Norske oppdrettere bruker laksefôr med soya fra Brasil

Sertifiseringsordningen som er mest brukt av norske oppdrettsaktører er helt lukket uten mulighet for innsyn eller kontroll. Det mener Regnskogfondet er et stort problem.

Notis
15. juni 2016 09:24

Soyabønner i fiskefôret til oppdrettslaks kan føre til nedhugging av regnskogen i Brasil, frykter Regnskogfondet.

Onsdag forrige uke la Ewos frem sin rapport om selskapets bærekraft, som viser at miljøbevegelsen og forbrukere er bekymret for at soyabønner i fiskefôret til oppdrettslaks kan føre til nedhugging av regnskogen i Amazonas.

Det skriver dn.no.

- Bekymringene er knyttet til soya og avskoging i Amazonas, skriver Ewos, som er en av verdens største produsenter av laksefôr.

Ewos innførte nylig strengere regler for kjøp av soyaproteiner fra Brasil til laksefôret. I fjor kjøpte selskapet en fjerdedel av soyaen uten sertifikater, mens det i år kun kjøper sertifisert soya.

- For å sikre at soyaen er dyrket på en bærekraftig måte og at vår bruk av soya ikke bidrar til nedhugging av regnskogen, sier administrerende direktør, Einar Wathne, i Ewos til dn.no.

– Vi jobber sammen med miljøorganisasjonene. Vi stiller krav til at produsenten legger hensyn til bærekraft til grunn for måten de produserer soya på, sier Wathne.

- Det er en kjempeutfordring at vi ikke vet hvor soyaen er produsert. Vi vet ikke om soyaen i fôret har ført til hogst av regnskog, forurensning eller skadet urfolks områder, sier Anne Leifsdatter Grønlund, fagrådgiver på soya og seniorrådgiver i Regnskogfondet til dn.no.

Hun er kritisk til at norske oppdrettere i økende grad bruker laksefôr med soya fra Brasil.

Grønlund sier den sertifiseringsordningen som er mest brukt av norske aktører er helt lukket uten mulighet for innsyn eller kontroll, og sier til dn.no at oppdrettsnæringens bruk av soya er et stort problem.

- Det er ikke mulig for forbrukerne å finne ut hvor soyaen kommer fra, og ingen åpenhet om det i bransjen. Selv verstingbransjen palmeolje har etter hvert større åpenhet enn soyabransjen, sier Grønlund, som mener folk som kjøper oppdrettslaks bør stille noen kritiske spørsmål.

- Forbrukerne bør være bevisst på hva de spiser og kreve informasjon om hvordan maten er produsert. Har den spist soya? Er denne dyrket på avskoget regnskog? Har soyaproduksjonen fordrevet urfolk? Har sprøytemidlene forgiftet folks drikkevann?, sier Grønlund.

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge sier næringen jobber for bærekraftige ingredienser i fiskefôret gjennom den europeiske fiskefôrforeningen FEFAC.

- Vi må få volum på sertifiserte produkter opp på et nivå som gjør at markedet fungerer og at vi deretter kan stramme inn kravene. I Norge har oppdretterne et sterkt fokus på å finne nye fôringredienser som alger, tare og fiskeavskjær, så vi er ikke bekymret for at veksten vil stoppe opp, sier Ystmark.

( VILKÅR )
DEL SAKEN

Kommentarer

Kommentarfeltene er midlertidig stengt. Dette skyldes at dagens ordning er i strid med Fiskeribladets GDPR-regler.
Om GDPR

Vennlig hilsen
Øystein Hage, redaktør.

 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Fiskeribladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.