Evig eies kun det tapte
Annonse
Evig eies kun det tapte
Pelagisk fiske. Illustrasjonsfotot: Rune Kvamme

Evig eies kun det tapte

Hvordan kan fellesskapets interesser sikres dersom den oppheves?

Kommentar
Kathrine Tveiterås

29. desember 2016 08:07

Oppdatert: 29. desember 2016 11:56

Eidesenutvalget anbefaler å avslutte strukturkvoteordningen og erstatte den med nye virkemidler. Dette skaper umiddelbare reaksjoner, og det kan synes som at debatten igjen vil handle om evigvarende kvoter og tilhørende baroner. Spørsmålet må være hvilken hensikt tidsbegrensingen tjener, og om det fins virkemidler som er mer egnet til å nå disse målsetningene. Virkemidler må aldri få bli et mål i seg selv.

Da forhåndsfastsatt tidsbegrensning ble gjeninnført i 2007, ble det argumentert for at dette ville motvirke tendensene til økt eierkonsentrasjon og geografisk konsentrasjon. Det er imidlertid i hovedsak kvotetak som hindrer eierkonsentrasjon, og regionale bindinger som motvirker geografisk konsentrasjon.
Tidsbegrensingens faktiske funksjon er at den vil virke omfordelende innad i fartøygruppene når tiden utløper. Jo mer det struktureres i hver gruppe, jo mindre vil denne omfordelingseffekten utgjøre. Det er med andre ord bare et tidsspørsmål før også tidsbegrensingen har gjort kvotene evigvarende – eller uten forhåndsfastsatt tidsbegrensing, som det heter.

Tidsbegrensing har i noen sammenhenger fått tjene som symbol på at fisken eies av det norske folk i fellesskap, og derfor ikke kan eller bør «privatiseres». Utviklingen i norsk fiskerinæring går mot færre begrensinger og større frihet for aktørene. Dette endrer ikke på det faktum at fisken tilhører fellesskapet. Ettersom kvotepriser og gjeldsgrad i næringen stiger, og en økende andel aktører har kjøpt kvotene de disponerer, vil imidlertid næringen være sårbar for endringer i rammevilkårene, for eksempel omfordelinger mellom regioner og flåtegrupper.

Tidsbegrensing fungerer derfor dårlig som mekanisme for å sikre fellesskapets eierskap av fiskeressursene. Hva er alternativet? En felles kvotebeholdning kan utgjøre en del av svaret. En slik ordning vil ivareta myndighetenes handlingsrom, samtidig som næringen sikres stabile og langsiktige rammebetingelser. En slik ordning innebærer ikke at staten skal etablere et eget selskap. Det er næringsaktørene som best vet å utnytte kvotene. Staten bør derfor forplikte seg til å til enhver tid leie ut hele kvotebeholdningen. I den grad myndighetene ønsker å tilgodese særlige formål, bør ekstrakvoteordninger benyttes.

En felles kvotebeholdning kan opprettes samtidig som strukturkvoteordningen avsluttes. Aktørene som har strukturkvoter har betalt for disse. Strukturkvoter må derfor avskrives på en måte som balanserer verdien av den inntekt fartøyet går glipp av i perioden fram til utløpet av strukturkvoten, med verdien av fisket etter den fastsatte utløpsdatoen. Dette innebærer at de som i dag har strukturkvoter vil beholde en andel av denne på lik linje med grunnkvotene. Andeler av det resterende kvotevolumet kan danne en felles kvotebeholdning.


Hensikten med en kvotebeholdning vil med andre ord være å legge til rette for effektiv utnyttelse av ressursene. Samtidig vil verdiskapingen som følger av god utnyttelse av kvotene komme fellesskapet til gode gjennom leieinntekter.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00