Ørjan Robersten fra LoVe Petro og Bente Kristin Lorentzen fra Folkeaksjonen Oljefritt LoVeSe står på hver sin side i oljespørsmålet, men har likevel en fin tone og stor respekt for hverandre. - Vi skal jo leve sammen også etter at en avgjørelse er tatt, sier de to. Foto: Jørn Mikael Hagen.

Lofoten ruster seg til ny oljekamp

AvJørn Mikael Hagen

- Det blir aldri «ja» til olje i Lofoten. Ingen ansvarlig regjering kan tillate det. I så fall er de fra både sans og samling.

MILJØ31. mai 2016

Leder i Vågan Fiskarlag, Leif Karlsen, har invitert FBFI på en kopp kaffe i egnebua hans i Laukvik et par mil utenfor Svolvær. Han er svært engasjert i oljedebatten som nå våkner til liv igjen foran neste års stortingsvalg, og en tydelig stemme for at Lofoten en gang for alle skal fjernes fra alle oljespekulasjoner.

- Olje finnes i store deler av verden. Men matressursene her i Lofoten er unike og må gå foran, sier han.

Oljen i Lofoten har null betydning i den store sammenhengen. Det som betyr noe er at vi har mat i flere generasjoner fremover.
Fisker Leif Karlsen.

Oljetilhengerne sier at Norge er avhengige av inntektene fra oljen i Lofoten for å forbli et velferdssamfunn i fremtiden.

- Det er bare mannskitprat. Oljen i Lofoten har null betydning i den store sammenhengen. Det som betyr noe er at vi har mat i flere generasjoner fremover, svarer Karlsen.

zoomLeder Leif Karlsen i Vågan Fiskarlag er sterkt imot at Lofoten skal utredes for olje. Her er han i egnebua si på Laukvik utenfor Svolvær. Foto: Jørn Mikael Hagen.
Leder Leif Karlsen i Vågan Fiskarlag er sterkt imot at Lofoten skal utredes for olje. Her er han i egnebua si på Laukvik utenfor Svolvær. Foto: Jørn Mikael Hagen.

Men i første omgang er det kun en konsekvensutredning det skal ta stilling til.

- Men de som bestiller konsekvensutredningen leser resultatene slik de ønsker og slik at den kommer i deres favør. De blir ikke å erkjenne at det skader fisken før den flyter med buken i været, fortsetter han engasjert.

Blir ikke trodd på
Og det er der en av de store utfordringene ligger; å overbevise motstanderne at et ja til konsekvensutredning ikke automatisk fører til petroliumsaktivitet.

Det erkjenner direktør Ørjan Robertsen i LoVe Petro.

Dersom konsekvensutredningen viser at sameksistens med fiskeri ikke lar seg gjøre, så vil heller ikke jeg ha petroliumsaktivitet i Lofoten.
Direktør Ørjan Robertsen i LoVe Petro

- En konsekvensutredning skal gi økt innsikt i sosiale, miljømessige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Dersom den viser at sameksistens med fiskeri ikke lar seg gjøre, så vil heller ikke jeg ha petroliumsaktivitet i Lofoten, sier han.

Men oljemotstanderne tror ikke på deg når du sier det slik?

- Nei, og jeg skjønner at de tenker slik. Men det er altså ærlig og oppriktig; rammer petroliumsaktivitet fiskeriet, så sier også jeg nei.

Også leder, Bente Kristin Lorentzen, fra Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja setter seg ned og tar en prat mens FBFI snakker med Robertsen.

Selv om de er «fiender» i oljedebatten er tonen dem imellom svært fin. De har en respektfull retorikk og en rørende omtale av hverandre som mang en politiker kunne tatt lærdom av.

- Vi skal jo fortsatt leve sammen etter at en avgjørelse er tatt, sier de to.

Begge opplever de at engasjementet rundt organisasjonene har avtatt den siste tiden, men er klar på at det vil ta seg betraktelig opp igjen når det nærmer seg nytt stortingsvalg, og der særlig Arbeiderpartiets standpunkt blir avgjørende.

zoomOlje i Lofoten engasjerer. Foto: Jørn Mikael Hagen.
Olje i Lofoten engasjerer. Foto: Jørn Mikael Hagen.

Større motstand i Ap?
Ved forrige landsmøte gikk Arbeiderpartiet inn for å konsekvensutrede de omstridte områdene. Men selv om flertallet sa «ja», var det flere i partiet som uttrykte sin motstand. Lorentzen tror motstanderne internt i partiet har blitt flere siden den gang.

Vi får signaler på at motstanden blir større. Flere som var usikre den gangen har nå inntatt et nei-standpunkt. 
Bente Kristin Lorentzen, fra Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

- Vi får signaler på at motstanden blir større. Flere som var usikre den gangen har nå inntatt et nei-standpunkt. I tillegg har AUF hele tiden vært tydelige motstandere og flere av de som da var AUF’ere er nå inne i Ap, sier Lorentzen.

Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja begynte først å røre på seg i 2006. Da med én aksjonsgruppe fra Lofoten og én fra Vesterålen. I 2009 slo de seg sammen, tok med seg Senja og ble en nasjonal organisasjon.

- Å ta vare på sårbar natur er ikke et lokalt ansvar. Det er et nasjonalt og internasjonalt ansvar. Utenfor Lofoten ligger verdens største kaldtvannskorall og her foregår verdens største og viktigste torskegyting. Her har det vært fiske i over tusen år. Men vi er ikke en «nei-aksjonsgruppe». Vi er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, påpeker hun.

De mobiliserer nå for å spre mer informasjon, der en del også forfattes på engelsk for sine meningsfeller utenfor landet.

- Får vi Ap på vår side er veldig, veldig mye gjort for å sikre et oljefritt Lofoten. Samtidig skal man ikke undervurdere Høyre og Fremskrittspartiet som helt sikkert blir å sanke stemmer på lave oljepriser og høy arbeidsledighet og alene kan få flertall, sier hun.

Oljevinduet lukker seg
Kampen for og mot oljeboring i Lofoten har vært et omstridt tema i over 20 år. I 1994 åpnet daværende nærings- og energiminister Jens Stoltenberg for begrenset leteboring i Nordland 6 sør for Lofoten. Men i 2001 gjorde Ap retrett. Siden har områdene vært stengt for prøveboring.

- Men jeg har aldri sett oljelobbyen så sulten som nå. Det er nok fordi de ser at motstanden vokser og at oljevinduet er i ferd med å lukke seg. Får de ikke åpnet i 2017 blir neste mulighet 2021. Imens blir miljøbevegelsene større og klimakravene strengere, og det vil nok bli stor internasjonal ståhei om Norge skulle åpne for petroliumsaktivitet i det viktige fiskeriområdet, tror hun.

Robertsen på sin side mener at sannsynligheten for utslipp er svært liten og at en konsekvensutredning vil peke på de tiltak og reguleringer som kan redusere risikoen ytterligere.

- Jeg støtter fullt ut klimakravene. Norge er sykt gode på oljevern og kravene til beredskap skal være strenge, slår han fast.

Mye av den innbitte striden knytter seg til seismikkskyting og hvorvidt den skader eller skremmer bort fisken.

Det ble skutt seismikk så makrellen hang i lause lufta. Jeg var sjokkert over hvilken effekt den hadde på fisken.
Fisker Leif Karlsen.

Seismikk skadelig?
Fisker Leif Karlsen er ikke i tvil.

- Seismikk har vi opplevd og den har nær ruinert oss. Det ble skutt så makrellen hang i lause lufta. Jeg var sjokkert over hvilken effekt den hadde på fisken. Hysa ble «steike hakke gal» og forsvant. Det samme gjorde seien, men den ser vi nå er på vei tilbake igjen. Enkelte garnfiskere var heldige da de skøyt, for fisken ble skremt til «faens» og svømte rett inn i garnene, sier han.

Lorentzen er ikke like bombastisk.

- Vi vet lite om langtidseffekten seismikkskyting har på fisken. Vi ser at flere årsklasser er borte og det er ikke nødvendigvis seismikkens skyld, men vi kan heller ikke utelukke det. Det er for lite kunnskap om temaet. Derfor må vi være føre var og stoppe skytingen før ny kunnskap eventuelt viser at den ikke tar skade, sier hun.

Robertsen holder på argumentasjonen om at seismikkskyting ikke er dokumentert å påføre skader på fisk.

- Det er ikke dokumentert negative effekter på fiskebestanden som følge av skremmeeffekten av seismikk, sier direktøren for LoVe Petro som ble stiftet i 2006.

Arrogant direktorat ødela
Robertsen understreker flere ganger at han vil trekke tilbake sitt «ja» dersom en konsekvensutredning viser at petroliumsaktivitet vil skade fisket. Han registrerer at flere fiskere i Fiskarlaget Nord (Troms og Finnmark) deler hans synspunkt, og tror Oljedirektoratet selv må påta seg mye av skylden for den omfattende motstanden fra fiskerne i Nordland Fiskarlag, som er landets største fiskarlag.

Representantene fra Oljedirektoratet gjorde oss en gedigen bjørnetjeneste gjennom sin arrogante oppførsel.
Direktør Ørjan Robertsen i LoVe Petro

- Da Oljedirektoratet var på informasjonsmøte med fiskerne her opptrådte de svært arrogant. Fiskerne kom med flere reelle problemstillinger, men alle ble avvist med at «dette har Stortinget bestemt». De ble overhodet ikke tatt på alvor, noe som selvsagt irriterte fiskerne. Etter det møtet snudde motstanden for alvor. Så representantene fra Oljedirektoratet gjorde oss en gedigen bjørnetjeneste gjennom sin arrogante oppførsel. Det er selvsagt at lokalsamfunnet skal bli med på råd dersom det skal utføres en konsekvensutredning, slik det ble gjort under Snøhvit-utbyggingen. Der ble fiskerne tatt på alvor og dermed ble det bygget tillit og troverdighet. Resultatet ser vi ved at flere av fiskerne lengst nord sier «ja», forteller Robertsen.

Et paradoks i hele oljedebatten er at tre fjerdedeler av stortingsbenken støtter en konsekvensutredning. Men Venstre og Kristelig Folkeparti fikk satt hele debatten på is. To partier som er så små at de ikke en gang har representanter fra Nordland fylke på Stortinget.

- To tredjedeler er nok til å foreta en grunnlovsendring. Flertallet på Stortinget er altså enda større, men likevel klarer to partier med minimal oppslutning å blokkere en konsekvensutredning. Det er nesten så jeg mister respekten for demokratiet, sier Robertsen som naturlig nok er svært spent på hva som kommer ut av neste års Arbeiderparti-landsmøte.

- Vår neste statsminister blir enten fra Høyre eller Ap. Men siden de to aldri blir å inngå noe politisk samarbeid, bør de tidlig klargjøre for sine potensielle samarbeidspartnere at spørsmålet om konsekvensutredning ikke skal være grunnlag for å forhandle om regjeringsmakt, råder Robertsen.

Fremtidsrettede arbeidsplasser
Et annet punkt Robertsen er svært opptatt av er at en eventuell fremtidig petroliumsaktivitet i Lofoten skal gi lokale ringvirkninger.

- Det er fullstendig avgjørende for at vi får aktivitet. Og det skal parallelt satses maksimalt på fiskeri, sier han engasjert.

- Vi må skaffe nye arbeidsplasser for å lokke den stadig synkende andelen unge voksne hjem igjen til Lofoten. Norge vil være avhengig av petrolium som energikilde i mange år. Dermed vil dette være fremtidsrettede arbeidsplasser, fortsetter han.

Fisker Leif Karlsen har derimot ingen tro på sameksistens.

- Jeg er ikke mot oljevirksomhet som sådan. Om olje og fiskeri kunne ligge side om side hadde jo det vært det beste, men det vet vi ikke går an. Allerede forsyner oppdrettsnæringa seg av plassene i fjorder og lang kysten. Oss tradisjonelle fiskere blir jo snart flatklemt. Kommer også oljen og tar plass vil fiskeriaktiviteten forsvinne. Først ryker den stedbundne flåten, deretter ryker kystfiskerne før industrien på land også blir nødt til å stenge, spår han.

Plattform under prøveboring
Har fiskerne reiselivsnæringa i ryggen?

- De huser så mange oljekonferanser at de ikke våger si noe, men jeg er sikker på hva de mener. For det er klart at turistene kommer ikke til en av verdens største naturperler for å se på en plattform. Riktignok trenger husholdninga et klosett, men man plasserer det ikke midt på stuebordet, sier han for illustrere hva han mener om oljeplattformer i Lofoten.

- Det er kun under prøveboring at det blir aktuelt med plattform, parerer Robertsen.

- Men vi kan om så designe frakteskipet som et hurtigruteskip. Det er ingen som klager på at Hurtigruta utgjør en visuell forurensing. Men bare så det er sagt; turister i Hammerfest vil se plattformen, påpeker han.

- Det blir landanlegg. Også det er inngrep i naturen, argumenterer Lorentzen.

Fisker Karlsen er livredd for hva som kan skje om et skikkelig Lofoten-uvær slår til mot et oljeanlegg.

Jeg vil se den som skal berge oljeutslipp i skikkelig vinteruvær. Da ender nok alt rett i fjæra vår.
Fisker Leif Karlsen.

- Slik kan skje selv om det sies at det ikke skal skje. Det har vi sett eksempler på andre steder i verden. I solskinn og ved blankstille hav skjer det ikke, men når det setter inn en full storm fra nordvest, hva da, spør han. – Jeg vil se den som skal berge oljeutslipp i skikkelig vinteruvær. Da ender nok alt rett i fjæra vår, sier han.

Verdens beste beredskap
For å forhindre slike scenarier som Karlsen frykter, vil nok mye ligge i NorLenses hender.

Med sin plassering på Fiskebøl i Lofoten og med utsikt rett over til Melbu og Vesterålen, samt sin verdensetterspurte kompetanse på oljevernberedskap, er det svært sannsynlig at de får en av de meste sentrale rollene ved en eventuell fremtidig petroliumsaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

zoom- Vi kan utvikle verdens beste beredskap på teknologi og kompetanse, sier daglig leder Terje Olav Hansen i NorLense. Han håper de får en sentral rolle ved en eventuell fremtidig petroliumsaktivitet i LoVeSe. - Men den må ikke gå på bekostning av fiskeriene, understreker han. Foto: Jørn Mikael Hagen.
- Vi kan utvikle verdens beste beredskap på teknologi og kompetanse, sier daglig leder Terje Olav Hansen i NorLense. Han håper de får en sentral rolle ved en eventuell fremtidig petroliumsaktivitet i LoVeSe. - Men den må ikke gå på bekostning av fiskeriene, understreker han. Foto: Jørn Mikael Hagen.

NorLense har levd av oljeindustrien siden 1975 og har i dag 52 ansatte, der to sitter i Oslo. I dag er det Terje Olav Hansen som driver selskapet, men det var hans far, som var fisker og notbøter, som startet det hele.

Han fikk en idé om å utvikle en offshorelense basert på ringnotprinsippet. Han fikk patent på lensen og resten er i dag oljevernberedskapshistorie. Kort tid etter oppstarten fikk de kontrakt med Statoil som den aller første bedriften i Nord-Norge.

Etter den ukontrollerte Bravo-utblåsningen i Nordsjøen i 1977 kom kravet om bedre beredskap. Der har NorLense bidratt til at den norske beredskapsmodellen har blitt verdenskjent og har i dag hele verden som sitt marked fra sitt ståsted på lille Fiskebøl. Her hjemme har de blant annet faste avtaler med Kystverket og Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO).

Men heller ikke hos NorLense ønsker man å utfordre fiskeriene. En konsekvensutredning er derfor nødvendig, sier Hansen.

Trenger mer kunnskap
-
Det er viktig å påpeke at et ja til konsekvensutredning ikke er det samme som et olje-ja. Sameksistensen mellom fiskeri og olje og gass må utredes og det trenges mer kunnskap på begge sider. For foreløpig ser vi at debatten går mye på følelser og lite på reell kunnskap, sier han og viser til Hammerfest som et godt eksempel.

- Der har de lykkes i å skape lokale ringvirkninger. Det er noe som Lofoten og Vesterålen også trenger og derfor trenger vi en konsekvensutredning for å innhente mer kunnskap. Men skulle den vise at petroliumsaktivitet vil gå på bekostning av fiskeri, så må vi si nei. Det er det ingen tvil om, og det er jeg sikker på at politikerne også mener, sier han.

- Samtidig er vi avhengige av tilgang på nye olje- og gassressurser dersom velferdssamfunnet nordmenn er vante med skal fortsette etter 2030. Vi sier vel at den som skal slokke lyset på norsk sokkel ikke er født enda.

Hvor sentrale aktører blir dere ved en eventuell petroliumskativitet i LoVeSe?

- Jeg håper det skal gi gode muligheter for oss. Vi har klart å bygge oss opp selv om kundene har vært sørpå. Ved aktivitet her vil beredskapskravene blir veldig strenge og vi kan utvikle verdens beste beredskap på teknologi og kompetanse, sier Hansen og legger til at dersom petroiliumsaktivitet besluttes, kan det likevel ta år før første opptak blir gjort.

Kanskje kan boring foregå fra land. Det er noe det forskes mye på og utviklingen går veldig raskt. 
Terje Olav Hansen, NorLense.

- Innen den tid vil teknologien ha utviklet seg ytterligere, og kanskje kan boring foregå fra land. Det er noe det forskes mye på og utviklingen går veldig raskt, sier han.

Ap må lukte lunta
Tilbake på egnebua til Karlsen, humrer han godt når han hører svarene fra Hansen. De to har kjent hverandre hele livet og er gode venner. De unner hverandre alt godt selv om det kan bli lange diskusjoner med høy temperatur når de møtes.

Selv har Karlsen alltid stemt på Arbeiderpartiet og til og med sittet som vararepresentant i Vågan kommunestyre. Han tror mye av partiets fremtid avgjøres av hvilket standpunkt de tar til olje i Lofoten.

- Jeg håper at de lukter lunta og ser at flertallet ikke ønsker dette. Om de ikke våkner så graver de sin egen grav. Men at vi har kommet så langt som vi har gjort og klart å holde Lofoten oljefri viser at vi har en god sak. Vi har minimalt med midler. Kun en og annen «tøvpeis» som meg som stiller opp på dugnad. Ja-siden med sine doble slipsknuter har dette som yrke og uante ressurser, samt en veltalenhet som får pressen til «å tru på han tykje». Men vi har klart å holde dem tilbake og det skal vi fortsatt klare. Nå har vi enda flere i ryggen enn før, slår han ettertrykkelig fast.

I hjemkommunen hans, Vågan, sitter i dag Eivind Holst fra Høyre i ordførersetet. Kommunens eneste by er Svolvær, som har gjennomgått en omfattende ansiktsløftning de senere årene og fremstår som en svært vakker nordnorsk småby.

Da FBFI møter Holst har han akkurat avsluttet kommunestyremøtet der de har diskutert kommunesammenslåing med Lødingen kommune lenger øst. Holst ønsker en konsekvensutredning velkommen.

Hvordan stiller Lødingen seg til spørsmålet om olje i Lofoten?

- Det er jeg usikker på. De har ikke tatt standpunkt i saken, svarer han og røper med det at olje ikke er blant de viktigste punktene som avgjør om de to kommunene skal slå seg sammen.

zoomOrdfører Eivind Holst i Vågan kommune ønsker en konsekvensutredning velkommen. Foto: Jørn Mikael Hagen.
Ordfører Eivind Holst i Vågan kommune ønsker en konsekvensutredning velkommen. Foto: Jørn Mikael Hagen.

Vågan sier ja
Men for Vågan kommune er temaet viktig, men Holst har ikke alle Lofotens øvrige ordførere i ryggen.

Røst sier nei, men ønsker likevel en oljevernbase dersom det blir aktivitet. Værøy sier nei. Det samme gjør også Moskenes, mens Flakstad vil ta stilling etter en konsekvensutredning.

Det foreligger så mange rapporter om temaet at det blir forvirrende. Derfor er en konsekvensutredning på sin plass for å få bekreftelser på det alle lurer på.
Ordfører i Vågan kommune, Eivind Holst (H).

Holst skjønner at det er vanskelig å ta et endelig standpunkt til det omstridte spørsmålet. Og at informasjonstilgangen er mildt sagt sprikende.

- Det foreligger så mange rapporter om temaet at det blir forvirrende. Derfor er en konsekvensutredning på sin plass for å få bekreftelser på det alle lurer på.

Det har blitt foreslått fredning av deler av Lofoten. Vil du akseptere det om eventuelt deler av Vågan skulle foreslås fredet?

- Det blir feil rekkefølge å tenke fredning først. Man kan ikke gi et godt svar på det spørsmålet før en konsekvensutredning er gjort, svarer Holst.

Vågan kommune vedtok i 2010 et «ja» til konsekvensutredning. Den gangen var ikke Holst ordfører og spørsmålet har ikke blitt tatt opp i det nye kommunestyret.

- Så lenge jeg er enig med vedtaket som ble gjort den gang, er det ikke et tema jeg akter å bringe opp igjen. Og slik dagens kommunestyre er satt sammen er flertallet der fremdeles. Men jeg tror nok at det blir aktuelt igjen når vi nærmer oss neste års Stortings-valg.

Hva er det som gjør at flertallet av politikerne i Vågan sier ja til konsekvensutredning?

- Den store arbeidsledigheten i oljenæringa gjør at man får et annet fokus på situasjonen. Vi trenger flere arbeidsplasser og Lofoten trenger sårt at ungdommen ikke flytter herfra. Hvor store lokale ringvirkninger en eventuell fremtidig petroliumsaktivitet vil bidra til Vågan er vanskelig å si sikkert, men estimater viser alt mellom 50 og 500 nye arbeidsplasser. Med andre ord; det trengs, avslutter han.

Et ansvar å skaffe flere arbeidsplasser
Enda lenger vestover i Lofoten, på Ramberg i Flakstad kommune, sitter ordfører Hans Fredrik Sørdal fra Arbeiderpartiet. Også han ny i ordførerstolen etter fjorårets kommunevalg.

Det må være liten tvil om at Sørdal er den ordføreren i landet med vakrest utsikt. Fra kontoret sitt kan han spasere rett ut på fantastiske Ramberg strand som flere mener er Norges vakreste sandstrand.

Dersom det noen gang blir petroliumsaktivitet i Lofoten vil man under prøveboring se plattform rett ut i havgapet.

- Konsekvensutredning er innhenting av kunnskap, og man sier ikke nei til mer kunnskap, svarer Sørdal, men understreker at det er et vanskelig spørsmål.

- Er man motstander av oljeboring i Lofoten bør også det være en avgjørelse som tas på kunnskap og ikke følelser, fortsetter han og legger til at det er miljøaspektet som er den største utfordringen.

- Samtidig er det ingen steder i verden som har så lite utslipp som på norsk sokkel, og kan vi skaffe flere nye arbeidsplasser er det et ansvar vi må ta, påpeker han.

Det er med andre mange aspekter Sørdal mener vi må ta hensyn til. For selv om miljø og fiskeri er det viktigste er også velferd og samfunnsansvar veldig viktig, mener han.

- Det er enklest å si «nei» og vanskeligst å si «ja». Sier du «ja» tilnærmer du deg mer kunnskap. Men den kunnskapen som foreligger i dag er for tynn til at vi kan bestemme noe så stort. Derfor må det innhentes mer kunnskap og det er den som skal avgjøre fremtiden, sier han engasjert.

zoomOrdfører Hans Fredrik Sørdal (Ap) i Flakstad kommune i Lofoten. Her fra en av landets vakreste sandstrender vil man kunne se plattform ute i horisonten ved eventuell prøveboring. Sørdal ønsker konsekvensutredning velkommen. Foto: Jørn Mikael Hagen.
Ordfører Hans Fredrik Sørdal (Ap) i Flakstad kommune i Lofoten. Her fra en av landets vakreste sandstrender vil man kunne se plattform ute i horisonten ved eventuell prøveboring. Sørdal ønsker konsekvensutredning velkommen. Foto: Jørn Mikael Hagen.

Skipstrafikk like stor miljøtrussel
I nasjonal målestokk er Flakstad en liten kommune med ca 1350 innbyggere, men over ti prosent av innbyggerne lever av fiske. Sørdal forstår at et stort flertall av Lofotens fiskere føler uro for arbeidsfremtidene deres dersom det en gang åpnes for konsekvensutredning i de naturskjønne omgivelsene.

Samtidig har vi en like stor miljøtrussel bare noen mil ut i havgapet her.
Ordfører i Flakstad kommune, Hans Fredrik Sørdal (Ap).

- Lofoten er unikt og engasjementet vi ser er både bra og sunt. Men samtidig har vi en like stor miljøtrussel bare noen mil ut i havgapet her, sier Sørdal og peker rett ut i Norskehavet.

- Det er en veldig tett skipstrafikk som passerer oss hele tiden. Skip som går på tungolje og frakter råolje om bord. Et uhell der er slettes ikke urealistisk, men dette er likevel noe som får like mye oppmerksomhet, sier han.

Nordland Arbeiderparti har sagt ja til konsekvensutredning. Men tidligere i år uttalte fylkesrådslederen i Nordland at deler av Lofoten burde erklæres oljefritt, og dermed var spekulasjonene i gang. Har Arbeiderpartiet snudd?

- Det ble gjort et tydelig vedtak for konsekvensutredning ved forrige landsmøte, og det blir nok et svært sentralt spørsmål også på vårt kommende landsmøte i 2017, sier han.

Men det ryktes om at motstanden internt i Ap er større nå enn ved forrige landsmøte.

- Politikken er ikke statisk. Det vil alltid være endringer. Ap er det partiet med størst medlemsmasse og dermed også det partiet med rom for flest meninger. Det som i hvert fall er høyst sannsynlig er at Ap og Høyre vil knives om den neste statsministerposten. Da er det de ulike alternativene for samarbeidskonstellasjoner som blir viktig og der småpartiene kan bli de som avgjør om det blir «ja» eller «nei», sier han.

Sørdal tar oss med på en spasertur langs stranda og til skolen som ligger like ved. Det er friminutt og flere av elevene bruker stranda som lekeområde. Før FBFI forlater vakre Flakstad kommune sier Sørdal lattermildt at oljedebatten fort kan bli en «evighetsdebatt».

- Min spådom er at du og jeg møtes her igjen om fire år til akkurat den samme samtalen, avslutter han.

( VILKÅR )

Kommentarer

Har du en mening om denne saken? Delta gjerne i debatten her i Fiskeribladet. Vi setter pris på sterke meninger, og i våre kommentarfelt skal det være høyt under taket. Vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis også respekt for andre debattanter. Vær saklig og husk at mange kan se hva du skriver. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå.
Vennlig hilsen Øystein Hage, redaktør.

Henter kommentarer Henter kommentarfelt...
 
Få nyheter rett inn i innboksenI tillegg får du: Ledige stillinger, rubrikkannonser og daglige vitser.
Fiskeribladet
Sandbrogaten 5 - 7
5003 Bergen
Org nr 911 650 924
Sentralbord
55 21 33 00
Vi benytter cookies X Lukk infoFiskeribladet AS bruker teknologi som informasjonskapsler (cookies) og annen sporingsteknologi for å analysere trender, administrere våre tjenester, spore brukeradferd og til å samle informasjon om hele vår brukerbase. Uregistrerte brukere kan skru av slik sporing i browser innstillingene på enheten de bruker ved å skru på «ingen sporing». Les hele vår cookie policy...