Den dyre lusa
Annonse
Den dyre lusa
Ill.foto: Eivind Senneset

Den dyre lusa

Sammen med Kontali har vi i Nofima i år studert kostnadsdrivere hos våre konkurrentland for oppdrettslaks.

Kommentar
Audun Iversen, forsker ved Nofima

1. november 2016 21:36

Fra 2012 til 2015 steg de norske produksjonskostnadene med 35 %. Kort sagt er det fôr og lus som er de viktigste forklaringene. Samtidig tjener næringen penger som aldri før, og det er lett å glemme galopperende kostnader.

Men er det slik at denne kostnadsveksten er en trussel mot havbruksnæringens konkurranseevne?

Kostnadsveksten i mange av våre konkurrentland har også vært stor. Og som i Norge er fôr en veldig viktig årsak til økningen. Men de forskjellige landene har også sine litt ulike utfordringer.

Chile har gått fra å være kostnadsleder tidlig på 2000-tallet til å ha de høyeste kostnadene nå, på grunn av store utfordringer med sykdom og lus, i tillegg til at næringen etter ILA-krisen, hvor produksjonen ble redusert til en tredjedel, har måttet modernisere og investere mye.

Skottland har hatt omtrent like stor kostnadsvekst som Norge, i Skottland har lus, sykdom og dyr smolt trukket opp kostnadene. I Canada har kostnadsøkningen vært mindre, men kostnadene øker her også. Felles for både Skottland, Canada og Chile er at de ikke får like effektiv drift som Norge, både naturgitte forhold og reguleringer gjør at driften foregår i mindre enheter.

zoomForsker Audun Iversen i Nofima har forsket på kostnadsdrivere i oppdrettsbransjen. Foto: Kjersti Kvile
Forsker Audun Iversen i Nofima har forsket på kostnadsdrivere i oppdrettsbransjen. Foto: Kjersti Kvile

Lusa er altså en viktig kostnadsdriver i de fleste land som produserer laks, men selv om lusekostnadene øker i alle land, har lusekostnadene økt mest i Norge. Likevel er det slik at vi klarer å produsere laks til lavere kostnader enn de fleste, Færøyene det eneste landet som produserer billigere.

I 2015 var kostnadene etter slakting på cirka 31 norske kroner på Færøyene og cirka 31,50 i Norge. Det er en del lavere enn Canada (33,65), og mye lavere enn Skottland (37,37) og Chile (38,96).

Etter å ha holdt 12-15 foredrag det siste året, hvor lusekostnader har vært en del av temaet, slår det meg hvordan reaksjonene er litt like hver gang. ”Folk flest” er sjokkert over hvor store lusekostnadene er, mens mange oppdrettere peker på at kostnadene egentlig er større, at vi har sett bort fra en av de viktigste kostnadene, nemlig tapt tilvekst.

Og tapt tilvekst er et viktig moment, det er de siste dagene den største tilveksten kommer. 25 tapte foringsdøgn kan være forskjellen på en slaktevekt på 4 eller 5 kilo. Og det betyr mye for økonomien, for den enkelte oppdretter, i alle fall.

Om man regner denne effekten for hele næringen, derimot, blir regnestykket straks mer problematisk. Hvis man regner alt av tapte foringsdøgn som tapt produksjon, vil man fort komme til at det samlede tapet kan være på 50-100.000 tonn. Og 100.000 tonn tapt produksjon tilsvarer med dagens priser kanskje 4 milliarder i tapt dekningsbidrag.

Men dagens priser er neppe en realistisk målestokk, for hva ville priseffekten av 100.000 tonn ekstra i markedet vært? Det kunne fort ha vært 5-10 kr per kilo, eller 6-13 milliarder for 1,3 millioner tonn.

Om den tapte foringen er et tap for næringen eller ikke, er altså helt avhengig av hvordan den økte produksjonen, for eksempel 100.000 tonn, ville ha påvirket prisen.

Sannsynligheten er stor for at prisene ville blitt såpass mye lavere at den totale salgsverdien for oppdretterne ville blitt lavere.

Det er en litt ubehagelig tanke at vi kan takke lusa for de gode prisene.

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksen
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Sentralbord
55 21 33 00