Reidar Nilsen skuffet over fiskere fra Øst-Finnmark
Annonse
Reidar Nilsen skuffet over fiskere fra Øst-Finnmark
Reidar Nilsen. Foto: Ole Morten Melgård

Reidar Nilsen skuffet over fiskere fra Øst-Finnmark

Den tidligere fiskarlagslederen mener kongekrabben opprinnelig var ment for alle nordnorske fiskere. Siden alle var like plaget.

Kommentar
Reidar Nilsen, tidligere fiskarlagsleder

15. november 2016 09:43

Oppdatert: 16. november 2016 10:03

Forskere med tillatelse fra Sovjet, satte på sekstitallet ut ulovlig kongekrabbe.

Fra de første kongekrabbene ble tatt på Varangerfjorden for 30-40 år sia, og fram til i dag, har krabben skapt problemer og splid, men også store inntekter.

Og i dag er det inntektene fra dette fisket som skaper de største feidene.

Garnfiske ble umulig

Først litt historikk.

Etter hvert som kongekrabben invaderte, spesielt Varangerfjorden, ble problemene for fiskerne større og større, og det ble etter hvert nesten umulig å fiske med garn. De fleste husker vel bildene med garnlenker som lå på kaiene så full av krabbe at de ikke kunne brukes mer. Tapene for fiskerne i dette området var unektelig store.

Kongekrabbeproblemene ble en stor sak for Finnmark Fiskarlag, og det samme for Troms- og Nordlandsfiskerne som hvert år bidrog til store leveranser i Øst Finnmark.
Kongekrabbens besvær ble gjenganger også i Norges Fiskarlag.

I tillegg til at fiskerne fikk store problemer med kongekrabben, ble de også pålagt av Fiskeridepartementet å kaste den på sjøen, fordi Norge gjennom den norsk-russiske fiskerikommisjonen hadde forpliktet seg til å være med på å bygge opp bestanden.

Undertegnede som var formann i Finnmark Fiskarlag, og de formenn før meg, hadde utallige møter med våre myndigheter for å finne ei løsning slik at fiskerne ikke skulle bli mer skadelidende en de allerede var blitt.

Ble ikke lyttet til

Fiskernes krav var at kongekrabben måtte forsøkes utryddet før den passerte Vardø og lettere spredte seg vestover langs kysten. Våre myndigheter hørte aldri på fiskerne, ikke minst fordi de hadde avtalen med Russland.

Mye ble sagt i debattene og møtene om kongekrabben.

Daværende fiskeridirektør Peter Gullestad hevdet at krabben ville bli en velsignelse for Finnmark, mens jeg som formann av Finnmark Fiskarlag hevdet det motsatte.
Jeg skal gladelig innrømme at han hadde rett og at jeg tok feil. Forskjellen er selvsagt at Peter Gullestad kan sitte på sitt kontor i Bergen og nyte sitt otium (vel unt), mens jeg bor i krabbeland, og fortsatt må diskutere krabbe.

Etter flere år med krabbeproblemer fikk fiskerne først i Varanger være med i et såkalt forskningsfiske noe som gjorde at de fikk betalt for problematikken.

Det ble også etter hvert nedsatt et kongekrabbeutvalg ledet av Einar Johansen. Utvalget skulle se på hvordan kongekrabbefiske kunne reguleres i et kommersielt fiske.

Skulle være ei gulrot

Etter mange høringer og behandlinger kom utvalget fram til et forslag som gjennomgående var å ivareta de aktive fiskerne. Kongekrabbetillatelse skulle være ei gulrot for aktive fiskere og en kompensasjon for de som var plaget av kongekrabben. Dette medførte at også fiskere fra Troms og Nordland fikk kvote, fordi de fisket mye i Øst-Finnmark, og var like mye plaget.

Forslaget ble godtatt av fiskerne, og selv om det ble noe utvannet etter hvert, fordi noen påsto de også ble plaget av kongekrabben under juksafiske, levde vi med ordningen.

Et av hovedmomentene i utvalgets arbeid var i tillegg at, etterhvert som krabben sprer seg vestover, skal nye fiskere komme med.

Kongekrabbeforvaltningen var hvert år tema i den norsk-russiske kommisjonen. Og fordi vi hadde felles forvaltning var størrelsen på kvoten også her tema. Russiske forskere fant alltid mer krabbe. Som medlem av kommisjonen for Norges Fiskarlag, var jeg med på å kreve at hvert land forvaltet krabben som sin egen i hver vår fiskerisone. Dette ble vedtatt.

Juks og triks

Underveis har flere blitt plaget, ikke minst på fjordene, og de har fått problemer med å fiske annen fisk. Kravet om derfor å få delta i krabbefisket økte, ikke minst fra Sametinget.

Det ble hevdet at det ikke er lett å gå med en liten sjark til andre områder for å fiske torsk, og det er vel ikke alltid like lett. Men det går an, hvert år går det relativt små sjarker til Lofoten til Sørøya og andre steder fra hele landet.

Kravet medførte etter hvert at Regjeringen Stoltenberg, med en fiskeriminister fra Finnmark, fremmet ei Stortingsmelding som, etter mitt syn, forandret krabbefiske fra å være ei gulrot for aktive og unge fiskere, til ei forvaltning der det kan jukses og trikses, og der vanlig tradisjonelt fiske ikke er så viktig, fordi krabbefiske gir stor lønnsomhet.
Det er på dette grunnlaget det er motstand mot at fiskere fra Vest-Finnmark skal få delta i det relativt lønnsomme krabbefisket i øst.

Stortingsmeldingen som ble vedtatt ga alle fiskere med båter under 11 meter rett til krabbekvote øst for 26-graden. I tillegg skal en vest om 26-graden kunne drive et utryddingsfiske for å holde bestanden i sjakk.

Det som tidligere var et viktig moment, om at etterhvert som krabben spredte seg vestover skulle nye fiskere innlemmes, var borte. Og for evig og alltid skulle fiskerne i Øst-Finnmark være forbeholdt krabbefiske.

Dette vedtaket har altså bidratt til at vi i dag har ei regulering av krabbefisket som gir grunnlag for ei storstilt triksing. Noe er rettet opp av fiskeridirektoratet, og Aspaker la inn et aktivitetskrav, mot store protester fra noen.

Kongekrabben, som har gitt pokker i alle vedtak, har gjennom alle disse årene vandret vestover og mereller mindre fyllt opp fjorder og kystområder langs hele Øst-Finnmark, videre inn i Vest-Finnmark, og er i dag godt etablert helt vest i fjordene på Sørøya.

Modige politikere

Hvor står vi så i dag?

Politikerne i Måsøy har krevd å bli innlemmet i kvotefiske av kongekrabbe øst for 26-graden. Begrunnelsen er at fiskerne rømmer kommunen til fordel for Nordkapp.
Fiskerne i Måsøy er like plaget som fiskerne i Vardø, eller Vadsø, og i tillegg har de andre plager som følge av det frie krabbefisket. Det samme gjelder kommunene vest for Måsøy.

Om det gamle vedtaket før stortingsmeldingen hadde vært gyldig ville alle i Finnmark vært med.

Jeg vil derfor berømme de politikerne som har vært så modig å fremme et forslag om at hele Finnmark må innlemmes i kvotefiske øst for 26-graden.

Jeg er derfor like skuffet over at politikerne i Øst-Finnmark i samlet flokk prøver å hindre dette, og samtidig gir uttrykk for at dette vil rasere fiskeriene. Spesielt er jeg skuffet over de som er ordførere i kystkommuner som burde vite hva fiskere fra vest har bidratt med gjennom tidene.

Svært skuffet

Det har altså blitt hevdet at å gå til der torsken befinner seg ikke er mulig med små båter. Det samme vil jeg hevde om de små i vest, det blir for langt å gå. Derfor er det ikke så mange som tar turen.

Jeg er også svært skuffet over de fiskere i øst som demonstrativt forsøker å hindre fiskerne fra Vest-Finnmark i å delta i kvotefiske fordi det blir så lite på dem. Det blir likt på alle. Det er de samme fiskerne i vest som sto last og brast med fiskerne i øst, da det bare var problemer.

Hvem har sagt at kongekrabben for all framtid er forbeholdt fiskerne i Øst-Finnmark? Og med hvilken rett?

Så vil det helt sikkert bli stilt spørsmål om hvorfor ikke fiskerne i Troms kan likestilles med fiskerne fra Vest-Finnmark. Ja, det burde de bli, men de må antagelig vente like lenge som de i Vest-Finnmark

Jeg ber derfor politikerne i Vest-Finnmark ta av partilua, og støtte deres egne fiskere i denne viktige kampen.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Annonse
 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00