- Dette er historisk
Annonse
- Dette er historisk
Mannskapet på kystnot-/snurrevadbåten «Skarholmen» er hundre prosent sikker på at de observerte en stor stim med makrellstørjer utenfor Vesterålen i morges. Her en av de 191 makrellstørjene Bulandsbåten Tore Hillersøy og mannskapet tok i september 2016.
Arkivfoto: Torhild Måkestad Martinussen
Sensasjonell observasjon utenfor Vesterålen:

- Dette er historisk

Mannskapet på snurrevadbåten «Skarholmen» har sett noe få andre er forunt vinterstid: En stor stim med makrellstørjer i syv knop fart med kurs for Lofoten.

Torhild Måkestad Martinussen
Telefon 55 30 22 34
Mobil 98404287

28. februar 2017 11:51

Oppdatert: 1. mars 2017 09:31

Rundt klokken 09 tirsdag kom snurrevadbåten «Skarholmen» over noe virkelig sensasjonelt rett utenfor Straumsjøen i Vesterålen.

Skipper Kjell Klausen rigget i morges for torsk og la i vei fra land. Da oppdaget han noe i sjøoverflaten.

– Vi så noe som gikk litt på tvers av vår kurs. Vi kjørte etter stimen som holdt syv knop fart på sør. Det var et 30-talls makrellstørjer i overflaten samtidig, forteller skipperen til Fiskeribladet. 

Ikke springer

Klausen anslår at flaket med størjer som fulgte en dybdekurve på 60 til 70 meter, målte kanskje 300 meter i diameter. Det var vindstille og gode forhold for å ta observasjonen nærmere i ettersyn, forteller han.

Klausen som observerte størjene i selskap med fem-seks kolleger om bord, er helt sikker i sin sak. Det var makrellstørje.

– Vanligvis ser vi springer og slikt her, og den er oppe i luften med hele kroppen. Den er mer lett gjenkjennelig på langt hold enn makrellstørjen. Det vi så gikk med 7 knop med stø kurs og stripet i vannet, forsvant, og så stripet den igjen, forteller Klausen.

Det er et kjent fenomen at makrellstørjen gjenkjennes ved at den «striper seg gjennom vannet».

zoomKystnotbåten «Skarholmen» gjorde en unik observasjon tirsdag morgen utenfor Straumsjøen i Vesterålen. Arkivfoto: Jon Eirik Olsen
Kystnotbåten «Skarholmen» gjorde en unik observasjon tirsdag morgen utenfor Straumsjøen i Vesterålen. Arkivfoto: Jon Eirik Olsen

Spesielt syn

Skipperen som har holdt på med fiskeri siden 1970-tallet har de siste fire årene observert makrellstørje i Nordsjøen i forbindelse med makrellfisket. Men det er på sommerstid/høsten - en tid på året da makrellstørjen normalt er kjent for å beite i norske farvann og fiskere opplever å få makrellstørjen som bifangst.

– Det er mer normalt å se størje på sommerstid. Det er spesielt å se størjen på vinteren, sier Klausen som anslår at størjene svømte omlag en nautisk mil fra land.

Han anslår størrelsen på størjene til å være litt mindre fisk - ikke på 300 kilo, slik noen av makrellstørjene Bulandbåten «Hillersøy» fikk i noten, i september 2016 vest av Ona på Møre-kysten.

Mot Lofoten

I all forbauselsen tenkte ikke «Skarholmen»-mannskapet på å ta bilder av makrellstørjen.

– Det første som slo meg var at skulle jeg fått dette på not, måtte jeg ha vært langt fremme for den holdt så stor fart. Det er fagarbeid å få en slik, sier Klausen.

Om stimen holder samme kurs, anslår Klausen at størjene er på nordsiden av Lofoten i løpet av dagen i dag.

Ifølge Klausen er det observert størje i mai-måned ved Hovden tidligere.

– Er historisk

Havforsker og bestandsansvarlig for makrellstørje, Leif Nøttestad ved Havforskningsinstituttet, kaller observasjonen for sensasjonell.

– Dette er en historisk observasjon i norske farvann så langt tilbake som vi har observasjoner. Det er ikke som vi vet observert makrellstørje vinterstid her før. Det er ganske spesielt. Nå er det kanskje mange ting som må omskrives, sier Nøttestad svært entusiastisk.

zoomHavforsker og bestandsansvarlig for makrellstørje, Leif Nøttestad. Arkivfoto: Kjersti Sandvik
Havforsker og bestandsansvarlig for makrellstørje, Leif Nøttestad. Arkivfoto: Kjersti Sandvik
Nøttestad går god for informasjonen fra skipper Klausen og sier dette bryter med kunnskap en i dag har om størjens vandringsmønster- og rute.

– Jeg stoler 100 prosent på disse fiskerne. De har vært på makrellfiske i mange år og observert størje tidligere. Makrellstørjen er vanskelig å forveksle med annen fisk og man kjenner den igjen har du sett den tidligere, sier Nøttestad og tilføyer:

– Han hadde ikke tatt kontakt med Havforskningsinstituttet om han ikke mente at dette var størje.

Havforskeren påpeker at selv om Klausen observerte 30 makrellstørjer på overflaten, kan det bare være toppen av isfjellet. Stimen kan bestå av flere hundre størjer. Da Bulandsbåten «Hillersøy» kastet på en stim størjer i september i fjor, trodde skipper Tore Hillersøy at det kun var 20 størjer de kom over. Han ante ikke at det skulle vise seg å være nær 200 størjer i stimen.

Gyter i syden

Tar en utgangspunkt i observasjoner som går tilbake til 50-60-tallet da størjefisket i norske farvann var på sitt største, og de observasjonene og fangstdata man har på størjen per i dag, er makrellstørjen normalt på beiting i norske farvann fra juli til november. Deretter har størjen dratt tilbake til sydligere trakter for å gyte i perioden fra mars til mai. Det er hvert fall den årssyklusen for størje forskningen har støttet seg på til nå.

De viktigste gyteområdene er nordøst i Mexicogulfen og i Middelhavet ved Balearene, Sicilia, Malta, Kypros og utenfor Libya. Oppvekstområdene for de østlige makrellstørjene, som er de som opptrer i hovedsak i norske farvann på sommerstid, er i Middelhavet, utenfor Portugal og Biscaya. Det er tidligere tatt makrellstørjer fra den vestlige delen av Atlanterhavet også ved norskekysten. 

– Vinterstid er akkurat den perioden vi ikke venter å finne makrellstørje i norske farvann skal en tro historiebøkene, sier Nøttestad.

Voksne individer

Havforsker Nøttestad forteller at størjene kommer til norske farvann når den er fem, seks år gammel og veier 50 til 70 kilo.

– Individene «Hillersøy» fisket i fjor var 200 kilo i snitt og var kanskje 10 til 15 år. Dette er voksen makrellstørje som er gytemoden og som har gytt flere ganger, forteller Nøttestad.

Nøttestad mener drivkraften bak at størjen nå er å finne her hos oss vinterstid er veldig gode beiteforhold med 10 til 15 millioner tonn pelagisk fisk på menyen.

zoomI september 2016 tok Bulandbåten «Hillersøy» 191 makrellstørjer vest av Ona på Mørekysten. Fra venstre: Tore Hillersøy, Steffen Hillersøy, Fred Willy Rogne og Jostein Hillersøy. Arkivfoto: Torhild Måkestad Martinussen
I september 2016 tok Bulandbåten «Hillersøy» 191 makrellstørjer vest av Ona på Mørekysten. Fra venstre: Tore Hillersøy, Steffen Hillersøy, Fred Willy Rogne og Jostein Hillersøy. Arkivfoto: Torhild Måkestad Martinussen

Helt nytt

Havforskeren har forhørt seg både med den pensjonerte havforskeren Johannes Hamre, som blant annet hadde makrellstørje som sitt forskningsfelt på 50-60-tallet, og makrellstørje-ekspert Øyvind Tangen, som var med da Hillersøy tok en historisk fangst i september i fjor.

De har heller aldri før hørt om observasjoner av makrellstørjer vinterstid ved norskekysten.

– Hamres umiddelbare reaksjon var at han aldri har hørt om, eller observert størjer vinterstid før. Det er helt nytt, sier Nøttestad og utdyper:

– Ifølge Hamre kan det tenkes at makrellstørjene «Skarholmen» observerte, er størjer fra Mexicogulfen, en slankere versjon enn de «Hillersøy» fisket i fjor. De kan ha kommet over hit for å beite. Størjene har en enorm vandringskapasitet og kan krysse store avstander på kort tid, sier Nøttestad og påpeker at økosystemet i dag er en annen enn den var på 50-60-tallet.

Flere teorier

Øyvind Tangen påpeker ifølge Nøttestad, at kanskje som hvalen, blir makrellstørjene værende for å beite i norske farvann dersom mattilgangen er god utover høsten og vinteren.

– Hans teori er altså at makrellstørjene ikke har forlatt norske farvann for å gyte, men har i stedet forlenget beiteperioden. Begge disse teoriene er vanskelig å få bekreftet, men dette er altså de umiddelbare reaksjonene, fortsetter Nøttestad som oppfordrer fiskerne til å holde øynene åpne:

– Om en kunne fått gjentatte bekreftelser, film og bilder av disse størjene, hadde det vært interessant.

Stort matfat

Nøttestads umiddelbare teori er at kanskje ikke makrellstørjene gyter hvert år etter den er kjønnsmoden, slik man har trodd til nå.

– Det samme er observert hos sjøpattedyr. Observasjonen ved Straumsjøen tyder på at makrellstørjen ikke vandrer tilbake på høsten for å gyte, men fortsetter beitingen dersom beiteforholdene er gode utover høsten og vinteren.

Skipperen på «Skarholmen» påpeker at det er et stort matfat makrellstørjene som dukket opp utenfor Vesterålen i morges, har å forsyne seg av.

– Det har vært en god del makrellpir her i vinter. Juksaflåten har funnet pir i mageinnholdet på sei og i torsk. Det er en god del småsei her også, i tillegg til sild, sier Klausen.

Nøttestad har nå håp om at størjene kanskje blir observert av flere norske fiskere i og med at det er stor aktivitet langs kysten på torskefisket.



Fakta om makrellstørje (Thunnus thynnus)
  • Makrellstørje,  også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (scombridae).
  • Den kan bli mer enn 3 meter lang, veie godt over 500 kg, og er den aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden.
  • Makrellstørja er utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, men er utryddet i Svartehavet.
  • Størja kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til 500-1000 m dyp basert på merkeforsøk. Framdelen av kroppen er dekt med et panser av sammenvokste skjell.
  • Navnet tunfisk kommer via latin thunnus fra gresk, og kan tyde «fisk som styrter av sted».
  • Makrellstørjen er en veldig god og svært ettertraktet matfisk og har stor økonomisk betydning i sine viktigste utbredelsesområder. En enkelt makrellstørje kan omsettes for flere millioner kroner, og verdensrekorden satt i 2012 for en størje, omsatt på Tsukiji fiskemarked i Tokyo, var utrolige $736 000 (4,4 millioner norske kroner).
  • Det norske fiskeriet etter makrellstørje er regulert som et forsøksfiske. 
  • I fjor ble det åpnet for at to fartøy (ett ringnot,- og et linefartøy) skulle få fiske den norske kvoten som var på 43,71 tonn. 
  • Det ene linefartøyet som søkte deltakelse, oppfylte ikke kravene satt til fiskeriet. Ringnotfartøyet «Hillersøy» ble tildelt en maksimalkvote på 32 tonn, mens 11,72 tonn var satt av til uunngåelig bifangst i fisket etter andre arter.
  • 16. september 2016 kom mannskapet på «Hillersøy» over en stor stim vest av Ona på Mørekysten. De tok tilsammen 191 størjer i ett kast.
  • Reguleringen for 2017 åpner for at ett linefartøy og ett ringnotfartøy kan delta
  • Kvoten for inneværende år er 52,48 tonn. 10, 48 tonn er avsatt til bifangst.
  • Frist for å søke deltakelse i fiskeriet er satt til 23. mars

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00