Fiskeoppdrett er ikke løsningen i Afrika, mener artikkelforfatter.<br>
Illustrasjonsfoto
Fiskeoppdrett er ikke løsningen i Afrika, mener artikkelforfatter.
Illustrasjonsfoto
Fisk i kampen mot sult:

- Fiskeoppdrett i Afrika er ikke løsningen

Fiskeoppdrett i Afrika er fundamental forskjellig fra Norge. Overføring av norsk kompetanse er derfor et ytterst tvilsomt prosjekt, skriver Jeppe Kolding, Ved Universitetet i Bergen.

Leserinnlegg
Jeppe Kolding21. august 2016 13:49

Kolding er førsteamenuensis ved Institutt for biologi.

I debattinnlegget i FBFI den 15. august skriver Cato Lynghøy fra Hauge Aqua og Martha Skretteberg fra Caritas Norge at Norske aktører har mye å bidra med i utviklingen av akvakultur i sør. Forfatterne peker på at det nye bistandsprogrammet «Fisk for utvikling» vil være et positivt initiativ for å møte de globale matsikkerhetsutfordringer som utviklingsland strever med.

De argumenterer for at norsk kompetanse på akvakultur bør brukes for å oppnå effektiv bistand, spesielt i Afrika hvor det ligger «et enormt uutnyttet potensiale» for å skape nye arbeidsplasser og fø den voksende befolkning.

Dette lyder jo vel og bra, men det er store uløste utfordringer og problemer som forfatterne ikke nevner. Ganske vist skriver de at «den norske suksessoppskriften for akvakultur og fiskeoppdrett ikke uten videre kan overføres til Afrikanske land», men de utdyper ikke dette nærmere eller peker på konkrete løsningsforslag. Saken er at fiskeoppdrett i Afrika er fundamental forskjellig fra Norge, og overføring av norsk kompetanse er derfor et ytterst tvilsomt prosjekt.

Vann, fôr og vekst

Innledningsvis bør det nevnes at fiskeoppdrett i Afrika er ikke noe nytt.  Verdens matvareorganisasjon (FAO), Verdensbanken (WB) og utallige internasjonale og private hjelpeorganisasjoner har forgjeves prøvd å innføre fiskeoppdrett gjennom de siste 40-50 år (mange av dem lenge før oppdrett ble en suksess i Norge). Utallige millioner av bistandskroner har vært brukt på forskjellige metoder og forsøk i ulike land, men ingen har noensinne slått an, og alle er blitt mer eller mindre oppgitt etter donorer eller investorer har trukket seg ut.

Problemet er tre fundamentale uløste floker som til sammen hindrer at oppdrett blir økonomisk bærekraftig i forhold til vanlige fiskerier, nemlig vann, fôr og vekst. Over 99 prosent av afrikansk akvakultur er basert på ferskvannsfisk, og kun en minimal brøkdel er rettet mot marine reker og skalldyr. De tre uløste vanskeligheter er derfor:

1) Vann: Rent ferskvann i Afrika er ofte en mangelvare, og i de tradisjonelle jorddamme blir det varmt og stillestående hvilket betyr mangel på oksygen.

2) Fôr: Alle fiskearter, også såkalte herbivore som tilapia og karper, krever meget høye konsentrasjoner av protein og fett i fôret (minst ca 40%) for å vokse bra. Protein er en mangelvare i Afrika, og ingen av våre andre husdyr krever så høye konsentrasjoner av protein i føden. Fiskefôr inneholder 2-3 ganger så mye protein som andre fôrtyper, og befolkningen selv må ofte nøye seg med et kosthold som inneholder minimalt med protein (faktisk så lavt at det utgjør et alvorlig helseproblem i mange Afrikanske land). Det sir seg selv at når menneskene mangler protein, da er det ikke forsvarlig å gi det til fisk først.

3) Vekst: dårlig vannkvalitet med lavt oksygeninnhold i kombinasjon med utilstrekkelig fôrkvalitet gir ingen vekst på fisken. For de fleste oppdrettsfisk i ferskvann stagnerer tilveksten fullstendig når de når ca 30-40 gram. Ved den størrelse blir all overskytende energi blir brukt til å «puste» for å få nok oksygen til å holde seg i live. Det kan sammenlignes med at fisken løper et konstant maratonløp hvor ingen inntatt energi blir omsatt til vekst. Tilførsel av mer fôr gjør bare saken verre da bakteriell nedbrytning bare gjør vannet ennå mer oksygenfattig.

Ikke økonomisk lønnsomt

Resultatet blir, som alle de som har forsøkt seg smertelig har erfart, er at oppdrett ikke er økonomisk rentabelt til sammenligning med villfiskerier. Å produsere oppdrettsfisk i Afrika koster ca 3 dollar pr kg, mens villfanget fisk i snitt koster rundt 1 dollar per kg, og det finns fortsatt et stort uutnyttet potensiale i de ville fiskerier som langt fra er overfisket de fleste steder. Så lenge vi ikke har løst problemet med god og rikelig vannkvalitet og billige proteinkilder til fôret, vil akvakultur i Afrika ikke være verken økonomisk lønnsomt eller øke matsikkerheten.

At vi samtidig importerer store mengder av fullverdig protein til å ale opp fisk i en verden hvor protein allerede er en stor mangelvare i menneskenes kosthold er et alvorlig etisk problem. Jeg kan ikke se hvordan norsk kompetanse har forutsetninger for å løse disse utfordringer? Det ville være fint om de norske aktører kunne være litt mer konkrete på hvordan våre kunnskaper rent faktisk vil bidra til å øke matsikkerheten i sør.   

( VILKÅR )

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

Balansert forslag om lakseskatt

Leserinnlegg
18. mai 2020 16:45

Fiskeriministerens nye klær

Kommentar
18. mai 2020 14:16
FASTE SKRIBENTER
SKRIBENTER
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...