Jubel eller fare i norsk sjømatnæring
Annonse
Jubel eller fare i norsk sjømatnæring
Norsk laks på italiensk supermarked.
Foto: Therese Kongsli Jakobsen

Jubel eller fare i norsk sjømatnæring

Sjømatverdiene skyter til værs, men volumnedturen er illevarslende. Det er begrenset hvor lenge vi kan surfe på prisgalopp og valutaopptur.

Kommentar
Øystein Hage
Telefon 55 21 33 13
Mobil 932 56 317

8. januar 2017 12:24

Norsk sjømatnæring serverte verden 34 millioner sjømatmåltider hver dag i fjor. Et fantastisk tall, men samtidig et tall som bør bekymre.

For ser vi ett og to år tilbake i tid var det langt flere der ute som spiste norsk sjømat. I fjor var det tilsvarende tallet 36,5 millioner måltider, og året før der 37 millioner. Og ser vi enda lenger tilbake, til 2008, var tallet 37 millioner måltider da også. Med andre ord har utviklingen vært jevnt fallende i flere år. Pilene peker feil vei.

Selvsagt er det fantastisk med verdivekst. Å øke verdiene med 23 prosent til 91,6 milliarder kroner er imponerende. Derfor høres sikkert denne kritikken både surmaget og kjip ut. Nok en gang skal sjømatidyllen ødelegges, men faktum er at volumutviklingen bør bekymre. Langt mer enn det virker å gjøre. De som soler seg i kroneverdiene, må studere tallene nøye. De kalde fakta viser at Norge eksporterte 2,4 millioner tonn sjømat til 146 land i 2016. I 2015 var det samme tallet 2,6 millioner tonn, mens det i 2014 var 2,7 millioner tonn.

Konsekvensen av den fallende eksportmengden, kombinert med en stadig økende varepris, kan fort bli langt mer dramatisk enn det mange innser. Få tror på noe nedtur, men det kan fort skje at rådyr norsk fisk etter hvert priser seg ut til fordel for andre produkter. Det er langt fra sikkert at forbrukerne er villig til å betale hva som helst for norsk sjømat, selv om vår mat er både arktisk og sunn å spise. Skal vi i nær fremtid oppleve at 200-milliardgrensen nås, slik fiskeriministeren ønsker, må derfor volumene opp. Og da spesielt for laksenæringen. For oppdretterene og fiskerne er det vel og bra med økt verdi, men alle andre er avhengig av økt volum.

Først når økt laksevolum og høyere hvitfiskpris blir en realitet, er det virkelig grunn til å juble høyt. 

De som produserer fiskekasser, de som kjører trailer, de som selger fiskefôr og vaksineprodusenter osv. Alle disse får lavere omsetning med lavere volumer. Og lavere volumer fører til færre sysselsatte, eller i allefall ingen økning i sysselsettingen. Og hva skjer dersom kronekursen snur, og kronen styrker seg tilbake til et historisk snittnivå rundt åtte kroner? I fjor var gjennomsnittskursen på Euro 9,30 kroner? Hadde kursen endret seg med en krone ville eksporten bare til EU vært ni milliarder kroner lavere enn fjorårets nivå på 61,3 milliarder. Med andre ord kan dette fort bli en kortvarig suksess.

Det nytter derfor ikke med fem til seks prosent laksevekst annet hvert år. Med markedsåpning i Kina, og etterhvert nye muligheter i Russland, ligger alt til rette for å ta store nye markedsandeler, men da må det langt kraftigere lut til enn tre prosent årlig vekst. Det er nå mulighetene ligger der.

Til tross for all surmulingen er det positive tall fra hvitfisksektoren, som eksporterte syv prosent mer fisk i fjor. Men samtidig gikk verdiene kun opp seks prosent. Her har derfor næringen også en jobb å gjøre, for det er ingen grunn til at ikke hvitfisken skal stå like høyt i kurs som laksen. Først når økt laksevolum og høyere hvitfiskpris blir en realitet, er det virkelig grunn til å juble høyt. 

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00