Annonse
Ill.foto.
Ill.foto.

- Fiskeripolitikken må legge rammer for topp kvalitet

Ifølge matforskningsinstituttet Nofima er vesentlige deler av fiske­råstoffet dårlig utblødd, har spalting og har slag­ og klemskader.

Kronikk
Arne Pedersen, leder Kystfiskarlaget

17. februar 2017 05:00

Feilene forplanter seg til sluttproduktene og gir seg utslag i blant annet høyere kostnader i produksjonen, lavere priser på sluttprodukt og dårlig omdømme. Dette stemmer med markedets respons på kvaliteten på norsk fisk. Dette stemmer med det fiskerne selv kan se, hvis de vil se.

Bevisstgjøring og konsekvenser

Mange kjenner til store hysefangster ved bruk av snurrevad, der fisken ikke blir bløgget tilstrekkelig. Fangsten pumpes på land til fiskekjøper som betaler for det forringede råstoffet med en kilopris langt under lovlig minstepris. Vi håper at dette ikke har skjedd med vårt Råfisklags viten og vilje, eller at mattilsynet har godkjent at hysefangsten ikke blir bløgget. Man kan tegne et likens bilde av store notfangster av sei. Her har imidlertid myndighetene gitt dispensasjon fra bløggeforskriften. Resultatet av dette er svært dårlig kvalitet og vesentlige deler av fiskeråstoffet er ifølge Nofima av svært dårlig kvalitet.

Myndighetene må ta ansvar

Fiskeriminister Per Sandberg peker på fiskerne og sier ansvaret ligger på oss. Bløggeforskriften er myndighetenes ansvar. Kontrollen av regelverket likeså. Fiskeriministeren kan derfor ikke fritas for ansvar og må gjøre noen grep om han virkelig mener sjømatnæringen skal tidoble sin verdiskapning.

zoomArne Pedersen, kystfiskarlagsleder.
Arne Pedersen, kystfiskarlagsleder.

Fiskeriministeren har lagt til rette for økt konsentrasjon av kvoter gjennom strukturkvoteordningen. Særlig har de største snurrevadfartøyene benyttet seg av ordningen. Kvoteporteføljen skal fiskes opp og da må redskapene være effektive, samt fangstene store og jevnlige. Nofima peker på dette og de problemer dagens fiske med snurrevad fører med seg. Merverdien av god kvalitet dekker langt nær det økonomiske uføret man kommer i dersom belånte kvoter ikke blir oppfisket. Da får heller det bli med kvaliteten som det blir, fiskekjøperne trenger råstoff og må ta imot råstoffet uansett.

Endringer må til før omdømmet kan bedres

Det må komme en endring. Omdømmet til norske fiskere er dårlig ut i fiskemarkedene. Omdømmet blir neppe bedre selv om Råfisklaget og myndighetene her hjemme møter kritikken med å vise til at mange leverer topp kvalitet. Torghandleren i Spania ser det han ser og det er det som teller.

Vi må rett og slett ikke tillate store fangster, og vi må kreve at den utstrakte dispenseringen fra bløggepåbudet opphører. Dette er et myndighetsansvar. Kontrollverket må ta et større ansvar for at dårlig kvalitet ikke blir landet, og at minsteprisordningen blir respektert. Samtidig må god kvalitet premieres med en bedre pris enn det gjør i dag.

Innstramminger vil selvfølgelig gi konsekvenser i dagens system. Mange fullstrukturerte snurrevadbåter vil ikke kunne fiske opp sine oppkjøpte kvoter. En kan derfor frykte at myndighetene ikke ønsker innføre fangstbegrensning, som jo må til for å bedre kvaliteten. Det er å betrakte som en fallitterklæring av egen strukturpolitikk. Fangstbegrensning vil selvsagt bli møtt med protester fra bank og Fiskarlaget.

Skal man bruke fiskere til å betale seg ut av uføret?

Det er her Eidesenutvalget (uten å vite det selv?) kommer uføret i forkjøpet. Utvalget foreslår at en del strukturkvotene skal kunne leies ut. Dermed blir fangststresset til fullstrukturerte fartøy redusert og man tør håpe på at råstoffkvaliteten bedres. Det er nesten «genialt» at man på den måten kan få andre fiskere til å betale seg selv ut av uføret. Det er bare å sette utleieprisen pr kilo slik at den dekker løpende lånekostnader, og kanskje litt til. Når kvotegjelden er betalt av leieinntektene, kan man velge å fortsette som et privateid ressursselskap eller man kan avslutte leieforholdet. Sånt blir det penger av uten å måtte drive et fiske selv.

En annen sideeffekt av utleieordningen, som går mot hensikten med hele strukturordningen, er at man gjennom utleie nå starter med å spre kvotene på flere fartøy. Det i seg selv er ikke så dumt. Oppsummert advarer uansett Kystfiskarlaget mot dette tankegodset. Først vil det føre til at totalkostnaden på strukturordningen vil gjennomgå en ny omdreining oppover. De som har gjort sine feilinvesteringer må bære ansvaret selv. Det er der kostnadene må tas for bedre kvalitet på fiskeråstoffet.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00