Annonse
Det er mange brukere av kysten. Det blir det konflikter av.<br>
Illustrasjonsfoto: Marius Fiskum
Det er mange brukere av kysten. Det blir det konflikter av.
Illustrasjonsfoto: Marius Fiskum

Et hav av konflikter i havrommet

Stadig flere har oppdaget at nasjonen består av store havområder.

Kommentar
Bernt Dreyer

26. januar 2017 11:03

Bosettingsmønster og næringsliv bærer bud om at havet og dets muligheter har vært utnyttet i generasjoner. I den globale økonomien har Norge gjort seg bemerket for sin aktivitet knyttet til transport på hav, sine mange installasjoner på og under havets overflate og produksjon av sjømat.

I jakten på nye næringer er det derfor naturlig å lete i våre store havområder med den kunnskap som er utviklet gjennom å ha utnyttet havets mange muligheter i generasjoner. I den nye vekkelsesbølgen som nå bryter inn i de næringspolitiske korridorene kan det synes som om det er fritt frem for å etablere seg i «havrommet». Det norske havområdet er jo så stort, så her bør det være rom for flere næringer og arbeidsplasser. Alle som allerede er etablert seg i dette rommet vet imidlertid at så ikke er tilfelle. Snarere synes det som om enhver nyetablering skaper en serie av nye konflikter. Noen ferske eksempler kan nevnes.

Fjordlinjereguleringene har som overordnet mål å beskytte små fiskefartøy mot yrkesbrødre i litt større båter. I senjafjordene ba turistnæringen fiskeflåten om å la silda være i fred sånn at turistene kunne beundre hval på nært hold. På Spildra ble det rabalder da kommunen ga Marine Harvest nye areal til oppdrett av laks. Både i Repparfjorden og i Førdefjorden er det et sterkt engasjementet for å hindre sjødeponi fra gruveindustri.

Det samme engasjementet ser vi i spørsmålet om olje/gass-virksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er bare et knippe av pågående konflikter; mellom yrkesfiskere, mellom fangst og oppdrett, mellom sjømat og turistnæring, gruvedrift og petronæring. Oppskrifta på nye konflikter synes altså å være å invitere nye næringer inn i dette rommet. På landjorda blir konflikter mellom ulike brukerinteresser ofte løst av privat eiendomsrett kombinert med et velfungerende marked. Samtidig overvåker myndighetene at aktiviteten på de private tomtene ikke skaper for store ulemper for folk og miljø.

I «havrommet» er ikke eierforholdene like avklarte – hverken til ressurs eller areal. Det er en av årsakene til at konflikter lett oppstår i dette rommet. En annen er at noen aktiviteter nødvendigvis beslaglegger store arealer. Skreien, som nå er på tur inn til kysten, har svømt langt. Når mølja og laksen serveres, må kundene være trygge på at de vannmassene fisken lever i ikke er forurenset. Det viktigste prinsippet for konflikthåndtering i «havrommet» har vært at den som først setter bruk har bruksretten. For eksempel var historisk fangst avgjørende for kvotefordelingen ved lukking av fiskeriene.

Utfordringen med nye næringer vil være at de kommer sent inn i «havrommet», og de står i fare for at de mest interessante områdene allerede er opptatt. Ei innovasjonsutfordring for landet blir derfor hva «nye» næringer må tilby for at etablerte næringer skal avse arealer. Nasjonale myndigheter har nå invitert til fest i «havrommet» – og det skal lages en havstrategi for å utnytte det store rommet bedre. Denne strategien må bygge på kunnskap som bidrar til å unngå at konflikter mellom ulike næringer oppstår. Dersom slike konflikter er uunngåelig, bør den i tillegg inneholde verktøy for å avgjøre hvilken aktivitet som skal prioriteres - av hvem

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00