Flere arter vurderes til oppdrett
Flere arter vurderes til oppdrett
Torskeoppdrett.

Flere arter vurderes til oppdrett

Nå snakker flere om at vi bør få til oppdrett av andre arter enn laks og ørret igjen.

Kommentar
Ulf Winther, forskningssjef SINTEF Ocean

10. januar 2017 05:00

Det er bra, og kanskje på tide, men det er ingen lette veier fram til kommersialisering av en såkalt ny art i oppdrett.

For de som har prøvd å kommersialisere andre arter enn laks og ørret, og har lagt mye penger i oppdrett av kveite, torsk, blåskjell og andre arter, er nok det jeg har sagt over en unødvendig påminnelse. Men for de som ikke har med seg historien kan det kanskje være interessant å se på noen sider ved det å kommersialisere en ny oppdrettsart.

At ikke alle arter egner seg til oppdrett kan kanskje alle være enig i? Og da tenker du kanskje på om arten er egnet biologisk? Men det aller viktigste kriteriet er at den har et kommersielt potensial.

For meg betyr det at skal en art være interessant i oppdrett så må den ha et prisbilde som gjør at kostnadene ved intensivt oppdrett med et norsk kostnadsbilde lar seg forsvare over tid.

Opplagt, sier du? Nå nei, slik har det nok ikke alltid vært i den norske historien om nye arter i oppdrett. For meg er det andre hovedkriteriet at arten skal ha et eksisterende marked og et framtidig markedspotensial av betydning.

Å skulle opparbeide et marked så og si fra bunnen av for en art som knapt er kjent, er en tung sak. Og jeg kan ikke se at noen har lykkes med en slik strategi så langt.

Så bør arten høre hjemme i vår fauna, vi har heldigvis en streng politikk i Norge på å innføre eksotiske arter.

For meg er det først nå vi kommer til biologien (og jeg er marinbiolog). Dessverre har det vist seg mye vanskeligere enn man trodde å løse grunnleggende biologiske utfordringer, både for kveite, torsk og steinbit. For kveite og torsk er det investert milliardbeløp i utvikling og kommersialisering av artene. Når det gjelder oppdrett av torsk så er nok det et eksempel på noe som har preget flere av forsøkene på å kommersialisere
nye arter.

Iveren etter å komme i gang med kommersielt oppdrett har ført til at man har startet å oppskalere produksjonen for raskt. Før de grunnleggende utfordringene var tilstrekkelig løst.

Ideelt sett bør man drive noen år i liten skala og samle erfaring før man oppskalerer.
I pilotfasen vil det være viktig at det drives både grunnleggende forskning og praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid, parallelt med oppdrett i mindre skala.

Men jeg innser jo at dette er en teoretisk betraktning fra en akademiker. Det ligger i menneskets natur å «dra til» når det ser ut til at det ligger en forretningsmulighet der og venter.

Utvikling av en ny art i oppdrett koster penger. Hvem har penger i dag? Vel, oppdrettsselskapene har en hyggelig inntjening for tiden, det burde kanskje være naturlig å peke på dem? Noen oppdrettsselskaper engasjerer seg også i oppdrett av nye
arter, selv om det går under radaren til de fleste. Kanskje man skal håpe på at ny kunnskap og teknologi bidrar til at vi i langt større grad lykkes å få opp flere oppdrettsarter i Norge.

Akkurat nå er det litt tynt med kun kveite og rognkjeks. Jeg ser mer enn gjerne at idealistene får rett og kan si med DDE at «Vi vesst at det va mulig det umulige».

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00