 leverte en samlet omsetning på 3,1 milliarder kroner og et resultat på 135 millioner kroner.

Ved å overta disse eiendelene er Lerøy i dag trolig landets ubestridt største selger av hvit fisk, landets desidert største trålreder og en formidabel eiendomsbesitter både i Norge og Danmark.

Det man som politiker da trenger å spørre fiskeriministeren, er om det fremstår som rimelig at Lerøy for denne summen også har overtatt kvoterettigheter med en reell verdi på seks milliarder kroner. De 100 millionene ministeren vil kreve for kvotene er mindre en overskuddet i Havfisk i 2015 alene.

Industridød

Da industrien fikk dispensasjon for å høste fisken med trålere, var forutsetningen av fisken skulle fersk til lands. Slik ønsket politikerne den gang å sikre optimal verdiskapning i land-industrien. Trålrederiene tjener imidlertid mer på å fryse fisken til sjøs og sende det til andre mottak enn de som disponerer kvotene. Fiskeriministeren har selv påpekt at resultatet av denne unnlatelsessynden har vært en omfattende industridød i fiskeindustrien i nord.

Fiskeindustrien i nord har med andre ord betalt den kostnaden som ministeren mener at trålrederne nå skal slippe unna. Folk i lokalsamfunnene rundt oss opplever dette som urimelig, uanstendig ja endatil uredelig eller uærlig. Noen kaller dette et ran på høylys dag.

Folket eier fisken

Vi i Venstre står fast på at kvotene eies av det norske folk. Dette prinsippet er urokkelig. Å være fiskeriminister er et tillitsverv gitt av det norske folk for å forvalte fiskeriressursene til beste for folket. Fiskeriministeren vet, som oss andre, at fersk fisk omsettes for 30 prosent høyere verdi enn frossenfisk i markedet. Skal landet øke verdiskapningen på fisken i fremtiden, bør den derfor fortrinnsvis landes fersk. Folk har problemer med å forstå at ministeren velger en annen løsning enn det som synes å tjene folket og landet best i denne saken.

Venstre har derfor programfestet at vi er imot at kvotene kan overlates til redere som unnlater å overholde de betingelsene som følger med rettigheten til å høste av felleskapets eiendom. Pliktene det her er snakk om må derfor overholdes, slik at samfunnene i nord får tilgang på ferskt råstoff og den verdiskapningen som følger med den. I motsatt fall må trålselskapene levere kvotene tilbake til fellesskapet.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00