Driftssjef ved Bastøy fengsel, Arne Brekke. I bakgrunnen står kirken som blant annet benyttes av de innsatte på øya. Foto: Jørn Mikael Hagen.
Driftssjef ved Bastøy fengsel, Arne Brekke. I bakgrunnen står kirken som blant annet benyttes av de innsatte på øya. Foto: Jørn Mikael Hagen.

Eksklusiv oppdrett ved Bastøy fengsel

Om det går slik fengselsledelsen ønsker kan eksklusiv abborfisk bli et produkt man får fra det verdenskjente norske fengslet. Men først etterlyser de flere innsatte.

Samfunn
Jørn Mikael Hagen
Mobil 91805828
23. desember 2016 09:30Oppdatert:
9. januar 2017 10:23

Oppmerksomheten rundt Bastøy fengsel etter at filmskaper Michael Moore gjorde det verdenskjent i sin dokumentarfilm «Who’s to invade next?» har vært enorm for både innsatte og ansatte på den idylliske fengselsøya.

Reportere fra hele verden ønsker å besøke lavrisikofengslet midt i Oslofjorden, som gjennom å gi de innsatte frihet og ansvar, er det fengslet i Europa med lavest tilbakefall. Til tross for at flere av de som soner på øya har begått grove kriminelle handlinger og er ilagt strenge straffer. Gjennomsnittdommen til de innsatte er 6,5 år, men det er gjerne siste del av dommen som sones på Bastøy før de tilbakeføres til samfunnet.

zoomØkologisk gårdsdrift er noe av de innsatte har ansvaret for på Bastøy. Her har de 30 vinterforede sauer, 15 kyr og seks hester. Til våren får de i tillegg 300 frittgående høner.  Foto: Jørn Mikael Hagen.
Økologisk gårdsdrift er noe av de innsatte har ansvaret for på Bastøy. Her har de 30 vinterforede sauer, 15 kyr og seks hester. Til våren får de i tillegg 300 frittgående høner. Foto: Jørn Mikael Hagen.

Bastøy fengsel er verdens første «human-økologiske» fengsel. Fengslet har et verdigrunnlag som vektlegger menneskets samhandling med naturen og økologisk produksjon av kjøtt og grønnsaker. De innsatte blir gitt mye ansvar for driften av samfunnet på øya og gjennom det forberedelse til sin egen tilbakeføring til samfunnet. Blant annet i form av jobber som gir gode kvalifikasjoner på det ordinære arbeidsmarkedet utenfor fengslet.

At modellen virker viser tallene med all tydelighet. 16 prosents tilbakefall gjør det altså til Europas beste. I Norge er tilbakefallsprosenten 20 i snitt fordelt på alle landets fengsler.

- For å få respekt for samfunn og andre mennesker, må man først få respekt for seg selv. På Bastøy bor de innsatte i boliger, de står opp til en jobb, de lager egen mat og bygger opp selvrespekten og trenes til å fungere som normalt ute i samfunnet når de har sonet sine dommer, sier driftssjef Arne Brekke til FBFI.

zoomDriftssjef Arne Brekke (t.h.) med innsatt Blerin Jaha. Foto: Jørn Mikael Hagen.
Driftssjef Arne Brekke (t.h.) med innsatt Blerin Jaha. Foto: Jørn Mikael Hagen.

Det de innsatte blir fratatt er mobiltelefon og internettilgang, så øya har i dag den tetteste ansamlingen av de klassiske røde operative telefonboksene, som står seg som et blikkfang når man ankommer Bastøy. Øya har i tillegg blant annet dagligvarebutikk, skole, kirke, bibliotek og fotballbane.

Brekke tar oss med på en omvisning på den imponerende fengselsøya og tar seg god tid til å snakke med de innsatte som byr oss på kaffe. Samtalene flyter lett om alminnelige temaer som vær, familie og arbeidsoppgaver. Ingen reagerer negativt på at FBFI er på besøk. Tvert imot synes de det er hyggelig at hverdagen deres får så mye oppmerksomhet. Det eneste de fleste ber om er at de ikke avbildes med ansikt av hensyn til barn og familie.

Men enkelte ganger må de 72 fengselsansatte rett og slett si nei til mediehenvendelser. Særlig utenlandsk media som er vant til helt andre soningsforhold i sine hjemland og som knapt kan tro at fengselsmodeller som Bastøy finnes. Men da FBFI får høre at fengselsøya sysler med planer om oppdrett må vi be om besøkstillatelse. Den får vi raskt innvilget, for dette er noe de ønsker å snakke om.

- Det er mye energi og kompetanse blant fangene. Men den topp moderne kompetansen man besitter når man starter en soning kan være utdatert når soningen er ferdig mange år senere. Da må den oppdateres før de sendes tilbake til samfunnet. Og fanger som får ansvar og blir motiverte har en smitteeffekt på øvrige innsatte. Dette suger dem inn i fremtida uten at vi trenger å presse dem, og det alene er verdt pengene det koster å drifte Bastøy. Slik er det ikke i andre fengsler der de innsatte ofte går dummere ut av fengsel enn de var da de kom inn, sier Brekke.

Bastøya er 2300 mål stort. Her har de 30 vinterforede sauer, 15 kyr og seks hester som de innsatte har ansvar for. Til våren får de i tillegg 300 frittgående høner. I tillegg bor det noe villrev på øya. Landbruk og skogbruk er det de fleste er satt til, slik at mye av primærbehovene er selvdekket. Mye selges også videre og restavfall resirkuleres. Og nå håper de altså å kunne begynne utviklingen av et lukket aquaponics-basert anlegg for utslippsfri produksjon av fisk i nederste etasje og grønnsaker i tre etasjer.

zoomBastøya har sin egen lille kolonialbutikk der innsatte handler varer til eget bruk for egne penger. Foto: Jørn Mikael Hagen.
Bastøya har sin egen lille kolonialbutikk der innsatte handler varer til eget bruk for egne penger. Foto: Jørn Mikael Hagen.

- Det blir ikke laks. Der vil ikke vi med våre beskjedne mengder klare å konkurrere med de mange etablerte aktørene. Annen fisk derimot blir ikke vanskelig å omsette, sier Brekke.

Derfor utforskes muligheter for oppdrett av abborfisken Barramundi. En fisk som har sin utbredelse i Det Indiske Hav og kysten av Australia og Sørøst-Asia. Det er en eksklusiv fisk på gode restauranter, og nettopp restaurantmarkedet er det de ser for seg blir det viktigste kundegrunnlaget. Men også salg til øvrige fengsler i regionen – både av fisk og slakt av storfe og lam.

Andre fiskearter som også vurderes er arktisk røye og tilapia.

- 60 tonn årlig er det vi ser for oss i årlig fiskeproduksjon, forklarer Brekke.

- Det er bare én utfordring. Vi trenger flere innsatte.

zoomBarramundi - fiskearten det ønskes oppdrett av på Bastøy. Foto: Fish Wallpapers.
Barramundi - fiskearten det ønskes oppdrett av på Bastøy. Foto: Fish Wallpapers.

For dagens 115 innsatte, som for øvrig bare er menn, er for få til å realisere oppdrettsplanene dersom dagens produksjon også skal opprettholdes.

- Vi har infrastruktur til å utvide i massevis på øya, men trenger ytterligere cirka 20 innsatte for å drifte et slikt prosjekt. Hver bolig som huser syv innsatte koster tre millioner å bygge. For ti millioner kroner skal vi med andre ord klare å huse 20 fanger til. Det er langt billigere enn det samme antallet innsatte koster ved øvrige fengsler i landet. Vi kunne hentet mange fra lukkede fengsler hit til oss, sier han.

Er justisminister Anders Anundsen enig i deres tall og argumenter?

- Han tenker nok litt annerledes. Han ønsker en effektiv strømlinjeformet kriminalomsorg. Vi har penger til å planlegge fengsler, men ikke til å bygge dem. Vi på Bastøy ønsker å styre oppholdet til de innsatte til å ha et innhold. Og vi ønsker å utvide, noe vi kan gjøre billigere enn noe annet fengsel i landet, svarer Brekke.

Derfor er det fremdeles noen byråkratiske og politiske hindre som gjør at landanlegget fremdeles må vente på sin realisering.

- Vi har vært i møter med flere potensielle investorer og mange er veldig interesserte i å ta del i dette, men vi velger å ikke gå ut med navn enda. Det vi er på jakt etter er et selskap med private aktører som kan stå for markedsføring og salg av fisk og grønnsaker, men der vi i Kriminalomsorgen er medeiere. Det samme selskapet må også sørge for at de innsatte får nødvendig kompetanse til å stå i produksjonen og dermed tilføre verdifull kompetanse på arbeidsmarkedet etter endt soning. Til alt dette har vi altså interessenter, men det er byråkratiet som forsinker. For det å utvikle en bedrift inne i et fengsel er uprøvd og mange skal mene mye om temaet. I tillegg er det Statsbygg som eier grunnen og de må også være med, forteller Brekke.

zoomModell av det planlagte UrbanFeed-anlegget på Bastøy.
Modell av det planlagte UrbanFeed-anlegget på Bastøy.

Det planlagte landbaserte UrbanFeed-anlegget i tre etasjer med en grunnflate på 288 m2, blir et topp moderne matproduserende anlegg i lukkede økologiske omgivelser der produksjonen av fisk og grønt vil foregå integrert og med lavere energikostnader enn i kjente anlegg. Fiskeavfall og CO2 brukes til plantevekst og restråstoff fra plantene kan brukes både til biogass og fiskefôr. Overskuddsenergien vil bli brukt til oppvarming av bygninger.

Oppdrettsdelsmodellen baserer seg på resirkulasjon, noe som gjør behovet for vanntilførsel lavt sammenlignet med andre løsninger. Konseptet er tilpasset urbane samfunn der det ofte ikke er nok dyrkbar mark til å fø alle. Oppdrett av ørret vil være svært godt egnet ved et slikt landbasert anlegg, men på Bastøy utforsker man altså oppdrett av den mer eksklusive Barramundi. I tillegg skal slam fra anlegget brukes til grønnsaksproduksjon.

Det er selskapet UrbanFeed som eier konseptet. 50 prosent eid av tidligere NRK-profil Rita Westvik og 50 prosent av oppdrettsselskapet AquaOptima. Innovasjon Norge har allerede innvilget en halv million kroner til å utvikle konseptet.

Westvik sier til FBFI at Bastøy er hennes hjertebarn og at hun fortsatt håper at pilotprosjektet kan realiseres der.

- Vi har vært klare lenge. Tomta er for lengst pekt ut så vi kan starte byggingen så fort vi får alle tillatelser i orden, men byråkratiske prosesser tar sin tid. Et større anlegg på Hvaler er også under planlegging, men vi skulle gjerne fått iverksatt anlegget på Bastøy for å utvikle verdifull læring og erfaring først, sier hun til FBFI.

Parallelt er de også i dialog med en rekke interessenter i utlandet.

- De innsatte ved Bastøy fengsel har allerede skapt seg et grønt marked i nærområdene og er kjente for sin tydelige miljøprofil. De bidrar til matauke og inntekter, og hvilken bedre rehabilitering kan man tenke seg enn det før de skal returneres tilbake til samfunnet, spør hun. – Derfor vil vi så gjerne få realisert konseptet på Bastøy som deler vår ideologi.

zoomRita Westvik. Foto: Bravoo.no.
Rita Westvik. Foto: Bravoo.no.

Westvik var nylig i møte med fiskeriminister Per Sandberg som lyttet med stor interesse til UrbanFeeds planer.

Fengselsledelsen ved Bastøy har fremdeles ikke formelt informert de innsatte om produksjonsanlegg for fisk og grønt på øya, selv om UrbanFeeds Rita Westvik fikk informere begeistrede innsatte på et samlingsmøte i fjor.

Blerin Jaha er blant de innsatte som synes det høres kjempespennende ut.

- Det er mange som er interesserte i landbruk her på øya. Så fiskeoppdrett vil nok også bli svært godt tatt imot blant de innsatte. Og vi tar gjerne imot flere fanger hit, sier han.

Selv har han vært på Bastøy i to år og har ett år og åtte måneder igjen av sin dom. Så innen prosjektet forhåpentligvis blir en realitet er han nok ferdigsonet.

- Oi. Det høres jo genialt ut. De er flinke til å tenke nytt her på øya, sier en 37 år gammel nordmann som soner 14 år for vold og bruk og omsetning av narkotika.

Om få dager skal han på en etterlengtet helgepermisjon og møte sin datter. Han ber derfor om at vi ikke tar bilder der han kan bli gjenkjent. Men han tar hjertelig imot FBFI, setter på kaffe og vi sitter lenge og snakker om livet både på øya og ellers ute i samfunnet.

- Oppholdet her på Bastøy har gjort at jeg igjen har fått et normalt forhold til min datter og hennes mor. Takket være Bastøy ble min destruktive livsstil stoppet, forteller han åpent.

- Men dette oppdrettsprosjektet vil jeg gjerne være med på, sier han og henvender seg til Brekke.

Og Brekke utelukker ingenting.

- Vi er glade for å ha deg her, sier han til 37-åringen.

Når vi forlater sier Brekke til FBFI at det kanskje er en underlig ting å si til de innsatte at man er glade for å ha dem til soning all den tid de drifter fengslet for å gjøre dem skikket til å komme tilbake til samfunnet igjen.

- Men de utgjør en stor ressurs mange har utbytte av. Og du ser selv at de legger ned mye arbeid. Gjennom å gi dem frihet og ansvar får de eierskap til anleggene og husene på øya. Resultatet er at bråk og hærverk nærmest er totalt fraværende hos oss, avslutter han.

zoomFiskeriminister Per Sandberg (Frp). Foto: Anders Furuset.
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp). Foto: Anders Furuset.

Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) om Bastøy fengsels oppdrettsplaner:

- Det eneste vi forlanger er at det er et lukket anlegg, spøker fiskeriminister Per Sandberg og henviser til at anlegget ligger på ei fengselsøy.

Statsråden kjenner godt til oppdrettsplanene på Bastøy og var nylig i møte med UrbanFeeds Rita Westvik der han ble fylt inn med det siste i prosjektets gang.

Både hun og fengselsledelsen ved Bastøy sier byråkratiske prosesser drar realiseringen av prosjektet ut i tid. Er det noe fiskeriministeren kan bistå med for å få fortgang i prosessen?

- Om det er steder jeg kan bistå til å løse opp noen knuter, så skal jeg gjøre det, svarer Sandberg til FBFI og fortsetter:

- Det er vår oppgave å legge rammer for å få realisert gode ideer. Dette prosjektet er et eksempel på en veldig god ide som jeg har stor tro på blir en realitet. Og der er jeg enig med Westvik at det vil være en fordel om pilotprosjektet plasseres på Bastøy slik vi kan hente erfaringer derfra før vi iverksetter nye anlegg i større målestokk.

Som tidligere leder av Stortingets justiskomite har Sandberg god kjennskap til lavrisikofengslet Bastøy og deres profil ved å gi de innsatte frihet og ansvar.

- Jeg har veldig sansen for Bastøy og det å gi de innsatte en innholdsrik soning. Det er viktig å lykkes med kriminalomsorgen slik at vi kan «produsere» ressurssterke mennesker med ambisjoner når de har unnagjort sin soning og skal tilbake til en normal hverdag og utgjøre en ressurs på arbeidsmarkedet. At Bastøy gjør mye riktig bekrefter jo det lave tilbakefallet. Og så er det kanskje de som tenker at noen må ha tatt for mye Möllers Tran når vi planlegger landbasert oppdrettsanlegg på en fengselsøy, men store visjoner har vi realisert før. Dette blir et konsept der både det offentlige og private aktører må jobbe sammen, men er det noe vi kan her i Norge så er det samarbeid mellom forskere, private aktører og myndighetene, sier han.

Og oppdrett av abborfisken Barramundi er kanskje og et tilfelle der noen tenker at traninntaket ble for stort?

- Hvilken art de ønsker å drive oppdrett av skal ikke jeg legge meg opp i, men er det noe jeg har erfart som fiskeriminister så er det at det «umulige» raskt blir mulig i denne bransjen, avslutter han.

zoomJustisminister Anders Anundsen (Frp). Foto: Per Thrana, DN.
Justisminister Anders Anundsen (Frp). Foto: Per Thrana, DN.

Jusistminister Anders Anundsen om Bastøy Fengsel:

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier til FBFI at han er svært begeistret for det arbeidet som gjøres hos Bastøy fengsel.

- Jeg har vært på besøk på Bastøy flere ganger og er svært tilfreds med soningstilbudet de innsatte får der, sier han.

Fengselsledelsen ved Bastøy etterlyser om lag 20 flere fanger til soning hos dem. Og mener de vil klare å drifte dem billigere enn noe annet fengsel i landet. Hva tenker justisministeren om det?

- Vi bygger fengselskapasitet og er opptatt av flere soningsplasser. Gode innspill i de prosessene kommer ofte fra ulike soningssteder og bearbeides av Kriminaldirektoratet. Jeg regner med at Bastøy har spilt inn sine forslag til direktoratet slik at en kan vurdere dette sammen med en rekke andre forslag til økt kapasitet, svarer Anundsen.

Ledelsen ved Bastøy mener at ved å gi de innsatte et soningsopphold med innhold vil de være bedre skikket for samfunnet etter endt soning, og at det å arbeide på et oppdrettsanlegg kan bidra til en slik hverdag. Samt at Kriminalomsorgen kan få en god inntekt på salg av fisk til andre fengsler i regionen, samt restauranter og dagligvare. Er det vurderinger også justisministeren kan stille seg bak?

- Kriminalomsorgen har en variert arbeidsdrift over hele landet. Det er viktig at arbeidskraften tilbyr trening og arbeidserfaring som er basert på de behov arbeidsmarkedet har. Skal innsatte etter straffegjennomføring komme seg i arbeid må de ha med seg erfaringer som gjør dette mulig. Når det gjelder videreutvikling av arbeidsdriften og etablering av nye tiltak, som fiskeoppdrettsplanene er et eksempel på her, er det vurderinger Kriminaldirektoratet må foreta i dialog med fengslene, basert på behov i arbeidsmarkedet og hvor man ikke kommer i konflikt med konkurranseregelverk, avslutter justisminister Anundsen.

( VILKÅR )
DEL SAKEN
Fakta om Bastøy fengsel:

Bastøy fengsel er et lavsikkerhetsfengsel som ligger på Bastøy i Oslofjorden i Horten kommune i Vestfold. Er underlagt Kriminalomsorgens region sør.

Ble i 2007 verdens første humanøkologiske fengsel.

I 1898 kjøpte staten Bastøy for 95.000 kroner og anla et skolehjem for «slemme» gutter der. Guttehjemmet ble nedlagt oktober 1970.

Straffesystemet på skolehjemmet var svært hardt, og liknet på flere måter et fengsel. Yngvar Ustvedts bok «Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000 beskriver forholdene ved guttehjemmet. Den norske spillefilmen «Kongen av Bastøy» er en dramatisert gjenfortelling av et opprør ved skolehjemmet 20. mai 1915.

Etter nedleggelsen ble bygningene tatt i bruk av Statens vernehjem Bastøy, som åpnet i 1971. Vernehjemmet var et tilbud til arbeidsuføre og bostedsløse alkoholikere. Vernehjemmet ble nedlagt i juni 1983, og et år senere åpnet Bastøy kretsfengsel

I 1988 fikk fengselet status som et selvstendig, permanent landsfengsel under navnet Bastøy fengsel.

Bastøy var det første landsfengselet som var en åpen anstalt.

Bastøy fengsel har en tilbakefallsprosent på 16, som gjør det til beste fengselet i Europa.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...