Det handler mer om å bruke sunn fornuft, se historisk på det, og lytte til erfarne folk som kjenner til fiskerimiljøet fra innsiden, mener Roald Mathisen.<br>
Foto: Privat
Det handler mer om å bruke sunn fornuft, se historisk på det, og lytte til erfarne folk som kjenner til fiskerimiljøet fra innsiden, mener Roald Mathisen.
Foto: Privat

- Vi må tørre å fjerne pliktene

Det eneste jeg er enig med Sandberg i, er at pliktordningene ikke har fungert optimalt, men å konkludere med at det er pliktordningenes egen skyld og at de derfor må fjernes, er jeg dypt uenig i.

Leserinnlegg
Skrevet av4. april 2017 09:40Oppdatert:
4. april 2017 09:59

 Sitat: Fiskeriminister Per Sandberg: 

«Jeg tror de fleste kan være enige i at dagens pliktorning i fiskerinæringen ikke har fungert optimalt, og trekker den konklusjon at; fjerning av pliktordningene derfor er nødvendig for å styrke, konkuransekraften og omstillingsevnen til næringen.»

Hvorfor fungerer det ikke?

Per Sandberg burde se på hvorfor pliktordningen ikke har fungert, ved å se på historien før han trekker denne enkle konklusjon om at pliktordningene har skylden og må fjernes.

Mange av oss som har levd en stund vet at den første pliktordningen; Leveringsplikten var et resultat av at fiskeriindustri-anlegg, på land, i sin tid, fikk dispensasjon fra deltakerloven, for å bygge trålere, som skulle forsyne anlegget med råstoff, for å kunne skaffe mest mulig helårlige arbeidsplasser.

Disse trålerne forpliktet seg til å levere råstoffet de fisket, til et bestemt anlegg. Det var derfor de ble anskaffet, så enkelt er det.

Enkel filosofi

Etterpå har disse pliktene formert seg til aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt, noe som bare har komplisert saken med å forstå begrepet plikt.
Det som imidlertid er klart:

Fiskefartøyet var anskaffet for å levere fangsten til det anlegget som hadde fått dem bygget/anskaffet, og for at den fisken som ble levert der skulle produseres av arbeidstokken, og ikke sendes ubearbeidet ut på markedet.

Leveringsplikt og plikt til at arbeiderne skulle ha jobb med å produsere det råstoffet som ble landet av fiskefartøyet. Dette er en enkel filosofi som har fungert, og kan fungere optimalt i all fremtid, dersom den får lov å fungere naturlig.

Det som har gjort at disse pliktene ikke har fungert optimalt, som Sandberg sier, er at de er blitt «uthulet/utvannet» ved at noen kapitalister, som t.eks. Røkke, har fått lov til å gå fra sine opprinnelige lovnader og forpliktelser, om å levere fisken til anleggene han fikk kjøpte på billigsalg, og trålerkonsesjonene med på kjøpet.

Billigsalg

Rettere sagt – han fikk kjøpe fem trålerkonsesjoner på Melbu, og senere sju konsesjoner i Stamsund uansvarlig billig, og da mener jeg at ordet billigsalg bare er forbokstaven.
Spesielt i Stamsund, som da var Norges største trålerrede(med sine 7 trålerkonsesjoner), bare Findus i Hammerfest var større. Det kjøpte han for rundt 100 millioner kroner, og hvis ikke dette kan betegnes som billigsalg, er jeg åpen for forklaring. Så i realiteten kan man si:

Kjell Inge Røkke, som kjøpte seg inn i fiskeriene nordpå, og skulle gjøre bl.a. Melbu til spydspiss for all hans kvitfisatsing i nord, var mest interessert i å kjøpe de 12 trålerkonsesjonene, det var de som hadde verdi, selve filetanleggene på land måtte han ta på kjøpet. Jamfør at det gikk lang tid før det nye Melbu-anlegget, som han hadde lovet å bygge da han kom dit med «brask og bram» i 1996, faktisk ble bygget. Men han ble vel nødt til det, ellers ville han ha fått en storm av opinion imot seg.

Ikke juridisk galt

Alt dette, med å gradvis forlate sine lovnader og plikter, som var en forutsetning for kjøpene hans nordpå, gjorde han fordi han ved å vri fiskeriaktiviten på båtene, fra ferskfisk til frossenfisk, tjente mer penger, omtrent 30 prosent bedre pris på frossenfisk levert hovedsakelig til Kina (lavkostproduksjons-land). Mange ville vel gjort det samme hvis de hadde fått lov. Han gjorde ikke noe juridisk galt, fulgte jo norske lover og forskrifter, men hans moralske ansvar for å levere ferskfisk til anleggene han hadde kjøpt og eide, forlot han mer og mer.

Denne skeivgangen - spriket mellom fangst og levering til landanleggene, akkumulerte skikkelig da fiskeriminister Ludvigsen (H) i Bondevik-regjeringen, ved en enkel forskriftsendring i sitt departement, gjorde leveringsplikten om til tilbudsplikt. Røkke måtte jo juble over en slik gavepakke fra våre myndigheter! Han fikk tingene lagt på sølvfat foran seg, og nå startet den virkelige skeivgangen mellom sjø og land, som det tidligere var slått fast - skulle gå hand i hand.

Da virksomheten til Røkke ved myndighetenes velsignelse ble delt i to, landsiden i et selskap – Norway Seafoods, og sjøsiden i et annet – Aker Seafoods, ble det virkelig satt fart i skeivgangen mellom sjø og land.

Kunne vært endret

Røkke gjorde fortsatt ikke noe juridisk galt, han fulgte bare norsk lov, og myndighetenes nye forandring til tilbudsplikt som la til rette for ham. Han satt på begge siden av bordet og tilbød og avslo etter hva han tjente mest penger på. Ingen kunne arrestere ham på at han ikke oppfylte tilbudsplikten.

Den rødgrønne regjering som satt ved makten i åtte år, og som på en enkel måte kunne ha forandret Ludvigsens tilbudsforskrift tilbake til leveringsplikt, satt med knepte hender og gjorde ingenting for å forandre på det.

Per Sandberg - dette er den egentlige forklaring på at leveringsplikten ikke har fungert optimalt! Det er ikke noen vitenskap i det, en ganske enkel konklusjon:
Det er bare å gå noen år tilbake i tid - men det må man være villig til å gjøre - ellers kan man bli beskyldt (og med rette), for å være historieløs.

Må ha råstoff

En virksomhet som skal drives må ha noe å drive med. I dette tilfellet må landanlegg ha råstoff for å kunne drive optimal butikk å tjene penger.

Men landanleggene ble mer og mer sulteforet på trålerråstoff, og måtte hente råstoff på det åpne marked, med de ekstra kostnader dette medførte. Melbu - som jeg kjenner mest til - ligger ikke akkurat best i leia når det gjelder å skaffe seg fisk fra konvensjonelle fiskebåter - langt fra fiskefelt - og vant med trålråstoff.

Etter hvert ble det fra mange hold, nærmest opplest og vedtatt at landanleggene ikke kunne tjene penger. Det ble en klisje, som ettervert manifesterte seg i mange organer, og ble nærmest et slagord som gjennomsyret hele fiskeridebatten.

Det ble engasjert et ansett konsulentfirma fra Tromsø, som konkluderte med at det var for mange anlegg, og at noen måtte legges ned, for at man skulle klare å få overskudd i landindustrien. Melbu og Hammerfest måtte legges ned til fordel for Stamsund og Båtsfjord.

Ingen skam å snu

Kampen blant arbeiderne på de nedleggingstruede anleggene ble intensivert, og mye intiativ og innsats gikk med i denne krigen for å beholde anleggene, samtidig som arbeiderne skullle konsentrere seg om den egentlige jobben: å produsere fisk for markedet.

Denne kampen fortsetter og har nå spisset seg skikkelig til når regjeringen ved fiskeriministeren, har innstilt på at alle plikter skal avskaffes. Den endelige avgjørelse om dette skal tas i Stortinget på vårparten.

Hva tilbyr så fiskeriministeren til erstatning? Jo, en del tiltak som et unisont fiskerimiljø i Nord-Norge går knallhardt imot. Og det med rette. Tiltakene han foreslår mangler enhvær realisme i den fiskeriindustrielle virkelighet vi lever i.
Jeg vil anbefale fiskeriminister Per Sandberg: Lytt til alle signaler fra fiskerimiljø i nord, som har årelang erfaring, og som unisont går imot og frarår tiltakene du instiller på.

Dette gjelder fra landsiden, men også sjøsiden. Trålerrederne vil ikke være med på ditt forslag om avkorting i kvoter.

Enkelte ganger - Per Sandberg, må man stikke fingrene i jorda og se hvor man står, og en god fjellvettregel sier: Det er ingen skam å snu.

Vår nasjonale eiendom

Dette har ingenting med at man ikke «tør fjerne» som du hevder. Det handler mer om å bruke sunn fornuft, se historisk på det, og lytte til erfarne folk som kjenner til fiskerimiljøet fra innsiden. Dessuten handler det om å bibeholde ordninger som har potensial til å fungere godt, dersom myndighetene legger forholdene til rette for dem (t.eks.forpliktelsene), og ikke la fiskeribaroner få lov til å «skalte og valte» med vår nasjonale eiendom, som eies av folket - og skal forvaltes til beste for folket.

Jeg skal ikke komme inn på de konkrete forslagene til regjeringen og fiskeriminister Sandberg. De er for uforståelige og urealistiske i mitt hode - og mange med meg. Jeg vil bare nevne forslaget om å betale seg ut av forpliktelsene med 100 millioner kroner.
Et hvert oppegående menneske, som ikke behøver å ha peiling på fiskeriindustri, forstår at dette er et skambud. Du og din regjering - burde skjemmes - over å komme med et slikt uverdig tilbud. 100 millioner, hva i himmelens navn er dette slags beløp for å avvikle alle pliktene knyttet til 46,5 trålerkonsesjoner, når det realistisk beløp er mange milliarder.

Enhver forstår at dette faller på sin egen urimelighet.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...

Sildenasjonen Noreg

Leserinnlegg
3 kommentarer15. august 2018 20:00

Sjømatnæringens ansvar å stanse plastforurensningen

Leserinnlegg
1 kommentar15. august 2018 16:00

Plast: et søppel- og klimaproblem

Leserinnlegg
15. august 2018 10:21

Tyrkisk valutakrise

Kronikk
15. august 2018 05:00

Plast til glede og besvær

Kommentar
12. august 2018 11:03

MDG: - Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er uansvarlig

Leserinnlegg
10. august 2018 08:50

Myter om oppdrettsnæringen

Leserinnlegg
9. august 2018 09:00

Seieren i sikte, men motkreftene mobiliserer

Leserinnlegg
8. august 2018 21:00

Stengning av leppefisk-fisket og konsekvensene av dette

Leserinnlegg
2 kommentarer7. august 2018 09:00

Fiskeskrøner og dårlig ledelse

Leserinnlegg
6. august 2018 19:30

- Vår motstandsjobb er ikke avslutta

Leserinnlegg
6. august 2018 09:50

Sviktende  forvaltning av  sjøørretbekkene

Leserinnlegg
5. august 2018 16:58
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies Fiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...